Amerika 2018

Trump strammer til skruen for flykninger

Et barn vifter med et flagg som harpåskriften «fred». Sammen med familien har han vært på et møte som forklarer fredsprosessen i Colombia. Foto: Nadège Mazars

Et barn vifter med et flagg som harpåskriften «fred». Sammen med familien har han vært på et møte som forklarer fredsprosessen i Colombia. Foto: Nadège Mazars

Fredsprosessen er inne i en avgjørende fase i Colombia. Samtidig er det humanitær krise i nabolandet Venezuela. Volden tvinger flere på flukt i Mellom-Amerika, mens president Trump mobiliserer militæret ved USAs grense i sør.

USA utviser stadig flere migranter fra Latin-Amerika. Blant annet har Trump-administrasjonen besluttet å inndra den midlertidige oppholdstillatelsen til 425.000 innvandrere fra land som El Salvador, Haiti og Honduras. De risikerer å bli utvist de neste to årene. Disse landene er blant de mest voldelige i verden, og mange frykter at et stort antall vil bli sendt tilbake til en høyst usikker fremtid dersom de blir utvist. Amerikanske myndigheter viser til at den midlertidige oppholdstillatelsen ble gitt på grunn av naturkatastrofer i hjemlandet, og mener at de fleste ikke lenger trenger beskyttelse og derfor kan reise hjem.

USA tar imot færre kvoteflyktninger

I 2016, Obamas siste år som president, tok USA imot 97.000 kvoteflyktninger gjennom FN. Men til tross for Obama-administrasjonens løfter om et tilsvarende antall året etter, innførte Trump en tre måneders stans i mottak av alle kvoteflyktninger i begynnelsen av 2017. Ytterligere begrensninger for flyktninger fra muslimske land ble innført. Tiltakene rammet blant annet flyktninger fra Syria og førte til at USA tok imot kun 33.000 kvoteflyktninger i 2017. Tallene ligger an til å bli enda lavere i 2018.

Flere søker asyl i Canada

De kraftige innstramningene i amerikansk flyktningpolitikk har ført til at langt flere velger å krysse grensen til Canada for å søke asyl. Canada har tradisjonelt tatt imot få asylsøkere siden landet ligger langt unna områder mennesker flykter fra, men er likevel blant de landene i verden som tar imot flest kvoteflyktninger i forhold til folketall.

I 2016 tok Canada imot hele 47.000 kvoteflyktninger som følge av krisen i Syria. Dette ble redusert til knappe 27.000 i 2017, som fortsatt er høyere enn årene før.

Volden i Mellom-Amerika driver enda flere på flukt

En væpnet gruppekontrollerer dette nabolaget i Honduras’ hovedstad Tegucigalpa. Gruppen lar ikke barn fra nabolaget ved siden av få komme inn for å gå på skolen. Foto:EU/ECHO A.Aragon/NTB Scanpix

En væpnet gruppe kontrollerer dette nabolaget i Honduras’ hovedstad Tegucigalpa. Foto:EU/ECHO A.Aragon

En væpnet gruppe kontrollerer dette nabolaget i Honduras’ hovedstad Tegucigalpa. Foto:EU/ECHO A.Aragon

San Pedro Sula i Honduras — Drap like i nærheten av en barneskole. Foto: EU/ECHO/A. Aragon

San Pedro Sula i Honduras — Drap like i nærheten av en barneskole. Foto: EU/ECHO/A. Aragon

Vold og fattigdom har lenge ført til at mennesker forlater landene El Salvador, Guatemala og Honduras, også kalt Det nordlige triangelet. Totalt var det mer enn 294.000 asylsøkere og flyktninger fra dette området i verden i fjor, en økning på 58 prosent fra året før.

Tidligere har de fleste reist gjennom Mexico med USA som mål, men de siste årene har vi sett at dette har endret seg. Stadig flere søker asyl i Mexico, Belize, Costa Rica og Panama, fremfor å fortsette nordover til USA, som strammer inn asylpolitikken.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har bedt om 36,2 millioner amerikanske dollar for å gi beskyttelse og hjelp til de som er drevet på flukt nord i Mellom-Amerika. I mai 2018 hadde bare tolv prosent av midlene kommet inn.

