Min største frykt er at en av mine kollegaer skal miste livet

Tekst: Eirik Christophersen. Foto: Ingrid Prestetun. Design: Tove Skjeflo. Video: Eirill Dalan

Stephen Akwabi er sikkerhetsansvarlig for Flyktninghjelpen i Somalia.

Somalia er et av landene i verden hvor det er vanskeligst å nå fram med nødhjelp. Eksplosjoner og angrep skjer nesten hver dag, og flere hjelpearbeidere har blitt kidnappet eller tatt som gissel de siste årene. De som lider mest dersom hjelpen ikke kommer fram er ofre for tørke, flom og konflikt – særlig kvinner og barn.

For å kunne klare å gi nødhjelp i områder hvor det er stor risiko for angrep, eksplosjoner, kidnappinger og pågående konflikt, er Flyktninghjelpen avhengig av å ha gode sikkerhetsrutiner. Dette arbeidet ledes av Stephen Akwabi, som er sikkerhetsansvarlig i Somalia.

– Det er et stort ansvar å sørge for at alle ansatte vet hvordan de skal håndtere sikkerhetsutfordringene og legge til rette for at det skal være mulig å drive hjelpearbeid i et land hvor det hver dag skjer angrep og eksplosjoner, og hvor kidnapping av hjelpearbeidere alltid er en reell fare, sier Stephen Akwabi.

Flyktninghjelpen tar sikkerhetsutfordringene på største alvor for å kunne klare å gi humanitær hjelp samtidig som hjelpearbeidernes sikkerhet blir ivaretatt så godt som mulig. Flyktninghjelpen var en av de første organisasjonene som etablerte seg i hovedstaden Mogadishu for å følge opp det humanitære arbeidet. Vi strekker oss så langt vi kan for å hjelpe der behovet er størst. Derfor er vi til stede over store deler av Somalia.

Akwabi driver opplæring av de ansatte så alle vet hvordan de skal håndtere sikkerhetsutfordringene. I tillegg følger han opp sikkerhetsansvarlige på lokalt nivå og sørger for at rutinene på de ulike stedene vi jobber i Somalia er tilpasset det lokale trusselnivået.

Om lag tre millioner er internt fordrevet i Somalia. I tillegg har landet tatt imot et stort antall flyktninger fra Etiopia og Jemen. De fleste bor i overfylte leirer og uformelle bosetninger med dårlige sanitærforhold og store sikkerhetsutfordringene. I en leir for flyktninger og internt fordrevne utenfor Bosaso har flere boliger brent ned etter at barn hadde laget mat over åpen ild.

To millioner bor i utilgjengelige områder

To millioner somaliere bor i områder hvor det er ekstremt vanskelig å drive hjelpearbeid på grunn av faren for angrep fra væpnede grupper. Dette gjør Somalia til et av de vanskeligste landene i verden å nå fram med nødhjelp, ifølge ACAPS.

Om lag tre millioner er internt fordrevet i Somalia. I tillegg har landet tatt imot et stort antall flyktninger fra Etiopia og Jemen. De fleste bor i overfylte leirer og uformelle bosetninger med dårlige sanitærforhold og store sikkerhetsutfordringene. I en leir for flyktninger og internt fordrevne utenfor Bosaso har flere boliger brent ned etter at barn hadde laget mat over åpen ild.

Derfor har om lag tre millioner somaliere flyktet internt i sitt eget land. Bare i 2019 har 575.000 flyktet på grunn av konflikt, tørke eller flom. De fleste har flyktet til områder rundt de store byene. Men mange av de med størst humanitære behov, som gamle, syke og enslige mødre, klarer ikke å komme seg til områdene hvor det er mulig å få hjelp.

De som ikke klarer å flykte blir ofte også utsatt fra press og overgrep fra væpnede grupper som krever at de betaler avgifter, og barn risikerer å bli rekruttert som barnesoldater.

I 2018 ble over

3.000

barn rekruttert som barnesoldater i Somalia,
rapporterer FN.

Overlatt til seg selv

Området der Faduma Abdinor Mohamed bodde var kontrollert av væpnede grupper, og sikkerhetssituasjonen gjorde det umulig for hjelpeorganisasjoner å jobbe der. Da både faren og ektemannen ble drept i kryssild, var hun overlatt til seg selv og slet med å holde liv i de seks barna.

