70,8 millioner på flukt

Disse krisene drev flest mennesker på flukt i 2018

Fiskeren Suleiman (45) og barnebarnet Retag (3) er internt fordrevet i byen Aden sør i Jemen. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen.

Fiskeren Suleiman (45) og barnebarnet Retag (3) er internt fordrevet i byen Aden sør i Jemen. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen.

70,754,326

millioner mennesker var på flukt fra forfølgelse, vold og væpnet konflikt ved inngangen til 2019. Dette er 2,3 millioner flere enn året før. Det er sjuende år på rad at antallet mennesker på flukt stiger.



Her kan du lære mer om krisene som driver mennesker på flukt verden over. 

Tallene er dramatiske og de høyeste som noen gang har blitt registrert. Den uavbrutte negative utviklingen over så lang tid er også et nederlag for det internasjonale samfunnet. Bare i løpet av 2018 ble 10,8 millioner mennesker drevet på flukt i eget land på grunn av menneskeskapte konflikter og menneskerettighetsbrudd. Manglede politisk vilje og utilstrekkelig diplomati har kastet millioner av mennesker ut av sine hjem og til en høyst usikker fremtid. De mangler mat, vann, undervisning og ikke minst beskyttelse.

I tillegg har gapet mellom behov og bevilgninger til nødhjelp økt. De siste fem årene har rundt 60 prosent av de humanitære appellene blitt finansiert. I perioden 2007-2009 var tallet 72 prosent. I stedet for at politikere og det internasjonale samfunnet virkelig trår til når problemene vokser, ser vi det motsatte.

I tillegg har gapet mellom behov og bevilgninger til nødhjelp økt. De siste fem årene har rundt 60 prosent av de humanitære appellene blitt finansiert.

I perioden 2007-2009 var tallet 72 prosent. I stedet for at politikere og det internasjonale samfunnet virkelig trår til når problemene vokser, ser vi det motsatte.


Ulikhet skaper konflikter

Ulikhet og marginalisering er viktige faktorer som utløser konflikter. Dette er et globalt fenomen som gjør seg gjeldende i så ulike geografiske områder som Myanmar, Afghanistan, store deler av Midtøsten, Sahelbeltet i Afrika og Colombia. Det er spesielt illevarslende når ulikheten går etter etniske og religiøse skillelinjer, og myndighetene ikke har politisk vilje eller er ute av stand til å gjøre noe med situasjonen før voldshandlinger bryter ut. Denne type konflikter, der en hel gruppe defineres som fiende, rammer sivilbefolkningen spesielt hardt. Drivkrefter bak organisert vold kan være både opprørsgrupper, kriminelle gjenger eller eliter som tyr til vold for å fremme sine egne interesser.

Annenhver flyktning er barn  

Over halvparten av verdens flyktninger og fordrevne er barn. Dagens væpnede konflikter, som i økende grad rammer byer og tettbygde strøk, gjør barn spesielt sårbare. Mange steder, for eksempel i Syria og Jemen, ser vi at skoler og sykehus er mål for angrep. Barn får hverken utdanning, nok mat eller helsehjelp. 

Et helt liv på flukt

Flere konflikter vedvarer ikke bare i årevis, men i flere tiår. Palestinere som var barn på 1960-tallet har nå blitt besteforeldre, og deres familier er fremdeles på flukt. Faren med de langvarige konfliktene er at de blir ansett som «normaltilstanden» i et land, noe som igjen lett fører til givertretthet og dermed mindre penger til hjelpearbeidet. 

Sett i et globalt perspektiv har det vært utviklingen i Afrika sør for Sahara og Midtøsten som har gitt størst grunn til bekymring de siste årene. I områder sør for Sahara ble 7,4 millioner mennesker drevet på flukt i eget land på grunn av konflikt og vold i 2018. I 2017 var tilsvarende tall 5,5 millioner. 670.000 afrikanere flyktet til andre land i 2018.

– Hvis lidelsen tar slutt, vil jeg si takk Gud til de menneskene som hjalp meg, sier Marie Bukumba (70) fra DR Kongo. Foto: Aléxis Huguet / Flyktninghjelpen.

Afrika neglisjert

Det har vært et klart mønster de siste årene at afrikanske fluktkriser dominerer Flyktninghjelpens neglisjertliste. Sju av ti land, og de fire første på årets liste, er afrikanske. 

En årsak er at langvarige konflikter som i Den demokratiske republikken Kongo, Den sentralafrikanske republikk og Mali fortsetter. Men samtidig har flere nye lokale konflikter i land som Kamerun og Etiopia kommet til. Den demokratiske republikken Kongo toppet Flyktninghjelpens liste over verdens ti mest neglisjerte kriser i 2018, og er nummer to på årets liste.