San Pedro Sula i Honduras — Drap like i nærheten av en barneskole. Foto: EU/ECHO/A. Aragon

Av verdens 50 mest voldelige byer ligger 42 i Latin-Amerika. Volden preger dagliglivet, og enkelte steder nekter mødre å sende ungene på skolen av frykt for kidnapping.

En av grunnene til at volden er så ekstrem, er at myndighetene ikke har grepet tak i fattigdomsproblemene. Stor sosial ulikhet og utbredt fattigdom bidrar til at unge søker seg til gjengene. Andre grunner til at volden fortsetter er korrupsjon, svake statsinstitusjoner, narkotikahandel og mye våpen i omløp.

Gjengene har kontroll over store områder i byene og deler av landsbygda. De driver med narkotikasalg, menneskehandel og våpensalg. Gjengene terroriserer befolkningen med ekstrem vold, utpressing, kidnappinger og korrupsjon. De som ikke vil la seg rekruttere til gjengene, blir truet på livet og mange søker derfor beskyttelse andre steder.

Korrupsjonen truer demokratiet

Selv om landene i Mellom-Amerika har lagt epoken med militærdiktaturer bak seg, har demokratiet fortsatt et stykke vei å gå. Mange mener at politikerne ikke bekjemper korrupsjon, og dermed selv er en del av problemet.

I januar gikk den honduranske presidenten, Juan Orlando Hernandez, inn i sin andre presidentperiode. Opposisjonen og demonstranter beskyldte ham for valgfusk og for å innføre militærdiktatur. 

Tegucigalpa. The neighborhood (Villa Cristiana) is controlled by the Mara 13. The armed group does not allow access to the school of children living in the contiguous neighbourhood, as a measure of control. Teachers have also been threatened by criminal gangs. Foto: EU/ECHO/A. Aragon

Demokratiseringsprosessene har heller ikke gjort slutt på korrupsjon, arbeidsledighet eller fattigdom. Pengene som migranter i USA sender hjem har vært, og er fortsatt, svært viktige tilskudd for tusenvis av familiemedlemmer som har blitt værende i hjemlandet.

En soldat passer på i nabolaget Villa Christina i Honduras’ hovedstad Tegucigalpa. Den væpnede gruppen som kontrollerer nabolaget lar ikke barn utenfra få komme inn for å gå på skolen.Foto: EU/ECHO/A.Aragon

En soldat passer på i nabolaget Villa Christina i Honduras’ hovedstad Tegucigalpa. Den væpnede gruppen som kontrollerer nabolaget lar ikke barn utenfra få komme inn for å gå på skolen.Foto: EU/ECHO/A.Aragon

Tegucigalpa. The neighborhood (Villa Cristiana) is controlled by the Mara 13. The armed group does not allow access to the school of children living in the contiguous neighbourhood, as a measure of control. Teachers have also been threatened by criminal gangs. Foto: EU/ECHO/A. Aragon

2018: et avgjørende år for Colombia

I oktober 2017 ble mer enn 1.000 mennesker tvunget på flukt i landsbyen Catrú i Chocó-regionen i Colombia. Denne regionen har sett mange kamper mellom ELN og en annen væpnet gruppe. I mange områder som FARC tidligere kontrollerte er det fortsatt aktiv konflikt.

I oktober 2017 ble mer enn 1.000 mennesker tvunget på flukt i landsbyen Catrú i Chocó-regionen i Colombia. Denne regionen har sett mange kamper mellom ELN og en annen væpnet gruppe. I mange områder som FARC tidligere kontrollerte er det fortsatt aktiv konflikt. Foto: Ana Karina Delgado Diaz/Flyktninghjelpen

I oktober 2017 ble mer enn 1.000 mennesker tvunget på flukt i landsbyen Catrú i Chocó-regionen i Colombia. Denne regionen har sett mange kamper mellom ELN og en annen væpnet gruppe. I mange områder som FARC tidligere kontrollerte er det fortsatt aktiv konflikt. Foto: Ana Karina Delgado Diaz/Flyktninghjelpen

Fredsbygging i praksis. Blanca Orozco, nonnen som leder landbruksskolen i San Vicente de Caguan i Colombia, møter FARC-kommandanten “El Paisa” for første gang. Foto: Richard Skretteberg/Flyktninghjelpen

