Disse krisene vil prege 2019

Ved inngangen til 2018 var 68,5 millioner mennesker på flukt fra krig og voldelige konflikter. Det er lite som tyder på at tallet vil bli vesentlig lavere i 2019.

I Afghanistan har tusenvis forlatt sine hjem på grunn av konflikt, tørke og matmangel. Mange trekker inn til byene og bosetter seg i provisoriske leirer. Video: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

I Afghanistan har tusenvis forlatt sine hjem på grunn av konflikt, tørke og matmangel. Mange trekker inn til byene og bosetter seg i provisoriske leirer. Video: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

Håpet for 2019 må være å få bevegelse i gamle fastlåste konflikter. Men politiske løsninger krever politisk vilje, noe vi fikk demonstrert sommeren 2018 gjennom avtalen mellom de gamle fiendene Etiopia og Eritrea. Dette er gode nyheter for alle land på Afrikas horn.

Men utfordringene står fortsatt i kø: Hva vil skje i Syria? Vil fredsavtalen i Sør-Sudan holde? Får vi en fredsavtale i Jemen? Kan rohingyaflyktningene vende tilbake til Myanmar?

Pengemangel

Et stort problem er den manglende viljen i rike land til å stille opp for sårbare mennesker på flukt. Det store gapet mellom humanitære behov og midler det internasjonale samfunn stiller til rådighet, fortsetter å øke. 

Mot slutten av desember 2018 var bare 58 prosent av nødhjelpsappellen fra FN og de humanitære partnerne for 2018 finansiert. Appellen for 2019 viser at 132 millioner mennesker vil trenge nødhjelp neste år. 

Bevilgningene til nødhjelp (orange) holder ikke tritt med behovene (blå). Kilde: OCHA/Financial Tracking Service, desember 2018

Bevilgningene til nødhjelp (orange) holder ikke tritt med behovene (blå). Kilde: OCHA/Financial Tracking Service, desember 2018

17. desember 2018 vedtok FNs generalforsamling en ny global plattform for flyktninger. Håpet er at landene nå følger opp løftene om bedre internasjonal ansvarsdeling i praksis.

Rike land som tar imot relativt få flyktninger, må bidra med økt støtte til de landene som tar imot mange flyktninger.

Dessuten er det viktig at flere land nå åpner dørene for kvoteflyktninger. Dette er flyktninger det er vanskelig å sikre beskyttelse for i landene de befinner seg i, og som overføres via FN til andre land. I de ti første måneder i 2018 fikk bare 45.874 flyktninger kvoteplass. FN anslår at 1,4 millioner mennesker vil trenge å bli bosatt som kvoteflyktninger i 2019. 

I dag befinner 85 prosent av verdens flyktninger seg i lav- og mellominntektsland. Samtidig peker FN på at de humanitære krisene varer stadig lenger og behovene øker, men hjelpen holder ikke tritt. Konfliktenes uskyldige ofre, de sivile, betaler alltid den høyeste prisen. Det kommer de også til å gjøre i 2019, men målet må være å hjelpe langt flere. Til det trengs modige politikere med vilje til handling.

Krisene står i kø

Sett i et globalt perspektiv har det vært utviklingen i Afrika sør for Sahara og Midtøsten som har gitt størst grunn til bekymring. Slik vil det også være i 2019, men situasjonen for rohingyaflyktningene fra Myanmar, strømmen av mennesker gjennom Mellom-Amerika retning USA og situasjonen i Venezuela har igjen aktualisert Sørøst-Asia og Latin-Amerika på flyktningkartet.

Afrika

Det neglisjerte kontinentet

Migranter på vei gjennom Niger til Libya. Photo: AP/Jerome Delay/NTB Scanpix

Migranter på vei gjennom Niger til Libya. Photo: AP/Jerome Delay/NTB Scanpix

Antallet mennesker på flukt i Afrika har steget hvert år siden 2011, fra 13,3 millioner i 2011 til 22,4 i 2017. Det har også vært et mønster at de fleste landene på Flyktninghjelpens liste over neglisjerte fluktkriser ligger i Afrika.

Millioner av mennesker på flukt i noen av verdens fattigste og mest sårbare stater fører ikke bare til enorme humanitære kriser, men hindrer utvikling i hele regioner som Great Lakes, Afrikas horn og Sahel-beltet.

