---
title: "Seks fakta etter seks år med krig"
description: "I april 2014 brøt det ut konflikt i Øst-Ukraina. Siden har territoriet blitt delt, og et en gang integrert samfunn deles nå av en 427 kilometer lang frontlinje, den såkalte \"kontaktlinjen\". Seks år senere rystes Ukraina fortsatt av den væpnede konflikten i den østlige delen av landet. Til tross for flere forsøk på å sikre en slutt på volden de seneste årene, fortsetter krisen å påvirke 5,2 millioner mennesker.\nHer er seks ting du bør vite om situasjonen i Ukraina."
url: "https://www.flyktninghjelpen.no/perspektiv/2020/seks-fakta-etter-seks-ar-med-krig"
language: "no"
published: "2020-04-14T08:47:07Z"
modified: "2020-04-14T08:47:07Z"
---

![The protracted crisis in the Donbas region of Ukraine is well into its sixth year. The contact line continues to separate Government controlled area (GCA) and Non-Government controlled area (NGCA) of Donetsk and Luhansk regions. This separation isolates much of the population in GCA from important services and livelihood providers in urban centres in NGCA. Along the 427-kilometre contact line, there are five open exit-entry checkpoints (EECP) in Hnutove, Novotroitske, Marinka, Maiorsk and Stanytsia Luhanska, where internally displaced and conflict-affected people cross to visit relatives, buy food and other goods, receive social payments and check on their property. Since the opening of these EECPs, the number of people crossing the contact line continues to grow. Every month, there are about 1,3 million people recorded crossing through all five of the EECPs. Long queues and correspondingly, long waiting times at checkpoints continue to be reported. During their journey to cross the contact line, very often people face difficult weather conditions and slow processing times. These civilians who cross the contact line have limited access to basic services such as drinking water, latrines, weather shelters, heating, and medical care. Photo: Dmytro Tielushkin/The Norwegian Refugee Council (NRC)](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/ukraine/six-facts-after-six-years/02-kppv-bridge_19-08-16_10-58-29.jpg)

Ukraina

# Seks fakta etter seks år med krig

Av: Violetta Shemet Publisert 14. apr. 2020

[Ukraina](https://www.flyktninghjelpen.no/tema?categoryId=115) [Internt fordrevne](https://www.flyktninghjelpen.no/tema?categoryId=156)

En skadet bro er erstattet med trekonstruksjoner ved Stanytsia Luhansk sjekkpunkt. Det har gjort det mulig for folk å krysse den såkalte “kontaktlinjen” i nesten seks år. Foto: Dmytro Tielushkin / Flyktninghjelpen

Denne saken ble første gang publisert for mer enn 6 år siden

I april 2014 brøt det ut konflikt i Øst-Ukraina. Siden har territoriet blitt delt, og et en gang integrert samfunn deles nå av en 427 kilometer lang frontlinje, den såkalte "kontaktlinjen". Seks år senere rystes Ukraina fortsatt av den væpnede konflikten i den østlige delen av landet. Til tross for flere forsøk på å sikre en slutt på volden de seneste årene, fortsetter krisen å påvirke 5,2 millioner mennesker. Her er seks ting du bør vite om situasjonen i Ukraina.

**1. Mer enn 1,4 millioner mennesker i landet er registrert som internt fordrevne**

Når en fluktkrise varer i seks år, er utsiktene for de fordrevne til å integrere seg i lokalsamfunn eller å oppnå varige løsninger fortsatt usikre. Med ressurser som er strukket til det ytterste, møtes mange familier på flukt fremdeles med diskriminering, og de opplever utfordringer med å finne bolig og få tilgang til tjenester, samt sikre seg stabilt arbeid.

![In the Kurakhove bosenter for internt fordrevne mennesker. Nadiia (54) og Heorhii (61) viser bilder av de ødelagte hjemmene deres. Foto: Dmytro Tielushkin/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/ukraine/six-facts-after-six-years/01.3_kurakhove-collective-centre_19-08-14_08-42-31.jpg)

**2. Over 3.000 mennesker har blitt drept og mer enn 7.000 har blitt skadet siden starten av konflikten**

Konflikten har hatt en enorm påvirkning på sivile liv. Daglige granatangrep og landminer påvirker både den fysiske og den psykiske helsen. Samfunnskritisk infrastruktur er også under angrep, og millioner står i fare for å miste tilgang til vann, helsehjelp, utdanning og oppvarming.

Over 55.000 boliger på begge sider av “kontaktlinjen” har blitt ødelagt, i tillegg til skoler, sykehus og vannfasiliteter.

Faren som landminene utgjør hindrer folk i å jobbe på gårdene sine og i å hente ved. Siden konflikten brøt ut i 2014, har over 1.000 mennesker blitt drept av landminer eller andre eksplosiver.