Da Etiopia og Eritrea undertegnet en fredsavtale i juli 2018, steg håpet om en positiv utvikling på hele Afrikas horn, en av Afrikas mest konfliktfylte regioner. Grensekrigen mellom de to landene startet i 1998 og kostet minst 80.000 mennesker livet. Det kan synes som et paradoks at til tross for mange positive politiske endringer i Etiopia og inngåelse av fredsavtale med Eritrea, hadde landet verdens høyeste antall nye internt fordrevne i fjor. Hele 2,9 millioner ble fordrevet fra sine hjem bare i 2018. Lokale og etniske konflikter har spredt seg til nye områder. En viktig faktor er tørke som har økt konkurransen om jord og knappe ressurser. Etiopia huser også nesten én million flyktninger, de fleste fra naboland som Eritrea, Somalia og Sør-Sudan.

Krise i Sahel

I Sahel-beltet som strekker seg tvers over det afrikanske kontinentet sør for Sahara, er millioner av mennesker på flukt i noen av verdens fattigste og mest sårbare stater. Dette fører ikke bare til enorme humanitære kriser, men hindrer utvikling i store deler av regionen. EU og det internasjonale samfunnet har i stor grad vært fokusert på sikkerhetstiltak for å stanse migrasjonsstrømmen til Europa uten i tilstrekkelig grad å bidra med midler for å fylle de enorme humanitære behovene. I 2018 ble kun 58 prosent av FNs nødhjelpsappell for regionen finansiert. Dette betyr at mange med store behov ikke fikk tilstrekkelig hjelp, mens andre ikke fikk hjelp i det hele tatt.

Flyktninghjelpen har gitt Shubo Bekso (45) og ektemanen Ayele hjelp til å bygge opp igjen huset deres. De ble tvunget på flukt fra konflikt og vold i hjemlandet Etiopia i 2018. Foto: Nashon Tado / Flyktninghjelpen.

Konfliktene i Nigeria og Mali sprer seg

Konflikten i Mali, som brøt ut i 2012, har store ringvirkninger for flere land i Sahel-regionen. Sikkerhetssituasjonen i landet forverret seg ytterligere i 2018 og antallet mennesker drevet på flukt ble mer enn tredoblet sammenliknet med året før. Volden har spredt seg fra nord til mer sentrale deler av landet. Bare fra januar og til mai 2019 ble 133.000 mennesker fordrevet fra sine hjem på grunn av vold og militære operasjoner. Det er stor fare for at konflikten forsterkes ytterligere i 2019. Den har også store negative humanitære og sikkerhetsmessige konsekvenser for nabolandet Burkina Faso. 

Den væpnede konflikten i Nordøst-Nigeria fortsetter å påvirke alle landene rundt Tsjadsjøen. Angrep fra den nigerianske opprørsgruppen Boko Haram har rammet både Niger, Tsjad og Kamerun og det er stor frykt for at volden i regionen vil spre seg til nye områder.

Økende vold i Kamerun

I 2018 økte volden og den politiske uroen dramatisk i de engelskspråklige provinsene i Kamerun. Demonstrasjoner og protester mot myndighetene i 2016 førte til sammenstøt og senere til væpnet konflikt. Rundt en halv million mennesker er nå fordrevet fra sine hjem i de engelskspråklige provinsene i Kamerun, og 250.000 er internt fordrevet helt nord i landet der også 79.000 nigerianske flyktninger oppholder seg. I tillegg har over 250.000 flyktninger fra Den sentralafrikanske republikk oppholdt seg i Kamerun siden 2014.

Rufas Bida Mukain (14) går på Jejira grunnskole i Yei i Sør-Sudan. Skolen underviser barn som har blitt drevet på flukt av konflikten i landet, og som har kommet til Yei i søken etter trygghet. Flyktninghjelpen har bygget skolen og driver utdanningsprogrammet med støtte fra ECHO. Foto: Tiril Skarstein / Flyktninghjelpen

Usikkerhet preger
Den sentralafrikanske republikk
og Sør-Sudan


Den sentralafrikanske republikk var i 2018 verdens tredje verste humanitære krise, etter Jemen og Syria, målt i andelen av befolkningen som er avhengig av nødhjelp. En av fire innbyggere er på flukt. I fjor bidro giverland med mindre enn halvparten av midlene som var nødvendig for å møte de humanitære behovene i landet. Regjeringen undertegnet en fredsavtale med 14 opprørsgrupper i landet i februar 2019. Fredsavtalen er den sjuende i rekken siden 2012. 

I Sør-Sudan var 1,9 millioner mennesker på flukt inne i landet ved inngangen til 2019. 2,3 millioner flyktninger fra Sør-Sudan befant seg i nabolandene. Partene i konflikten signerte en fredsavtale i september 2018, men har ikke klart å danne en overgangsregjering. Selv om kamphandlingene er redusert, fortsetter volden flere steder i landet. I mellomtiden forverres den humanitære situasjonen. Hjelpearbeidet er kritisk underfinansiert, og millioner av mennesker står overfor en voksende sultkrise.

