Jemens fiskere kjemper for å overleve midt i konflikten

– Havet er vårt levebrød. Uten havet, dør vi, sier Suleiman, en 45 år gammel fisker i Jemen.

I Jemen lider lokalsamfunn langs kysten under den blodige konflikten. Fiskebåter har sunket, havner er ødelagt og mange fiskere har mistet livet. For Suleiman ble risikoen for stor, og han så ingen annen utvei enn å flykte sammen med kone og syv barn.

Nå bidrar Flyktninghjelpen med å bygge opp igjen fiskeindustrien sør i Jemen, slik at fiskere som Suleiman kan brødfø familien.

Fiske i Jemen

Nevner man fiske og Jemen, tenker flere Lasse Hallströms film fra 2011 Laksefiske i Jemen, med blant andre Ewan McGregor. Historien, som handler om et forsøk på å introdusere fluefiske i den jemenittiske ørkenen, har lite til felles med virkeligheten.

Før krigen i Jemen begynte i 2015 sysselsatte landets fiskeindustri over en halv million mennesker, og fisk var landets nest største eksportvare etter olje og gass. Tusener av båter fanget tunfisk, sardiner, makrell, hummer og blekksprut i Rødehavet og Adengulfen. 

Suleiman levde og arbeidet i havnebyen Hodeidah, på landets vestkyst. Han hadde en liten fiskebåt og dro ofte ut på sjøen flere dager i strekk. Det var et strevsomt liv, men det var trygt, og han kunne brødfø familien.

Frykt på havet og i gatene

Så blusset volden opp. Den Saudi-ledede koalisjonen slapp bomber over fiskebåter og markeder, og det ble lagt ut miner i havet. Mange av Suleimans venner ble drept. Og som om ikke det var nok, gikk prisen på fiskeutstyr og bensin dramatisk opp på grunn av konflikten. 

– Det ble veldig dyrt å leve, forklarer Suleiman. – Dessuten fryktet vi havet på grunn av krigen, krigsskipene og minene. Jeg kjenner mange fiskere som har blitt drept på havet og på fiskemarkedet. De var helt uskyldige og hadde ingen tilknytning til politikk eller staten.

Ettersom konflikten kom nærmere, begynte Suleiman og naboene hans å hamstre mat, i tilfelle de skulle bli hindret fra å bevege seg utenfor hjemmene sine. Da volden nådde nabolaget, måtte han ta sitt livs vanskeligste avgjørelse. Av frykt for sine barns liv, bestemte Suleiman at familien skulle flykte.

Suleiman solgte familiens husdyr og konas smykker for å betale for reisen. Familien tok ingenting med seg annet enn klærne de hadde på seg. De reiste i tre dager før de ankom Ras Emran, en kystlandsby nær byen Aden sør i Jemen. Der begynte Suleiman med fiske igjen. – Jeg vet ikke om huset mitt ble truffet i angrep eller blitt overtatt av fremmede, sier han. – Det viktigste er at familien min er trygg.

Faresoner og dårlig sesong

Selv om Ras Emran er relativt trygt, møter Suleiman på utfordringer. Konflikten fortsetter og har tvunget fiskerne til å holde seg unna farlige områder på havet og gjort dem nervøse for å dra for langt fra havnen. 

Ammar (42) er lokal fisker og jobber på et av Flyktninghjelpens prosjekter som støtter fiskere. – Vi er redde for å dra langt i frykt for å bli drept, forteller han. – Vi hørte at fiskere ble truffet i angrep i Hodeidah, og vi er redde for å lide samme skjebne.

I tillegg har sikkerhetsstyrkene og lokale myndigheter lagt restriksjoner på tilgang til noen fiskesoner. – Før kunne vi fiske fritt uten hindringer. Nå har vi bare lov til å fiske innenfor en grense på noen mil, forklarer Ammar. 

Fiske er sesongarbeid, og dette gjør ikke situasjonen lettere. – Sesongen varer kun i fire til fem måneder, sier Ammar. Han er gift og har fire barn. – Utenfor disse månedene har ikke fiskerne noen annen inntekt og er tvunget til å låne eller selge ting for å overleve. 

– Vi betaler mye for fiskeutstyr som motor og garn. Før kostet garn rundt 200.000 jemenittiske rial (rundt 7.000 norske kroner), nå kan de koste opp til 600.000 rial. Kostnadene for motor har økt fra 600.000 til 1.200.000 rial.