Ustabilt i Sahel-beltet

Etter den store migrasjonsstrømmen til Europa i 2015 kom situasjonen i Sahel-regionen for alvor på kartet. Politikernes fokus på migrasjon og terrorisme gjorde at det raskt ble bevilget mer penger til antiterroroperasjoner, kystvakt og grensevakt. Men den sårbare sivilbefolkningen i konfliktområdene ser ingen stabilitet. De lider under vold og fordrivelse.

Kun 52 prosent av midlene som trengs for å møte de akutte humanitære behovene i konfliktutsatte Mali, var kommet inn på slutten av 2018. Samtidig er sikkerhetssituasjonen i landet kraftig forverret.

Konflikter får dramatiske ringvirkninger

Konfliktene i Mali og i nordøst-Nigeria har store ringvirkninger for mange land i Sahel-regionen og rundt Tsjadsjøen. Sikkerhetssituasjonen i Mali forverret seg ytterligere i 2018 og volden har spredt seg fra nord til mer sentrale deler av landet. Få flyktninger tør å vende hjem. Det er fare for at konflikten blir langvarig og forsterkes ytterligere i 2019.

To søstre i en leir for internt fordrevne i Maiduguri, nordøst i Nigeria. Foto: Hajer Naili/Flyktninghjelpen

To søstre i en leir for internt fordrevne i Maiduguri, nordøst i Nigeria. Foto: Hajer Naili/Flyktninghjelpen

Den væpnede konflikten i Nordøst-Nigeria, som fortsetter å ramme alle landene rundt Tsjadsjøen, har skapt en humanitær krise for en befolkning som i tillegg står overfor en rekke utfordringer, som ekstrem fattigdom, klimaendringer, kronisk matmangel, fremveksten av flere væpnede opprørsgrupper og organisert kriminalitet.

Det finnes ingen kortsiktige løsninger på utfordringene i denne delen av Sahel-beltet og områdene rundt Tsjadsjøen. Også i 2019 vil befolkningen her bli påført enorme humanitære lidelser. Derfor må det humanitære hjelpearbeidet prioriteres i langt større grad og den langsiktige bistanden må være målrettet.

Uten internasjonal støtte vil mange land i Sahel være ute av stand til å nå FNs bærekraftsmål og nye tusener vil bli drevet på flukt.

Kritisk i Kamerun

Med sin strategiske beliggenhet i randsonen til Sahel spiller Kamerun en viktig rolle både politisk og humanitært i en svært sårbar region. Landet huser over 350.000 flyktninger fra nabolandene Nigeria og Den sentralafrikanske republikk. Og inne i selve Kamerun har den nigerianske opprørsgruppen Boko Haram drevet rundt 228.000 kamerunere på flukt i grenseområdene til Nigeria. Nå trues stabiliteten i Kamerun stadig mer av interne konflikter.

Det siste året har uroligheter i de engelskspråklige områdene sørvest og nordvest i Kamerun blitt trappet opp etter at samtaler mellom myndighetene og opposisjonsgrupper brøt sammen i 2017. I løpet av høsten 2018 ble 437.000 kamerunere drevet på flukt i disse områdene og 30.000 flyktninger har tatt seg over grensen til Nigeria. Det er stor fare for at volden trappes opp i 2019.

Den sentralafrikanske republikk (SAR) er verdens tredje verste humanitære krise, etter Jemen og Syria, målt i andelen av befolkningen som er avhengig av nødhjelp. En av fire innbyggere er på flukt. Likevel manglet det humanitære hjelpearbeidet i november 2018 over halvparten av pengene som trengs, og den fredsbevarende styrken MINUSCA er underfinansiert.

Uten friske penger vil en av verdens verste humanitære kriser fortsette i 2019.

Funksjonshemmede Philomene lever med seks barn i en leir for internt fordrevne i Den sentralafrikanske republikk. Foto: Hajer Naili/Flyktninghjelpen

Funksjonshemmede Philomene lever med seks barn i en leir for internt fordrevne i Den sentralafrikanske republikk. Foto: Hajer Naili/Flyktninghjelpen

Optimisme på Afrikas horn

Da Eritrea og Etiopia undertegnet en fredsavtale i juli 2018, steg håpet om en positiv utvikling på hele Afrikas horn, en av Afrikas mest konfliktfylte regioner. Nå blir sanksjonene mot Eritrea opphevet og de positive ringvirkningene på sikt kan bli store. Allerede har tusenvis av splittede familier blitt gjenforent. Opphevelse av reiserestriksjonene mellom landene førte imidlertid til at flere eritreere søkte asyl i Etiopia høsten 2018. Men med økt stabilitet og håp om reformer i Eritrea er det på sikt grunn til å håpe at antallet eritreere i båtene over Middelhavet vil gå ned.