Fare for langvarig krig i Libya

I Nord-Afrika forverret situasjonen i Libya seg kraftig i 2018. Minst 70.000 ble drevet fra sine hjem på grunn av vold og konflikt det året. Dette er over dobbelt så mange som året før. Kamphandlinger i og rundt byer har ødelagt infrastruktur og tilgang til basistjenester. Våren 2019 er det nye kamper i hovedstaden Tripoli.

Et bilde av en bosetning for intern fordrevne i Dollow i Somalia, tatt fra et vanntårn. Foto: Christian Jepsen / Flyktninghjelpen

Konflikt og tørke i Somalia

Den humanitære krisen i Somalia strekker seg over flere tiår. Kombinasjonen av konflikt og tørke driver fremdeles hundretusenvis av mennesker på flukt hvert år. Over 578.000 mennesker flyktet innad i Somalia som et resultat av konflikt og usikkerhet i fjor. Dette er en økning på 50 prosent sammenlignet med 2017. Bare i løpet av de første tre månedene i 2019 flyktet mer enn 137.000 mennesker på grunn av konflikt eller tørke, ifølge FN. Som i flere andre humanitære kriser i Afrika, har redusert støtte til hjelpearbeidet i Somalia ført til kutt i grunnleggende hjelp som mat, vann, helse og utdanning til mennesker på flukt.

Mindre støtte til afrikanske vertsland

I Øst-Afrika ble støtten til hjelpearbeidet i viktige vertsland for flyktninger som Uganda, Kenya og Tanzania kuttet kraftig i 2018. Tanzania huser 318.000 flyktninger, i hovedsak fra DR Kongo og Burundi. Kun 27 prosent av nødhjelpsappellen for 2018 ble dekket. Rike land, som selv fører en stadig mer restriktiv flyktningpolitikk, støtter i mindre grad de landene som fremdeles tar imot et stort antall mennesker på flukt. De østafrikanske landene huser rundt to millioner flyktninger. Samtidig stuper totaltallet som ankommer Europa.

– Hvis lidelsen tar slutt, vil jeg si takk Gud til de menneskene som hjalp meg, sier Marie Bukumba (70) fra DR Kongo. Foto: Aléxis Huguet / Flyktninghjelpen.

– Hvis lidelsen tar slutt, vil jeg si takk Gud til de menneskene som hjalp meg, sier Marie Bukumba (70) fra DR Kongo. Foto: Aléxis Huguet / Flyktninghjelpen.

Flyktninghjelpen har gitt Shubo Bekso (45) og ektemanen Ayele hjelp til å bygge opp igjen huset deres. De ble tvunget på flukt fra konflikt og vold i hjemlandet Etiopia i 2018. Foto: Nashon Tado / Flyktninghjelpen.

Flyktninghjelpen har gitt Shubo Bekso (45) og ektemanen Ayele hjelp til å bygge opp igjen huset deres. De ble tvunget på flukt fra konflikt og vold i hjemlandet Etiopia i 2018. Foto: Nashon Tado / Flyktninghjelpen.

Rufas Bida Mukain (14) går på Jejira grunnskole i Yei i Sør-Sudan. Skolen underviser barn som har blitt drevet på flukt av konflikten i landet, og som har kommet til Yei i søken etter trygghet. Flyktninghjelpen har bygget skolen og driver utdanningsprogrammet med støtte fra ECHO. Foto: Tiril Skarstein / Flyktninghjelpen

Rufas Bida Mukain (14) går på Jejira grunnskole i Yei i Sør-Sudan. Skolen underviser barn som har blitt drevet på flukt av konflikten i landet, og som har kommet til Yei i søken etter trygghet. Flyktninghjelpen har bygget skolen og driver utdanningsprogrammet med støtte fra ECHO. Foto: Tiril Skarstein / Flyktninghjelpen

Et bilde av en bosetning for intern fordrevne i Dollow i Somalia, tatt fra et vanntårn. Foto: Christian Jepsen / Flyktninghjelpen

Et bilde av en bosetning for intern fordrevne i Dollow i Somalia, tatt fra et vanntårn. Foto: Christian Jepsen / Flyktninghjelpen

Søstrene Omia Ziara, Qamar og Heba på vei hjem fra skolen i Al Shaaf øst i Gaza. Foto: Wissam Nassar / Flyktninghjelpen

Søstrene Omia Ziara, Qamar og Heba på vei hjem fra skolen i Al Shaaf øst i Gaza. Foto: Wissam Nassar / Flyktninghjelpen

Syriske nabolag i ruiner. Foto: Karl Schembri / Flyktninghjelpen

Syriske nabolag i ruiner. Foto: Karl Schembri / Flyktninghjelpen

–  Jeg vil gjerne tilbake til landsbyen min, men vi kan ikke, det er farlig. Det er ikke vann der, landsbyen er ødelagt og det er også skolen, sier den 10 år gamle jesidijenta Raziya fra Irak. Foto: Tom Peyre-Costa / Flyktninghjelpen

–  Jeg vil gjerne tilbake til landsbyen min, men vi kan ikke, det er farlig. Det er ikke vann der, landsbyen er ødelagt og det er også skolen, sier den 10 år gamle jesidijenta Raziya fra Irak. Foto: Tom Peyre-Costa / Flyktninghjelpen