![Volodymyr Blyzniuk (52) fra byen Zhovanka ved frontlinjen har tatt vare på et dusin kuler som skadet bilen og kona hans, Anzhela. Foto: Natalia Patlatiuk/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/ukraine/six-facts-after-six-years/img_5054_heic.jpg)

**3. Hver eneste måned krysser over en million mennesker kontaktlinjen, tross dødelige farer som granater, landminer og andre eksplosiver**

Sivile må krysse kontaktlinjen gjennom fem sjekkpunkter som betjener regionene Donetsk og Luhansk. De krysser kontaktlinjen for å besøke familie, handle på markedet, se til eiendommene sine og skaffe seg nødvendige dokumenter og få tilgang til livsviktige statlige tjenester. De fleste av dem er over 60 år gamle og krysser for å få utbetalt pensjonen sin, som er deres eneste inntektskilde.

Ved sjekkpunktene står de i kø i timevis, selv på iskalde vinterdager eller i den stekende sommersola. Selv om det har skjedd forbedringer, har over 90 mennesker dødd som følge av helsekomplikasjoner ved sjekkpunktene bare de siste to årene. Tross innsatsen fra både myndighetene og hjelpeorganisasjoner, mangler sjekkpunktene fortsatt grunnleggende tjenester som hygienefasiliteter, drikkevann og førstehjelpsutstyr.

![Stanytsia Luhanska-sjekkpuktet. Hver dag krysser tusenvis av mennesker kontaktlinjen for å besøke familie, kjøpe mat og andre varer, motta pensjon og andre statlige utbetalinger, og for å sjekke hvordan det står til med eiendommene sine. Foto: Dmytro Tielushkin/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/ukraine/six-facts-after-six-years/02-kppv-bridge_19-08-16_11-26-05.jpg)

**4. Over 530.000 mangler nok mat, og rundt 480.000 trenger støtte til levebrød**

Den langvarige krisen har strukket befolkningens ressurser til bristepunktet. Stigende priser og en reduksjon i industriell produksjon, kombinert med høy arbeidsledighet, har påvirket folks evne til å fø seg og sine. Mange i Øst-Ukraina er tvunget til å ta et umulig valg: skal de kjøpe mat, kjøpe medisiner eller skal de sende barna på skolen?

Svekkede sosialsystemer, lite tilgang til markeder og suspensjonen av sosiale ytelser har hatt en enorm påvirkning på de mest utsatte, som eldre mennesker, aleneforsørgere og personer med nedsatt funksjonsevne.

![Hver vinter strever Tetiana Asmanova (30), som er drevet på flukt innad i Ukraina, for å sørge for varme og mat til den store familien sin. Foto: Violetta Shemet/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/ukraine/six-facts-after-six-years/dscn8018.jpg)

**5. Tilgang til rettigheter er en utfordring for den konfliktrammede befolkningen**

Nesten 700.000 pensjonister mottar ikke pensjonen sin på grunn av restriktive retningslinjer som knytter utbetaling av pensjon til kravet om å registrere seg som internt fordrevet person.

Over 50 prosent av barn født etter 2014 i regionene Donetsk og Luhansk, som foreløpig ikke er under kontroll av ukrainske myndigheter, har ikke fødselsattest utstedt av ukrainske myndigheter, noe som betyr at de ikke har tilgang til utdanning eller helsetjenester og risikerer å bli statsløse.

Formell bekreftelse av dødsfall i disse områdene er fortsatt vanskelig å få, noe som fører til utfordringer knyttet til arv og eiendomsrett.

![Oleksandra Belotserkovets (86) fra Marinka bor alene i et lite rom på Kurakhove-senteret for internt fordrevne. Foto: Dmytro Tielushkin/Flyktninghjelpen ](https://www.flyktninghjelpen.no/globalassets/images/countries/ukraine/six-facts-after-six-years/01.2_kurakhove-collective-centre_19-08-14_imgp9685.jpg)

**6. Den humanitære responsen er underfinansiert**

Til tross for effektene av den pågående krisen, har den humanitære responsen vært hemmet som følge av mangel på finansiering.

Hjelpearbeideres evne til å møte behovene til den berørte befolkningen avhenger av finansieringsnivået. Ukraina ble rangert som nummer fem på [Flyktninghjelpens liste over verdens mest neglisjerte fluktkriser](https://www.flyktninghjelpen.no/shorthand/fr/verdens-ti-mest-neglisjerte-fluktkriser/index.html) i 2019. I 2018 var den humanitære responsplanen bare 37 prosent finansiert, noe som gjorde den til en av de mest underfinansierte appellene. Til tross for en liten økning i 2019, har finansieringen holdt seg lav, noe som begrenser responsen.

Hjelpeorganisasjoner når drøyt én million mennesker årlig – bare halvparten av de som trenger nødhjelp – på grunn av begrensede ressurser og manglende tilgang.

\*\*\*

Flyktninghjelpen har jobbet i Ukraina siden 2014. Vi hjelper konfliktrammede mennesker med å reparere sine ødelagte eller ødelagte hus og til å bli selvforsynte gjennom næringsstipend, profesjonell opplæring og utviklingsprosjekter. Vi tilbyr også juridiske tjenester som gjør at fordrevne og andre berørte kan utøve sine rettigheter.

Siden vi startet opp arbeidet vårt i Ukraina har vi klart å hjelpe over 159.000 mennesker.

**[Les mer om arbeidet vårt i Ukraina her.](https://www.flyktninghjelpen.no/herjobbervi/europa/flyktninghjelpen-i-ukraina)**