Økt demokratisering internt i Etiopia kan på sikt også gi håp om å finne løsninger på landets egne konflikter. Det haster. Ingen steder i verden ble flere mennesker drevet på flukt i eget land i løpet av første halvdel av 2018, ifølge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC). Høsten 2018 førte vold og konflikt til flere hundretusen nye fordrevne.

Det er svært viktig at det internasjonale samfunn nå trår til med omfattende hjelp. Kostnaden ved å ikke gjøre det kan bli svært høy både humanitært og politisk, hvis man ikke tar vare på det positive momentum som nå er skapt gjennom avtalen mellom de tidligere fiendene Eritrea og Etiopia.

Usikker fred i Sør-Sudan

Over fire millioner sørsudanere, en tredel av befolkningen, har vært drevet på flukt i løpet av de siste fem årene. Da president Salva Kiir, opprørslederen Riek Machar og andre væpnende opposisjonsstyrker undertegnet en fredsavtale i september 2018 steg håpet, men mange på flukt frykter likevel at volden kan eksplodere på nytt.

Sør-Sudan går inn i 2019 med håp, men først og fremst usikkerhet.

Mindre støtte til land som tar imot mange

I Øst-Afrika har støtten til hjelpearbeidet i viktige vertsland som Uganda, Kenya og Tanzania blitt kuttet kraftig i 2018.

Rike land, som selv fører en stadig mer restriktiv flyktningpolitikk, støtter i mindre grad de landene som fremdeles tar imot et stort antall mennesker på flukt. De østafrikanske landene huser to millioner flyktninger. Samtidig stuper totaltallet mennesker som ankommer Europa.

Fortsatt krise i Somalia og DR Kongo

Også i Somalia, en av Afrikas langvarige humanitære kriser, har redusert støtte til hjelpearbeidet ført til kutt i grunnleggende hjelp som mat, vann, helse og utdanning til mennesker på flukt. Dette til tross for økt konfliktnivå og nye titusener på flukt høsten 2018.

Den demokratiske republikken Kongo toppet Flyktninghjelpens liste over verdens ti mest neglisjerte kriser i 2018, samtidig som det aldri har vært så mange mennesker på flukt i landet. I 2018 ble antallet mennesker uten nok mat fordoblet; fra 7,9 millioner i 2017 til over 15 millioner i 2018.

Tildelingen av Nobels fredspris 2018 til den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege kan forhåpentligvis føre til økt fokus på alle de usynlige ofrene for seksualisert vold i konflikten.

Europa

Færre migranter og flyktninger

En gruppe migranter har stilt seg i kø etter at de ble plukket opp av et spansk skip utenfor kysten av Marokko og fraktet til Spania. Foto: Guillaume Pinon/NurPhoto/Sipa USA/NTB Scanpix

En gruppe migranter har stilt seg i kø etter at de ble plukket opp av et spansk skip utenfor kysten av Marokko og fraktet til Spania. Foto: Guillaume Pinon/NurPhoto/Sipa USA/NTB Scanpix

Det har kommet langt færre flyktninger og migranter til Europa i 2018 sammenlignet med året før. Hovedårsaken er at det har blitt langt vanskeligere å komme til Italia via den sentrale Middelhavsruten fra Libya.

Italia finansierer libysk kystvakt som nå plukker opp de fleste som forsøker å nå Italia og returnerer dem til interneringsleirer i Libya hvor de lever under umenneskelige forhold. Italia har også nektet båter med flyktninger og migranter å legge til kai. De ti første månedene i 2018 kom kun 22.000 sjøveien til Italia, sammenlignet med 111.000 i 2017.

Den vestlige Middelhavsruten gjennom Marokko til Spania er nå den viktigste fluktruten til Europa, med 50.000 ankomne per oktober 2018, mer enn en dobling fra året før.

Ukraina

Konflikten i det østlige Ukraina mellom regjeringsstyrker og separatister har pågått siden 2014, og 3,5 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Folk som har blitt fordrevet mangler både husly og midler til nødvendig livsopphold.

Det å være på flukt over tid gjør det ekstra viktig å finne varige løsninger. Det har ikke vært noen tegn til en snarlig løsning, og i november ble situasjonen kraftig forverret da Russland tok kontroll over ukrainske marinefartøyer i et strategisk område ved Svartehavet.

Vinteren står for døra og folk frykter hva som skjer videre.