Leiren Al-Garad for internt fordrevne i Jemen ble offisielt åpnet i 2016 med plass til 30 familier på flukt. To år senere bor rundt 40 familier i leiren. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen

Leiren Al-Garad for internt fordrevne i Jemen ble offisielt åpnet i 2016 med plass til 30 familier på flukt. To år senere bor rundt 40 familier i leiren. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen

Tretten år gamle Salah måtte flyktet fra hjembyen Taiz i Jemen på grunn av krigen. Nå bor han i en leir for internt fordrevne. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen

Tretten år gamle Salah måtte flyktet fra hjembyen Taiz i Jemen på grunn av krigen. Nå bor han i en leir for internt fordrevne. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen

Ingen politisk løsning i sikte
i den israelsk-palestinske konflikten

Det er over 70 år siden etableringen av staten Israel og den påfølgende fordrivelsen av hundretusener av palestinere. Fortsatt lever 4,8 millioner palestinerne i de okkuperte områdene i usikkerhet, og halvparten av dem trenger humanitær hjelp. 

Selv om bruddene på internasjonal lov omtales jevnlig i internasjonale medier, er det lite som skjer på det politiske plan, og en løsning ser ut til å være lengre unna enn noen gang. I 2018 kunngjorde amerikanske myndigheter at de ville kutte den bilaterale bistanden til Palestina med 200 millioner dollar i en situasjon der forholdene ble stadig vanskeligere for palestinerne. 

FNs nødhjelpsappell for 2018 fikk bare inn 45,7 prosent av pengene man behøvde for å hjelpe 2,5 millioner palestinere i nød.

Søstrene Omia Ziara, Qamar og Heba på vei hjem fra skolen i Al Shaaf øst i Gaza. Foto: Wissam Nassar / Flyktninghjelpen

Et enormt gjenoppbyggingsarbeid venter
i Syria og Irak

Regjeringen i Syria skaffet seg kontroll over stadig flere områder i landet i løpet av 2018. Våren 2019 hadde væpnede grupper likevel fremdeles kontroll i områder nordvest i landet, mens kurdiskledede styrker kontrollerte områder i nordøst. Konflikten i Syria har ført til den største flyktningkrisen i vår tid. Over halvparten av befolkningen har blitt drevet på flukt. 6,5 millioner syrere har flyktet ut av landet, mens 6,2 millioner mennesker på flukt oppholder seg i landet. Mange av disse har måttet flykte flere ganger. 11,7 millioner har behov for humanitær assistanse. Mellom 2016 og april 2019 har 166.800 flyktninger returnert til Syria på egen hånd, ifølge FN. Manglende sikkerhet og det kompliserte politiske spillet gjør at det råder stor usikkerhet om hva som vil skje i løpet av 2019. Om organisert hjemvending i større omfang kan begynne i 2019, er helt avhengig av at partene kommer frem til bærekraftige politiske løsninger og at hjelpearbeidet for flyktningene som oppholder seg i regionen fortsetter. 

Syriske nabolag i ruiner. Foto: Karl Schembri / Flyktninghjelpen

Nesten en million internt fordrevne irakere vendte hjem i løpet av 2018. Antallet nye fordrivelser gikk kraftig ned og i begynnelsen av 2018 var det for første gang siden konflikten med IS ble trappet opp i 2014 at flere vendte hjem enn som ble fordrevet. Selv om tilsammen over fire millioner irakere har kunnet vende hjem, lever mange av dem bokstavelig talt i ruinene av sine egne hus. Det er avgjørende at gjenoppbyggingen forseres av både humanitære og politiske grunner. Flere hundretusen jesidier, som ble systematisk angrepet og fordrevet av IS, er fremdeles på flukt. I Sinjar har ikke engang gjenoppbyggingen startet. Mange på flukt mangler dokumentasjon og id-papirer noe som hindrer dem i å vende hjem. Over 45.000 papirløse barn får ikke fulle rettigheter som irakiske statsborgere og får hverken forlate leirene, registrere seg på skoler eller motta offentlig helsehjelp. Sammen med gjenoppbygging og forsoningsarbeid er dette en utfordring som må prioriteres i 2019, for at alle irakere på flukt kan vende hjem og at landet kan fortsette på veien mot større stabilitet.

–  Jeg vil gjerne tilbake til landsbyen min, men vi kan ikke, det er farlig. Det er ikke vann der, landsbyen er ødelagt og det er også skolen, sier den 10 år gamle jesidijenta Raziya fra Irak. Foto: Tom Peyre-Costa / Flyktninghjelpen

Jemen – verdens verste humanitære krise

2018 var et katastrofalt år for Jemen. Rundt 80 prosent av landets befolkning på 24 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Høsten 2018 stod befolkningen overfor en av de verste sultkatastrofene vi noensinne har sett. Etter et år med blokade av sjø-, land- og flytransport, stod millioner av jemenitter på kanten av stupet på slutten av 2018.

