Ett år etter: Slik gir vi nødhjelp i en pandemi
Da koronapandemien slo til for fullt i mars 2020, truet den en hel verden. De som stod overfor den største trusselen var flyktninger og internt fordrevne. Mennesker som fra før av slet med å skaffe seg tak over hodet, rent vann, mat, arbeid, utdanning, medisiner og legehjelp. Nå hadde de fått nok en krise å hanskes med.
En rapport fra Flyktninghjelpen i september 2020 viste at tre av fire mennesker på flukt hadde mistet inntekt siden starten av pandemien. Den kraftige økonomiske nedgangen hadde også tvunget mange inn i en situasjon preget av sult, hjemløshet og utdanningskrise.
Men pandemien truet også hjelpeorganisasjonene. – Hvordan skulle vi nå klare å fortsette arbeidet med å gi livsviktig hjelp til millioner av mennesker på flukt?
– I slutten av mars 2020 var det flere hjelpeorganisasjoner som trakk internasjonal stab ut av mange land. Men vi klarte stort sett å beholde lederteamene våre på bakken og våre lokalt ansatte gjorde og fortsetter å gjøre en fantastisk jobb. Det klarte vi fordi vi har lang erfaring i å gi hjelp til mennesker som oppholder seg i vanskelig tilgjengelige områder, sier Marit Glad som leder Flyktninghjelpens programavdeling.
Les mer her om hvordan vi klarte å holde hjulene i gang og mobilisere til kamp mot pandemien.
Slik hjelper vi mennesker på flukt under korona-pandemien:
#1: Sikrer tilgang til rent vann
I denne leiren utenfor provinshovedstaden Herat i Afghanistan sørger vi for at over 10.000 mennesker som har flyktet fra tørke og krigshandlinger får tilgang til rent vann.
Gode hygienerutiner, som håndvask, er blant de mest effektive måtene å forhindre at virus sprer seg. Flyktninghjelpen jobber derfor iherdig med å sikre vannforsyningen og muligheten til god håndhygiene i flyktningleirer og skoler.
#2: Distribuerer såpe
I Iran, som huser tusenvis av afghanske flyktninger og er samtidig det landet i Midtøsten som er hardest rammet av koronaviruset, har vi distribuert såpe og hygieneartikler til tusenvis av afghanske flyktninger.
Mange flyktninger og internt fordrevne lever i fattigdom og sliter med å dekke de mest grunnleggende behovene. Noen steder har også krisen ført til sterk prisstigning. Mange av de mest sårbare familiene har derfor ikke råd til å kjøpe såpe og vaskemidler.
#3: Gir informasjon
I Nigeria distribuerer vi informasjonsmateriell og gjennomfører kampanjer for at befolkningen best mulig skal beskytte seg og hindre smittespredning.
I flere land samarbeider Flyktninghjelpen med nasjonale helsemyndigheter for å spre informasjon om hvordan man kan forhindre at viruset spres. I enkelte land går Flyktninghjelpen fra dør til dør og gir informasjon og kunnskap om hvordan de skal beskytte seg selv og hindre spredning av viruset.
#4: Gir utdanning og psykososial hjelp
I flyktningleiren Zaatari i Jordan gir vi lærere, foreldre og barn støtte til hjemmeundervisning blant annet via en egen app. Vi har også opprettet en nødtelefon for barn og foreldre, slik at de kan få hjelp til å håndtere usikkerhet og stress i en svært vanskelig situasjon.
For barn på flukt er skolen et sted som gir beskyttelse og hvor barna kan bearbeide traumer og oppleve et snev av normalitet. Hjemmearenaen er ofte preget av at man bor trangt og liten mulighet til lek og fritidsaktiviteter. Når pandemien fører til stengte skoler, rammes barna ekstra hard.
En undersøkelse utført av Flyktninghjelpen viser at frykt for koronaviruset har ført til en alarmerende økning av stressnivå hos barn som er på flukt i Midtøsten.
Les mer om hvordan pandemien rammer barn.
#5: Gir penger og matvarehjelp
Flyktninghjelpens medarbeidere går fra dør til dør i byen Cali i Colombia for å hjelpe de mest sårbare familiene, inkludert flyktninger fra nabolandet Venezuela, med mat og det aller mest nødvendige.
Mange flyktninger og internt fordrevne har begrensede muligheter til lønnet arbeid, og koronakrisen har gjort situasjonen enda vanskeligere. Flyktninghjelpen gir derfor penger og matvarehjelp til de mest sårbare.
Les også om koronakrisens glemte ofre.
#6: Rehabiliterer helsebygg
I Aleppo i Syria har vi rehabilitert et helsesenter som skal kunne ta imot pasienter som er smittet av koronaviruset.
Millioner av flyktninger og internt fordrevne bor i krigsherjede land med begrenset tilgang til medisiner og helsetilbud. Store deler av infrastrukturen er ødelagt og mange sykehus og helsesenter er ødelagt av krigshandlinger. Vi bistår derfor myndighetene med å rehabilitere helsebygg.
#7: Hindrer spredning i flyktningleirer
I samarbeid med FNs organisasjon for flyktninger (UNHCR) bygger Flyktninghjelpen karanteneboliger for syriske flyktninger i Azraq-leiren i Jordan.
Her vil familiemedlemmer som har vært utenfor leiren kunne bo i 14 dager for å redusere faren for å smitte andre i leiren.
Faren for smittespredning er stor i flyktningleirer hvor mennesker bor tett i tett og uten mulighet til sosial distanse.
#8: Sender ut eksperter
I løpet av våren 2020 var rundt 90 prosent av de utsendte ekspertene i NORCAP, Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, involvert i Covid-19-responsen.
NORCAPs eksperter bidro blant annet til å styrke smittevernstiltak i utdanningssektoren, fjernundervisning og metoder for å forebygge og behandle vold og overgrep. I Mali, der behovet for fjernundervisning allerede er stort grunnet krigshandlinger og sosial uro, fikk 11.000 barn utdelt solcelledrevne radioer slikt at de kunne fortsette skolegangen ved å følge undervisningen hjemmefra.
Global statistikk viser at omfanget av vold i hjemmet har økt i forbindelse med koronatiltak. Sammen med ulike FN-organisasjoner bidro NORCAP-eksperter til at planer for å redusere kjønnsbasert vold ble inkludert i den globale, humanitære Covid-19-responsplanen.
#9: Fortsetter å gi livsviktig hjelp
Flyktninghjelpen deler ut såpe og andre nødhjelpsartikler til internt fordrevne i Kamerun. Vi fortsetter hjelpearbeidet, men må ta visse forhåndsregler, som for eksempel god håndhygiene og sosial distanse.
De humanitære behovene blir ikke mindre med koronakrisen. Takket være våre støttespillere og 15.000 dedikerte medarbeidere i 30 land klarer vi å fortsette arbeidet med å gi livsviktig hjelp: opprette og drifte flyktningleirer, vann og bedre sanitære forhold, husly, utdanning, matsikkerhet og vi gir informasjon, juridisk rådgiving og fri rettshjelp.
Hverdagen er blitt mer krevende både for oss og de vi skal hjelpe. Deler av arbeidet utføres nå blant annet med bruk av telefon, internett og digitale plattformer.