Møtte ungdom på flukt

Han ble imponert, både over den innsatsen som Flyktninghjelpens ansatte legger for dagen, men ikke minst over hvordan ungdom på flukt håndterer den harde hverdagen.

– Det var veldig interessant å få være med og få førstehånds inntrykk fra de forskjellige stedene, sa Kronprinsen, som har vært Flyktninghjelpens høye beskytter siden 2017.

I halvannen time møtte han ungdom på flukt og ansatte i Flyktninghjelpen. Mange av de ansatte har selv flyktningbakgrunn. Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen fungerte som reiseleder fra hovedkontoret i Oslo. 

Den engasjerte kronprinsen fikk høre hvordan koronapandemien har rammet familier på flukt, og hvordan de har fått hjelp til å håndtere en hverdag som allerede før pandemien var utfordrende og vanskelig. 

Første stopp: Kabul

Første stopp på reisen var Kabul. I utkanten av byen, som huser en befolkning på størrelse med Norge – ingen vet med sikkerhet hvor mange, har tusenvis av familier på flukt søkt beskyttelse. Her bor de i enkle telt og jordhytter uten innlagt strøm og vann. De livnærer seg som dagarbeidere eller samler papp og skrapmetall som de selger. Et fåtall av barna går på skole og helsevesenet er så godt som fraværende.

Mange har med rette vært bekymret for hvordan pandemien ville ramme disse bosettingene:

– Vi trodde mange skulle bli syke i flyktningleirene hvor folk bor så tett, sier Jan Egeland, men det har gått mye bedre enn fryktet, folk i leirene har tatt stort ansvar. De sosioøkonomiske konsekvensene har rammet hardere.

Han kommer fra Nangarhar-provinsen øst i Afghanistan, men på grunn av krigshandlinger har familien søkt tilflukt i Kabul, hvor han livnærer seg og ti andre familiemedlemmer som frukt- og grønnsakhandler.

Jahanzeb har vært på flukt det meste av sitt attenårige liv. Først flyktet familien til nabolandet Pakistan. Etter at de vendte hjem måtte familien flykte på ny på grunn av krigshandlinger. Familien har de siste seks årene bodd i en av de fattige bydelene i utkanten av hovedstaden. Jahanzeb har aldri gått på skole.

– Vi har hjulpet familien med å sette i stand det enkle husværet som huser elleve medlemmer. Vi har også satt opp et telt med bad og toalett. I tillegg har vi desinfisert familiens hus og moskeen i nabolaget. Vi har også distribuert såpe og ansiktsmasker og gitt informasjon om hvordan beboerne skal beskytte seg og hindre smittespredning, forteller Farkhunda.

Koronapandemien har allerede tatt livet av ti av Jahanzebs slektninger, inkludert et tre år gammelt barn. Nå er han redd for hva som vil skje de neste månedene.

– Jeg vet ikke hvordan vi skal overleve dersom pandemien fortsetter og samfunnet stenger ned. Jeg forsørger hele storfamilien. Dersom jeg mister inntekten, vil vi være helt avhengig av hjelp utenfra for å overleve.

Neste stopp: Irak

Konflikten mellom koalisjonsstyrker og IS førte til et historisk høyt antall fordrevne. Av de mer enn seks millioner irakerne som har flyktet siden 2014, er fortsatt 1,4 millioner internt fordrevet. Fremdeles har mer enn fire millioner behov for humanitær bistand i Irak. Covid-19 har satt ytterligere press på situasjonen, noe som blant annet har ført til enda større utfordringer med mental helse og vold mot kvinner.

Kronprinsen fikk blant annet snakke med Shadan som arbeider med å beskytte kvinner.

Hun viste frem hvordan Flyktninghjelpen jobber med å gi yrkesopplæring, arbeidstrening og nytt håp for fremtiden. Den økonomiske krisen i landet har særlig rammet ungdom. Ungdomsledigheten er på over 25 prosent.

Libanon: 1 av 4 er en flyktning

Kronprinsen møtte også Mohamad. De siste syv årene har han jobbet med å hjelpe syriske flyktninger. Han fortalte Kronprinsen om hvordan Flyktninghjelpen ivaretar flyktningenes rett til utdanning og like muligheter for alle barn og ungdom.

Anslagsvis 1,5 millioner syriske flyktninger, 28.800 palestinske flyktninger fra Syria og 175.000 palestinske flyktninger fra Libanon utgjør over en fjerdedel av Libanons samlede befolkning. Det store antallet flyktninger har ført til en stor belastning på infrastrukturen og de offentlige tjenestene, særlig nå som landet står overfor en alvorlig økonomisk krise kombinert med effektene av Covid-19. Situasjonen ble ytterligere forverret da en av tidenes største menneskeskapte eksplosjoner raserte deler av Beirut og gjorde en kvart million mennesker hjemløse. 

Raed, opprinnelig fra Jordan, snakket med Kronprinsen fra Libanon der han bistår i arbeidet etter den store eksplosjonen.

Jemen: Verdens største humanitære krise

Kronprins Haakon fikk også anledning til å snakke med hjelpearbeidere i Jemen, som i dag regnes som for å være verdens største humanitære krise. Av landets 28,5 millioner innbyggere, har over 24 millioner behov for beskyttelse og humanitær hjelp for å overleve.

Jobber og inntekt er halvert siden krigen eskalerte i 2015, og en halv million leger, lærere og andre sivile tjenestemenn har ikke mottatt lønn de siste fire årene.

I enkelte deler av det krigsherjede landet er Flyktninghjelpen den eneste internasjonale hjelpeorganisasjonen som opererer.

Lot seg imponere

Etter halvannen times innholdsrik reise til fire land med et tettpakket program, og spekket med sterke inntrykk og møter med flotte mennesker, takket Kronprinsen for turen.

Han var glad for å ha fått lov til å bli med på reisen og møte både ungdom på flukt og noen av Flyktninghjelpens unge ansatte som selv er eller har vært på flukt.

–  Det er kjempeviktig arbeid dere gjør og imponerende å se hvordan det fungerer i noen av de stedene i verden det er vanskeligst å jobbe. Dere er så bestemt på at der skal dere inn, der dere trengs mest. Det er skikkelig imponerende og fint å se.