Leiren Al-Garad for internt fordrevne i Jemen ble offisielt åpnet i 2016 med plass til 30 familier på flukt. To år senere bor rundt 40 familier i leiren. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen

Etter at en våpenhvile i havnebyen Hodeidha ble inngått 18. desember 2018, har antallet sivile drept av luftangrep gått ned, og de sivile tapene i byen har blitt redusert. Men volden har økt i andre områder og flere sivile har blitt rammet av landminer, snikskyttere og improviserte eksplosiver. Enorm prisstigning på basisvarer og kolerautbrudd har også rammet befolkningen hardt. Over tre millioner er blitt drevet på flukt siden konflikten ble trappet opp for to og et halvt år siden.

Tretten år gamle Salah måtte flyktet fra hjembyen Taiz i Jemen på grunn av krigen. Nå bor han i en leir for internt fordrevne. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen


Kombinasjon av tørke og konflikt rammet Afghanistan hardt

Sikkerhetssituasjonen er blitt forverret i stadig større områder i Afghanistan og de sivile tapstallene i 2018 var rekordhøye. 3.800 sivile ble drept og over 7.000 skadet. Parlamentsvalgene i oktober 2018 ble også et av landets blodigste. I juli 2018 ble store områder rammet av tørke, og i løpet av året hadde kombinasjonen av konflikt, tørke og sult drevet 807.000 på flukt. Over 371.000 ble internt fordrevet i Afghanistan som et direkte resultat av konflikt i 2018. Totalt er 2,6 millioner på flukt inne i Afghanistan på grunn av vold og konflikt. I tillegg lever rundt 3 millioner som flyktninger utenfor landet, de aller fleste i Iran og Pakistan. Hundretusener av flyktninger føler seg tvunget til å vende tilbake til det krigsherjede landet fra nabolandene. 7 av 10 av dem som vender tilbake blir tvunget til å flykte igjen, viser en rapport fra Flyktninghjelpen.

Flyktninghjelpen deler ut telt til familier på flukt fra tørke og konflikt i Badghis-provinsen nordvest i Afghanistan i november 2018. Foto: Enayatullah Azad / Flyktninghjelpen

Verdens største flyktningleir
i Bangladesh

I august 2017 flyktet 750.000 fra den muslimske minoriteten rohingya fra delstaten Rakhine i Myanmar over grensen til nabolandet Bangladesh. Her befinner de seg i en fullstendig limbosituasjon – nektet formell flyktningstatus av regjeringen i Bangladesh og i praksis uten mulighet til å vende tilbake til Myanmar hvor de frykter vold og forfølgelse. Til tross for forsøk fra det internasjonale samfunnets side for å få myndighetene i Myanmar og Bangladesh til å legge til rette for en trygg, frivillig og bærekraftig tilbakevending, har det ikke vært noen fremgang å spore. Nærmere én million royhingyaer oppholder seg nå i 34 overfylte leirer inne i Bangladesh langs grensen mot Myanmar. Bare i Kutupalong-leiren, som er verdens største, oppholder det seg 632.000 flyktninger. Hjelpen de mottar er svært begrenset og tilgangen til basistjenester som helse, utdanning og husly er svært begrenset. Bangladesh har tatt imot svært mange flyktninger på kort tid og dette har påvirket situasjonen for lokalbefolkningen som har knappe ressurser. Inflasjon og overskudd på billig arbeidskraft har ført til lokale spenninger.

Flyktningleiren i Cox's Bazaar i Bangladesh er satt opp på sandete åser der det engang var skoger. Det kuperte landskapet er et utfordrende område å huse hundretusenvis av flyktninger. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen

Økt vold i Myanmar

Inne i Myanmar har angrep fra opprørsgruppen Arakan Army og motangrep fra de militære fordrevet 33.000 mennesker i Rakhine og Chin-statene de fire første månedene i 2019. Dette vil også ytterligere komplisere en eventuell retur av royhingyaflyktninger fra Bangladesh. 

Nordøst i Myanmar har regjeringen og Kachin Independence Army (KIA) fornyet den midlertidige våpenhvilen, men faren er likevel stor for nye kamphandlinger og fordrivelser i området. Myanmar er svært utsatt for naturkatastrofer. I august og september 2018 ble 150.000 mennesker fordrevet fra sine hjem sørøst i landet på grunn av flom.