Midtøsten

Politisk uro, krig og masseflukt

Store deler av Mosul og andre irakiske byer ligger i ruiner og millioner av irakere lever fremdeles i nød ett år etter at Irakiske myndigheter erklærte seier over Den islamske staten (IS). Video: Flyktninghjelpen

Store deler av Mosul og andre irakiske byer ligger i ruiner og millioner av irakere lever fremdeles i nød ett år etter at Irakiske myndigheter erklærte seier over Den islamske staten (IS). Video: Flyktninghjelpen

Usikker retur til Syria

Konflikten i Syria har ført til den største flyktningkrisen i vår tid. Selv om regjeringen tok kontroll over stadig flere områder i 2018, fører manglende sikkerhet og store ødeleggelser til at den humanitære krisen langt fra er over.

Mer enn seks millioner mennesker er fortsatt på flukt inne i landet. Selv om det ble inngått en politisk avtale som forhindret en opptrapping av volden i Idlib, er det usikkerhet knyttet til hva som nå vil skje.

Noen flyktninger har returnert spontant til Syria, men det er økende bekymring for at en forverring av forholdene for flyktningene som oppholder seg i nabolandene, vil føre til at flere vender hjem for tidlig og uten at sikkerheten er ivaretatt.

I 2019 må støtten til nabolandene, som huser millioner av syriske flyktninger, fortsette for å unngå at flyktningene blir presset til å vende hjem før forholdene ligger til rette for det.

Irak i ruiner

9. desember 2017 erklærte den irakiske statsministeren at krigen mot IS var over og vunnet. Ett år senere er likevel fremdeles 1,8 millioner mennesker internt fordrevet i Irak, mens 8 millioner har behov for humanitær assistanse.

Fire millioner irakere har kunnet vende hjem, men mange av dem lever bokstavelig talt i ruinene etter IS. I byer som Mosul og Ramadi er det viktig å gjenoppbygge hus, skoler og sykehus så raskt som mulig, slik at folk kan vende trygt hjem.

Noen steder, som i Sinjar, har gjenoppbyggingen knapt begynt. Byen er svært ødelagt uten fungerende skoler eller sykehus. Over 200.000 jesidier er fortsatt på flukt uten noe hjem å vende tilbake til.

Det internasjonale samfunn må støtte nasjonale og lokale initiativ for å skape forsoning mellom ulike etniske, religiøse og klanbaserte grupper. Konflikten med IS var med på å forverre spenningene mellom disse. Dette vil være viktige skritt for å sikre større stabilitet i Irak i 2019.

Tildelingen av Nobels fredspris for 2018 til Nadia Murad, er med på å gi jesidiene en stemme og et bidrag i kampen mot seksualisert vold som våpen i krig og konflikt.

2018 - et katastrofeår for Jemen

2018 har vært et katastrofalt år for Jemen. Over 22 millioner mennesker er i nød og tusener av sivile har blitt skadet eller drept. På slutten av 2018 stod befolkningen overfor en av de verste sultkatastrofene vi noensinne har sett. Vold, blokade av havner, kollaps i arbeidsmarkedet og en økonomi i fritt fall gjør at millioner av jemenitter er truet av sult ved årets slutt.

Overlevelsen og sikkerheten til millioner av jemenitter er nå avhengig av at forhandlingene mellom partene, som tok til i Sverige i desember, gir resultater. Et minimum må være at partene i konflikten lover å holde seg til folkeretten og avstår fra krigstaktikker som øker sivilbefolkningens lidelser.

Asia

Dystre tider i Afghanistan og Myanmar

Ute på et bart jorde har et tusentalls familier slått seg ned i en teltklynge. Teltleiren har fått navnet Feristan og ligger nær Qala-e-naw som er hovedstaden i Badghisprovinsen i Afghanistan. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

Ute på et bart jorde har et tusentalls familier slått seg ned i en teltklynge. Teltleiren har fått navnet Feristan og ligger nær Qala-e-naw som er hovedstaden i Badghisprovinsen i Afghanistan. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

Borgerkrig, tørke og sult i Afghanistan

Sikkerhetssituasjonen er forverret i stadig større områder i Afghanistan og parlamentsvalgene i oktober 2018 ble et av landets blodigste. I juli ble store områder rammet av tørke og i perioden frem til november 2018 hadde kombinasjonen av konflikt, tørke og sult drevet 266.000 på flukt.

Hundretusener av flyktninger føler seg tvunget til å vende tilbake til det krigsherjede landet fra nabolandene. 7 av 10 av de som vender tilbake blir tvunget til å flykte igjen, viser en rapport fra Flyktninghjelpen.