Fredsbygging i praksis. Blanca Orozco, nonnen som leder landbruksskolen i San Vicente de Caguan i Colombia, møter FARC-kommandanten “El Paisa” for første gang. Foto: Richard Skretteberg/Flyktninghjelpen

I Sør-Amerika har den væpnede konflikten i Colombia preget nyhetsbildet i flere tiår. I september 2016 signerte regjeringen og geriljagruppen FARC en historisk fredsavtale. Den ble ratifisert av kongressen i november samme år etter at det colombianske folket stemte nei til den første versjonen av avtalen i en folkeavstemning en drøy måned tidligere. Befolkningen i Colombia er fremdeles splittet i synet på fredsprosessen. Mange føler de ikke har blitt inkludert godt nok og mangler tillit til myndighetene.

Flere steder har heller ikke fredsavtalen ført til fred. I mange tidligere FARC-kontrollerte områder har andre væpnede grupper rykket inn og tatt kontroll over naturressurser og viktige narkotikaruter. I noen av disse områdene har volden økt og folk føler seg mindre trygge nå enn før.  

Fredsbygging i praksis. Blanca Orozco, nonnen som leder landbruksskolen i San Vicente de Caguan i Colombia, møter FARC-kommandanten “El Paisa” for første gang. Foto: Richard Skretteberg/Flyktninghjelpen

 Høye drapstall og ny flukt

Til tross for fredsavtalen måtte 139.000 mennesker flykte fra vold og konflikt i 2017, men tallet er lavere enn året før. Spesielt afrocolombianere og urfolksgrupper blir hardt rammet siden de ofte bor i områder hvor staten ikke har kontroll. 

Det er spesielt urovekkende at kokaproduksjonen i Colombia har økt sterkt de siste årene. Dette skaffer penger til våpen, korrupsjon og driver folk på flukt.

Bare i 2017 ble 170 lokale ledere og menneskerettighetsaktivister drept i Colombia, ifølge den colombianske organisasjonen Indepaz. Myndighetene har fått kritikk for å ikke garantere sivilbefolkningens sikkerhet.

Fredsavtale med forviklinger

FARC har gått fra å være en geriljagruppe til å bli et politisk parti. De har lagt ned våpnene og satt seg på skolebenken som et ledd i prosessen for å reintegreres i det colombianske samfunnet. Likevel tok det lang tid før det ble satt i verk tiltak for å hjelpe tidligere FARC-medlemmer tilbake til et vanlig liv. Mange har forlatt demobiliseringsleirene for å skaffe seg arbeid og møte familie de ikke har sett på mange år. Noen lar seg rekruttere av andre væpnede grupper.

Regjeringen og den væpnede gruppen ELN har hatt formelle fredssamtaler siden februar 2017. I januar 2018 gjennomførte ELN flere angrep på colombianske sikkerhetsstyrker, og president Juan Manuel Santos stanset dermed videre forhandlinger. Samtalene ble imidlertid gjenopptatt dagen før kongressvalget i midten av mars. Manglende fredsavtale med ELN er en av årsakene til at volden fortsetter i Colombia.

Ny president i Colombia

Det høyreorienterte partiet Centro Democrático fikk størst oppslutning i kongressvalget i mars, og deres kandidat, Iván Duque, vant presidentvalget i juni 2018. Venstrekandidaten Gustavo Petro kom på andre plass. Det var første gang en kandidat fra venstresiden kom videre til andre runde i et presidentvalg i Colombia. 

Fredsprosessen i landet er fortsatt skjør, og Duque har kommet med sterk kritikk av fredsavtalen med FARC og ønsker at den skal reforhandles. Presidentvalget viste at befolkningen fortsatt er dypt splittet.  

Flyktninger fra Venezuela

Colombias naboland Venezuela har i mange år tatt imot et stort antall colombianere på flukt fra borgerkrigen, men de siste årene har stadig flere flyktet motsatt vei. Den økonomiske og politiske situasjonen i Venezuela har blitt verre, og befolkningen mangler mat, medisiner og andre livsnødvendigheter. Det har utviklet seg til en humanitær krise, og ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har 1,6 millioner venezuelanere forlatt landet i 2017.  

Kun noen få av de som kommer fra Venezuela har blitt anerkjent som flyktninger i Colombia, men FNs høykommissær for flyktninger mener at antallet som trenger beskyttelse er langt høyere.