– Fortell historien min og fortell om det vi har mistet: våre hus, dyr og alt vi eide, sier Labang Lu (73) fra staten Kachin nord i Myanmar. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen deler ut telt til familier på flukt fra tørke og konflikt i Badghis-provinsen nordvest i Afghanistan i november 2018. Foto: Enayatullah Azad / Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen deler ut telt til familier på flukt fra tørke og konflikt i Badghis-provinsen nordvest i Afghanistan i november 2018. Foto: Enayatullah Azad / Flyktninghjelpen

Flyktningleiren i Cox's Bazaar i Bangladesh er satt opp på sandete åser der det engang var skoger. Det kuperte landskapet er et utfordrende område å huse hundretusenvis av flyktninger. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen

Flyktningleiren i Cox's Bazaar i Bangladesh er satt opp på sandete åser der det engang var skoger. Det kuperte landskapet er et utfordrende område å huse hundretusenvis av flyktninger. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen

– Fortell historien min og fortell om det vi har mistet: våre hus, dyr og alt vi eide, sier Labang Lu (73) fra staten Kachin nord i Myanmar. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen

– Fortell historien min og fortell om det vi har mistet: våre hus, dyr og alt vi eide, sier Labang Lu (73) fra staten Kachin nord i Myanmar. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen

Urfolk i Colombia kjemper for å overleve flere år etter at regjeringen og FARC ble enige om en fredsavtale høsten 2016. Foto: Ana Karina Delgado Diaz / Flyktninghjelpen.

Urfolk i Colombia kjemper for å overleve flere år etter at regjeringen og FARC ble enige om en fredsavtale høsten 2016. Foto: Ana Karina Delgado Diaz / Flyktninghjelpen.

En gruppe venezuelanere på vei gjennom Andesfjellene mot Bucaramanga i Colombia den 4. februar 2019. Foto: NTB / Scanpix (Federico Rios Escobar / New York Times)

En gruppe venezuelanere på vei gjennom Andesfjellene mot Bucaramanga i Colombia den 4. februar 2019. Foto: NTB / Scanpix (Federico Rios Escobar / New York Times)

Migranter fra Mellom-Amerika venter i nærheten av jernbanestasjonen i Arriaga i Mexico en tidlig morgen den 25. april 2019. Foto: NTB / Scanpix (AP Photo / Moises Castillo)

Migranter fra Mellom-Amerika venter i nærheten av jernbanestasjonen i Arriaga i Mexico en tidlig morgen den 25. april 2019. Foto: NTB / Scanpix (AP Photo / Moises Castillo)

Store problemer for fredsprosessen i Colombia

Snart tre år etter at den colombianske regjeringen og FARC undertegnet en fredsavtale, har landets myndigheter ikke vært i stand til å skape sikkerhet i de tidligere geriljakontrollerte områdene. Maktvakuumet FARC etterlot seg har blitt utnyttet av geriljabevegelsen ELN og kriminelle bander. En annen negativ faktor er den sterke økningen i kokaproduksjonen de siste årene. Minst 460 sosiale ledere og over 130 demobiliserte FARC soldater har blitt drept siden desember 2016.

Urfolk i Colombia kjemper for å overleve flere år etter at regjeringen og FARC ble enige om en fredsavtale høsten 2016. Foto: Ana Karina Delgado Diaz / Flyktninghjelpen.

145.000 mennesker ble fordrevet fra sine hjem på grunn av kamper mellom væpnede grupper, trusler eller utpressing i 2018. Dette er en klar økning fra året før. Samtidig minker ressursene for hjelp til mennesker på flukt inne i Colombia. Landet har det nest høyeste antallet mennesker drevet på flukt i verden etter Syria og åtte av ti fordrevne har ikke mottatt lovet kompensasjon for forbrytelser begått mot dem.

Regional krise i Latin-Amerika 

Krisen i Venezuela har fortsatt inn i 2019, og antallet venezuelanere som forlater landet har økt kraftig. I tillegg til 500.000 venezuelanere som hadde søkt asyl i andre land, hadde ytterligere 2,6 millioner reist til nabolandene uten å ha blitt registrert som flyktninger ved inngangen til 2019. Per juni 2019 hadde totalt fire millioner venezuelanere, inkludert migranter, flyktninger og asylsøkere, forlatt hjemlandet, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Det store flertallet av disse oppholder seg i regionen. Mange møter store barrierer når de forsøker å etablere et normalt liv i nabolandene. Den viktigste utfordringen er at de mangler en formell status som gjør at de kan skaffe seg en jobb, sende barna på skole og få tilgang til basistjenester. En slik status vil også gjøre dem mindre utsatt for menneskehandel og å bli utnyttet på arbeidsmarkedet. Den store tilstrømmingen av venezuelanere til Colombia, Brasil, Ecuador og Peru har sprengt den lokale kapasiteten i disse landene til å løse utfordringene. Dette øker faren for overgrep og diskriminering. Per mai 2019 hadde bare 21 prosent av nødvendige midler til hjelpearbeidet for de mest sårbare gruppene kommet inn.

