Rekordjulehandel kan snus til gode gjerninger
Fyrstikkesken befinner seg stort sett i alle norske julehjem, og har bidratt til å tenne på utallige advents- og julelys opp gjennom årene.
Men det mange kanskje ikke vet, er at Direktør Fritz Heinrich Frølich ved Bryn & Halden Tændstikfabrikker opprettet Blinde barns fyrstikker allerede i 1922, og enda går en del av overskuddet til å hjelpe andre.
Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
Siden starten har Hjelpestikkeforbundet delt ut over 50 millioner kroner til veldedige formål.
Så: Hva med å roe ned juleshoppingen litt, gjøre det enklere for deg selv, og heller følge den norske tradisjonen videre med å gi en eller flere gaver som hjelper mennesker i nød?
Nye shoppingrekorder
Hvert eneste år setter nordmenn ny rekord i penger brukt på julehandel. I år ventes det at vi vil handle for svimlende 122 milliarder kroner. Hver og en av oss vil handle for 12.070 kroner i desember, og over halvparten av dette går til julegaver.
Med unntak av fjoråret, da nordmenn på grunn av pandemien la igjen ekstra mye penger hos varehandelen, er årets beløp det høyeste som noensinne er registrert, og 12 prosent mer enn det vi brukte i 2019. Men det er jo ikke alle gavene som er like nyttige.
En brekende vinner
Symbolske gaver, eller "Gaver med mening" som de heter her i Flyktninghjelpen, er stadig en vinner under juletreet. Under fjorårets julekampanje ble det kjøpt slike gaver for cirka 1,2 millioner kroner hos Flyktninghjelpen.
Konseptet Gaver med mening ble lansert i 2006, og nordmenn kunne for første gang kjøpe et gavekort på en geit til en familie på flukt. Du kan fortsatt kjøpe en geit, og over 400 slike gavekort ble kjøpt i fjor. Geiter er en viktig støtte til familier som har måttet forlate alt. Med geiter i hus kan de få mat og tjene til livets opphold, og etter hvert forsørge seg selv.
Interessen var enorm de første årene etter at slike gaver ble lansert, og fortsatte å vokse. I 2013 sa en av tre at de vurderte å legge en alternativ gave under juletreet det året. Salget av slike gaver forholdt seg stabilt, og mange sier ennå at de kunne tenke seg å gi eller motta en slik gave til jul.
Da Flyktninghjelpen var ute i Oslos gater for å måle tempen på årets julehandel møtte vi flere som kunne tenke seg å gi en gave med mening til jul i år. Liv Elin Hjelmeland er en av dem.
Det er mange av de gavene som kjøpes som kanskje ikke er helt nødvendige. Så i stedet for å kjøpe noe som legges bak i skapet så har vi valgt å gjøre det litt annerledes. (…) Jeg har selv mottatt [gaver med mening], men det er ikke ofte! Jeg håper nå at det blir mer av det.Liv Elin Hjelmeland
Gi en julegave som redder liv.
Din gave kan redde liv
I fjor ble det blant annet kjøpt 461 hjem til jul hos Flyktninghjelpen, og 279 varmeovner. Blant dem som fikk hjelp var syv år gamle Amina og familien hennes. Da Flyktninghjelpen først møtte henne, hadde hun bodd under en plastduk i fire år, og gikk barbeint på den kalde bakken. Hun skalv av kulde.
Takket være støtten fra givere kunne teltet byttes ut med et hus. Familien fikk også en varmeovn og varme vinterklær, og Amina og familien hennes kunne endelig holde varmen.
Julegavene vi kvitter oss med
I takt med at julehøytiden stadig setter nye rekorder i forbruk, befinner dessverre flere og flere av gavene som på julaften ligger under landets juletrær, seg i søpla eller på finn.no i løpet av romjulen eller nyåret. I et nylig intervju med NRK kunne driftsleder Vainy Brustad på Haraldrud gjenbruksstasjon fortelle at til og med gaver som aldri er åpnet finner veien til søppeldynga.
I romjulen kommer det inn julepresanger - ferdig innpakket og med sløyfe på - som blir kastet. Det er en tragedie.Vainy Brustad
Men mange ønsker å unngå dette. Oppmerksomheten omkring klimakrisen de senere årene gjør at mange ønsker å gjøre miljøvennlige valg når de handler julegaver. I tillegg ønsker mange å gi gaver som kan glede flere enn den de gir gaven til, og at gaven skal komme til nytte.
En pakke med varme klær kan bety forskjellen på liv og død for et barn som fryser.
Og julen er barnas tid.
.jpg?width=768&height=513)
122 milliarder. Over 12.000 kroner per person.
En brøkdel av dette kan gi deg en gave til naboen, god samvittighet, og et barn et pledd å varme seg under når vinterkulda biter.
Gi en julegave som redder liv.
Kilder: Virke, e24, NHO, Store norske leksikon, Bistandsaktuelt, NRK