Rohingyaene tør ikke vende hjem

I juni 2018 undertegnet Myanmar og FN en intensjonsavtale om retur av rundt 700.000 rohingyaflyktninger som befinner seg i nabolandet Bangladesh. Målet var at den skulle være «frivillig, trygg, verdig og bærekraftig», og det er her problemet ligger. Rohingyaene er, ifølge FN, en av verdens mest forfulgte minoriteter. Ødelagte landsbyer og hatretorikk mot den muslimske minoriteten gjør at mange ikke tør vende hjem.

Allerede i november 2017 underskrev Myanmar og Bangladesh en avtale om å begynne å returnere rohingyaflyktningene, men i oktober 2018 uttalte myndighetene i Bangladesh at flyktningene ikke gikk med på frivillig retur av redsel for hva som ville skje med dem og fordi landsbyene deres var ødelagt.

Mellom-Amerika

Ekstrem vold driver tusener på flukt

En karavane med migranter fra Mellom-Amerika på vei mot USA. Bildet er fra Tijuana i Mexico. Foto: REUTERS/Mohammed Salem/NTB Scanpix

En karavane med migranter fra Mellom-Amerika på vei mot USA. Bildet er fra Tijuana i Mexico. Foto: REUTERS/Mohammed Salem/NTB Scanpix

I Latin-Amerika er det tre kriseområder som peker seg ut; deler av Mellom-Amerika, Venezuela og Colombia. I Mellom-Amerika har organisert kriminalitet, vold og fattigdom i flere år ført til at mennesker forlater sine hjemland. Dette gjelder spesielt El Salvador, Guatemala og Honduras, også kalt Det nordlige triangelet.

Selv om stadig flere søker asyl i Mexico, Belize, Costa Rica og Panama, er det fremdeles mange som fortsette nordover til USA, som har strammet inn asylpolitikken kraftig. I slutten av november 2018 kom det til sammenstøt mellom amerikansk politi og migranter som forsøkte å ta seg over grensen.

President Trump forsøker å endre loven slik at migranter og asylsøkere ikke kan komme inn i landet før de har fått sine asylsøknader behandlet. Mexico har sett seg nødt til å be FN om hjelp for å hindre en humanitær krise. Frem til desember 2018 hadde over 67.000 honduranere på flukt fra vold og fattigdom blitt returnert fra USA og Mexico.

Problemene i Mellom-Amerika er sammensatte og vil ta tid å løse. Av verdens 50 mest voldelige byer ligger 42 i Latin-Amerika. Blandingen av svake statsinstitusjoner, korrupsjon, organisert kriminalitet, ekstrem sosial ulikhet og vold er en eksplosiv cocktail. Her er det ingen "quick fix" og USA og Mexico vil i 2019 spille en nøkkelrolle for hvordan disse utfordringene vil bli møtt.

Humanitær krise i Venezuela, skjør fred i Colombia

Den humanitære krisen forverret seg ytterligere i Venezuela i 2018. Tusenvis av mennesker strømmet ut av landet daglig i 2018, spesielt til nabolandene Colombia, Brasil, Ecuador og Peru. I november 2018 godtok regjeringen for første gang humanitær assistanse fra FN.

De fleste som forlater Venezuela tar seg over grensen til nabolandet Colombia som er inne i en krevende fredsprosess. Da Iván Duque, fra det høyreorienterte partiet Centro Democratico, vant presidentvalget i juni 2018 ønsket han å endre fredsavtalen med FARC, noe som skapte frustrasjon blant demobiliserte geriljasoldater. Liten tillit mellom partene har skapt en skjør fred.

Drap på sosiale ledere, væpnede grupper som fordriver sivile og forsøker å etablere seg i tidligere FARC-områder, har fortsatt siste halvår i 2018.

En annen negativ utvikling er en stor økning av kokaproduksjonen. Dårlig sikkerhet gjør også at mange som lenge har vært på flukt, vegrer seg for å reise hjem. Det er heller ikke kommet på plass noen fredsavtale med geriljagruppen ELN, og antallet demobiliserte FARC-soldater som forlater leirene og tar opp igjen våpnene har økt. Selv om lederne i FARC holder seg til fredsavtalen, fører økt misnøye til at den er under press.

I 2019 er det viktig at fredsavtalen i Colombia og intensjonene bak den respekteres. Situasjonen krever forsoning, ikke polarisering.

Krisene står i kø, også i 2019. Nødhjelp og politisk vilje til å løse konflikter må til for å lette livene til mennesker på flukt verden over.