I Mellom-Amerika er titusener på flukt fra kriminelle gjenger  

I Mellom-Amerika har det i flere år pågått en ny type masseflukt fra land som Guatemala, Honduras og El Salvador. Kriminelle gjenger lammer deler av samfunnet i alle de tre landene og spesielt unge mennesker befinner seg i en sårbar situasjon. Gjengene terroriserer befolkningen med ekstrem vold i form av drap, voldtekter, trusler, utpressing og kidnappinger, noe som har sterke likhetstrekk med en konfliktsituasjon. Myndighetenes manglende evne til å gi befolkningen beskyttelse tvinger mange til å måtte flykte fra sine hjemland. Fra oktober 2018 til ut på nyåret i 2019 krysset rundt 16.000 personer, fordelt på fem karavaner, grensen mellom Guatemala og Mexico. Migrasjon har foregått i flere tiår, men karavaner representerer noe nytt. 48 prosent kom fra Honduras og 39 prosent var fra El Salvador. Selv om stadig flere søker asyl i Mexico, Belize, Costa Rica og Panama, er likevel disse landene utrygge på grunn av gjengenes omfattende nettverk. Mange ønsker seg derfor videre til USA for å finne trygghet. Dette til tross for at president Trump har strammet kraftig inn asylpolitikken. Svært mange blir returnert til sine hjemland, både fra USA og andre land i regionen. 

En gruppe venezuelanere på vei gjennom Andesfjellene mot Bucaramanga i Colombia den 4. februar 2019. Foto: NTB / Scanpix (Federico Rios Escobar / New York Times)

At stadig flere sendes tilbake fra USA og Mexico, fører ofte til at de kun flykter på nytt. Blandingen av svake statsinstitusjoner, korrupsjon, organisert kriminalitet, ekstrem sosial ulikhet og vold som vi ser i landene i det nordlige Mellom-Amerika, er en eksplosiv cocktail. Her er det ingen enkle løsninger, og USA og Mexico vil i 2019 spille en nøkkelrolle for hvordan mennesker som flykter fra disse forholdene vil bli møtt.

USA strammer kraftig inn
på asylpolitikken

USA har iverksatt en rekke tiltak for å stanse ulovlig innvandring etter at Trump ble president. Dette har også gjort det mye vanskeligere for flyktninger med reelt behov for beskyttelse å få asyl. Det var en kraftig nedgang i andelen av asylsøkere fra mellomamerikanske land som fikk innvilget asyl i 2018, etter at tidligere justisminister Jeff Sessions ga ordre om at vold utført av ikke-statlige grupper ikke lenger skulle være grunnlag for beskyttelse. I desember besluttet imidlertid en føderal domstol i USA at denne instruksen brøt med amerikansk lov. 

I april 2019 fikk Trump-administrasjonen medhold i domstolene for at de kan kreve at asylsøkere må oppholde seg i Mexico mens asylsøknaden til USA behandles, til tross for at det er dokumentert at asylsøkere utsettes for overgrep i de mexicanske grenseområdene. På grunn av lang saksbehandlingstid fører dette til at flyktninger må vente mer enn ett år i Mexico.

Barn dør i interneringsleirer

Asylsøkere som har kommet inn i USA blir internert mens asylsøknaden blir behandlet, og de blir nektet å søke arbeid. Nylig ble det også besluttet at asylsøkere må betale en avgift for å kunne søke asyl i USA. USA har fått massiv kritikk for at barn har blitt skilt fra foreldrene og plassert i egne interneringssentere. Det er også flere barn som har dødd mens de har vært internert.

Migranter fra Mellom-Amerika venter i nærheten av jernbanestasjonen i Arriaga i Mexico en tidlig morgen den 25. april 2019. Foto: NTB / Scanpix (AP Photo / Moises Castillo)

Trump står fast på å bygge en grensemur mot Mexico, men har ennå ikke klart å få Kongressen med på å finansiere en mur langs hele grensen. I mellomtiden er det sendt et stort antall soldater til grensen for å bistå grensevaktene, og det var en kraftig økning i antall arrestasjoner for ulovlig grensepassering i 2018. Trump truer også Mexico med økt handelstoll om de ikke bidrar til å stanse strømmen av migranter til den amerikanske grensen. Trump har også uttalt at han ønsker å nekte å gi asyl til alle som har oppholdt seg i andre mellomamerikanske land før de søker asyl i USA.

Canada sender asylsøkere
tilbake til USA

Canada har over mange år ansett USA som et trygt tredjeland, og asylsøkere blir derfor avvist på grensen mellom Canada og USA. Etter de kraftige innstramningene i amerikansk asylpolitikk mener mange at dette bryter med flyktningkonvensjonen. Nylig fikk imidlertid canadiske myndigheter medhold i rettssystemet for å fortsette denne praksisen. Canada har også begynt å returnere asylsøkere som har tatt seg inn i landet utenom lovlige grensestasjoner.

Flyktninger og migranter som har tilbragt natten utendørs, blir eskortert av slovenske soldater og politifolk til en flyktningleir etter å ha krysset den kroatisk-slovenske grensa. Foto: NTB / Scanpix (AFP PHOTO STRINGER)

Vanskeligere å komme til Europa over Middelhavet

EUs avtale med Tyrkia har ført til at ankomstene fra Tyrkia til Hellas har blitt redusert med mer enn 90 prosent siden toppåret 2015. Det har imidlertid vist seg vanskelig å returnere asylsøkere fra Hellas til Tyrkia. EU krever at Hellas selv skal ta ansvar for alle asylsøkere som ankommer, og flere land, deriblant Norge, har begynt å returnere asylsøkere tilbake til Hellas. Dette har ført til at tusenvis av asylsøkere må leve under kritikkverdige forhold i overbelastede mottakssentere. Særlig alvorlig er situasjonen i flyktningleiren Moria på den greske ferieøya Lesbos.