Bringer nytt liv til en gammel industri

Flyktninghjelpen støtter kystsamfunnet i Aden og andre områder sør i Jemen for å bringe nytt liv til den viktige, men neglisjerte fiskeindustrien. Med pengestøtte fra EU bygger vi fiskemottak, markeder og laboratorier for å teste fisk. 

Fiskemarkedet i Al Hotta Lahj nær Aden ble etablert i 1979 av jemenittiske myndigheter, men ble ødelagt i 2015 på grunn av konflikten og har vært stengt siden. Nå er markedet bygget opp og har endelig åpnet igjen. 

Markedet har blitt en viktig samlingsplass for den lokale fiskeindustrien. Hver måned kjøpes og selges det rundt 100 tonn med fisk her, med en verdi på rundt 160.000 norske kroner. Markedet har 12 fulltidsansatte og over 100 næringsdrivende bruker det daglig. Takket være markedet har etterspørselen etter fisk gått opp og fiskerne får solgt fangsten sin lettere.

Flyktninghjelpen har renovert det sentrale fiskelaboratoriet i Aden, som gjør fiskere og næringsdrivende i stand til å teste kvaliteten på fiskeproduktene. Dette er et viktig krav til eksportprodukter og gjør det mulig å møte standarden som kreves for å selge fisk til andre land. 

For å bedre tryggheten for fiskerne, skaffer vi dem fiskeutstyr og førstehjelpsutstyr. Vi gir dem opplæring i vedlikehold av motor og GPS-teknologi. Moderne værmeldingsutstyr hjelper fiskerne til å unngå å dra ut på havet under farlige forhold. Målet er å forhindre dødsfall og skader og redusere antallet båter som synker hvert år.

Ny business, nytt håp

Fiske er en usikker industri som sjelden gir inntekt året rundt. Et annet av Flyktninghjelpens prosjekter sør i Jemen bidrar til å skaffe lokalsamfunnet flere inntektskilder, slik at de ikke er fullstendig avhengige av fiske. Vi gir 600 kvinner opplæring som skal hjelpe dem med å starte opp egne bedrifter, slik at de kan få en egen inntekt.

Alham (24) fra Foqam nær Aden er en av kvinnene som deltar i Flyktninghjelpens prosjekt. Faren min var fisker, men han døde, og etter det hadde vi ingen inntekt, forklarer hun.

– Da jeg hørte at jeg ble valgt ut til å delta i dette prosjektet, ble jeg veldig glad og mindre engstelig for fremtiden. 

Alham får støtte til sin «baby-pakke»-bedrift som har nye mødre som målgruppe. Pakkene inneholder sengetøy, en pute, en kurv og en vugge, alt laget av Alham for hånd. Hun planlegger å markedsføre produktene på sosiale medier, og håper at bedriften hennes vil vokse slik at hun kan tjene nok penger til seg selv og i tillegg hjelpe sine fire søsken. 

Prosjektet bidrar til å gi kvinnene større grad av uavhengighet.

Alham forteller: – Jeg håper at prosjektet fortsetter slik at jeg kan utvikle meg selv og karrieren min, at jeg får nok arbeid og at byrden løfter seg fra skuldrene mine.

***

– Jeg ønsker at barna mine skal få et godt liv

Selv om fiskeindustrien gradvis gjenopplives sør i Jemen, er livet tøft for dem som har måttet flykte. Suleiman strever med å tilpasse seg det nye livet.

– Jeg synes det er vanskelig å finne min plass på et nytt sted som ikke er hjemmet mitt, sier han. – Du føler deg fremmed på et nytt sted, fordi du ikke kan leve og oppføre deg på samme måte som du gjorde i hjembyen din. 

Han fisker fremdeles, og jobber sammen med andre fiskere i Ras Emran med en daglig inntekt på mellom 100 og 200 norske kroner. Det er ikke lett å få nok arbeid til å forsørge hele familien. De mistet alt de eide da de flyktet fra Hodeidah.

– Vi flyktet uten noe annet enn klærne vi hadde på oss. Nå har vi ingenting, og det er så mange ting vi trenger. 

Suleiman håper at krigen snart vil ta slutt så han kan reise hjem til hus og jobb. Han er spesielt bekymret for barna. – Jeg ønsker at barna mine skal få et godt liv som andre barn, og jeg håper vi kan reise hjem slik at de kan fortsette skolegangen sin, sier han.

– Jeg har en beskjed til verdenssamfunnet: Hjelp oss å stoppe denne krigen på en fredelig måte og gjøre Jemen trygt, slik at vi kan reise hjem.