Et av Libyas kystvakts skip med flyktninger og migranter om bord utenfor Libyas kyst 11. mai 2019, sett fra flyet til den tyske humanitære organisasjonens Moonbird. Foto: NTB / Scanpix (Sea-Watch.org/Handout via REUTERS)

Italia har brukt avtalen med Tyrkia som modell for å hindre at flyktninger tar seg over Middelhavet fra Libya, og betaler libysk kystvakt for å stanse flyktninger og migranter utenfor kysten og sender dem til interneringssentere hvor mange utsettes for brutale overgrep. Italias innenriksminister, Matteo Salvini, har nektet båter som har tatt opp flyktninger og migranter i havsnød å legge til i italienske havner, og truer med å bøtelegge frivillige organisasjoner som bryter forbudet. Tiltakene har ført til en nedgang på over 80 prosent i antall ankomster av flyktninger og migranter som kom sjøveien til Italia i 2018, sammenlignet med 2017.

Sju prosent mister livet i Middelhavet

Etter at det har blitt vanskeligere å ta seg til Italia og Hellas, har ruten fra Marokko til Spania blitt den viktigste, og hadde i 2018 en økning på mer enn 160 prosent fra året før, og mer enn ti ganger så mange som i 2015. Totalt var det likevel 24 prosent færre som tok seg over Middelhavet i 2018 sammenlignet med 2017, og 84 prosent færre enn i 2015. Andelen som mister livet under overfarten har gått opp som følge av at de må velge farligere ruter og at den libyske kystvakten, som nå patruljerer kysten, mangler den redningskompetansen som den europeiske redningstjenesten har. Hele sju prosent av alle som la ut på reise over Middelhavet mistet livet i 2018. 

Ti år gamle Ahmida fra Afghanistan i en flyktningleir på den greske øya Samos. Øya huser over 3.000 flyktninger, migranter og enslige minderårige på flukt. Foto: NTB / Scanpix (Xinhua / Sipa USA)

EU og Den arabiske liga møttes i februar 2019 for å diskutere samarbeid knyttet til migrasjon. EU håpet å få til avtaler med land i Nord-Afrika som ligner på avtalen med Tyrkia, men både de aktuelle landene og Den afrikanske union var sterkt kritiske til dette.

Tyskland tar imot flest asylsøkere

Til tross for den kraftige nedgangen i ankomster over Middelhavet, søkte 580.000 om asyl i EU i 2018, noe som viser at menneskesmuglere finner nye måter å ta seg inn i Europa når andre stenges. Dette er en liten nedgang fra året før, og halvparten så mye som i 2015 og 2016, men fortsatt langt høyere enn det som var vanlig før 2015. 

Tyskland er det landet som tar imot desidert flest asylsøkere. På de neste plassene kommer Frankrike, Hellas og Spania. Nedgangen er størst i Skandinavia, noe som blant annet skyldes grensekontrollene som gjør det vanskeligere å ta seg nordover i Europa. Norge tok imot kun 2.655 asylsøkere, noe som er det laveste siden midt på 90-tallet.

Flyktninger og migranter som har tilbragt natten utendørs, blir eskortert av slovenske soldater og politifolk til en flyktningleir etter å ha krysset den kroatisk-slovenske grensa. Foto: NTB / Scanpix (AFP PHOTO STRINGER)

Flyktninger og migranter som har tilbragt natten utendørs, blir eskortert av slovenske soldater og politifolk til en flyktningleir etter å ha krysset den kroatisk-slovenske grensa. Foto: NTB / Scanpix (AFP PHOTO STRINGER)

Et av Libyas kystvakts skip med flyktninger og migranter om bord utenfor Libyas kyst 11. mai 2019, sett fra flyet til den tyske humanitære organisasjonens Moonbird. Foto: NTB / Scanpix (Sea-Watch.org/Handout via REUTERS)

Et av Libyas kystvakts skip med flyktninger og migranter om bord utenfor Libyas kyst 11. mai 2019, sett fra flyet til den tyske humanitære organisasjonens Moonbird. Foto: NTB / Scanpix (Sea-Watch.org/Handout via REUTERS)

Ti år gamle Ahmida fra Afghanistan i en flyktningleir på den greske øya Samos. Øya huser over 3.000 flyktninger, migranter og enslige minderårige på flukt. Foto: NTB / Scanpix (Xinhua / Sipa USA)

Ti år gamle Ahmida fra Afghanistan i en flyktningleir på den greske øya Samos. Øya huser over 3.000 flyktninger, migranter og enslige minderårige på flukt. Foto: NTB / Scanpix (Xinhua / Sipa USA)