Familien til Faduma eide ikke egen jord og måtte jobbe for andre bønder for å livnære seg. I tillegg hadde de en flokk geiter, som ga melk og kjøtt. Etter at hun ble alene for tre år siden var Faduma den eneste som kunne skaffe inntekt til familien.

De siste tre årene har Somalia vært utsatt for ekstrem tørke. Avlingene sviktet, og det ble vanskeligere for Faduma å få jobb fordi mange bønder ikke lenger kunne dyrke jorda. Tørken gikk også hardt utover husdyrene, og de fleste av geitene hennes døde. Da den ene sønnen ble syk, måtte hun selge de fire geitene som hadde overlevd tørken, for å skaffe medisiner.

Faduma klarte til slutt å flykte til Baidoa og bor nå i en flyktningleir rett utenfor byen, hvor Flyktninghjelpen har skaffet vann til alle som bor i leiren.

Under vårt besøk i Somalia i september mottak vi daglig varsler om nye angrep og bombeeksplosjoner. Dette er dessverre dagligdagse hendelser som får liten oppmerksomhet i vår del av verden. I Norge var det kun ett nyhetsmedium som meldte om dette angrepet.

Hyppige angrep

Under vårt besøk i Somalia i september mottak vi daglig varsler om nye angrep og bombeeksplosjoner. Dette er dessverre dagligdagse hendelser som får liten oppmerksomhet i vår del av verden. I Norge var det kun ett nyhetsmedium som meldte om dette angrepet.

Selv om sikkerheten er bedre i områdene rundt de store byene enn i områdene som kontrolleres av Al-Shabaab, er det langt fra trygt noe sted i Somalia, verken for de internt fordrevne, lokalbefolkningen eller for hjelpearbeiderne. Sør- og Sentral-Somalia er spesielt utsatt når det gjelder bombeeksplosjoner, selvmordsaksjoner, væpnede angrep og kidnappinger.

Under vårt besøk i Somalia i september mottak vi daglig varsler om nye angrep og bombeeksplosjoner. Dette er dessverre dagligdagse hendelser som får liten oppmerksomhet i vår del av verden. I Norge var det kun ett nyhetsmedium som meldte om dette angrepet.

Jeg skulle besøke Somalia i juli 2019, men måtte utsette reisen da det største hotellet i Kismayo, den ene byen vi skulle til, ble angrepet dagen før vi skulle reise og 26 mennesker ble drept. En lokal politiker og en kjent journalist var blant de drepte.

To måneder senere kunne vi reise, men det var fortsatt for utrygt å besøke Kismayo. Den dagen vi ankom hovedstaden Mogadishu, fikk vi melding om det ble skutt granater mot presidentens kontor. Noen dager senere ble en bilbombe sprengt utenfor et nyåpnet hotell i byen og minst fire mennesker ble drept. Dette er hverdagen i Somalia og dessverre er slike hendelser så dagligdagse at de knapt blir rapportert i internasjonale medier.

Kidnapping av hjelpearbeidere

Angrepene i Somalia er særlig rettet mot myndighetene i landet, men dessverre har også humanitære organisasjoner vært direkte mål, og hjelpearbeidere er spesielt utsatt for kidnappinger. I 2018 ble en kvinnelig, tysk hjelpearbeider fra Røde Kors kidnappet fra nabobygningen til der Flyktninghjelpens ansatte bor i Mogadishu. Hun er fortsatt ikke sluppet fri.

For å begrense risikoen for kidnappinger og angrep må de ansatte ta en rekke forholdsregler. Utenlandske hjelpearbeider er ekstra utsatte, og kan ikke bevege seg fritt verken i forbindelse med arbeid eller fritid.

Mercy Gitau er ansvarlig for Flyktninghjelpens vann-, sanitær- og hygieneprosjekter i Somalia, og reiser over hele landet for å følge opp arbeidet.

Mercy Gitau fra Kenya er ansvarlig for Flyktninghjelpens vann-, sanitær- og hygieneprosjekter i Somalia. Hun er stasjonert ved Flyktninghjelpens kontor i Garowe, men besøker jevnlig de mange andre feltkontorene rundt om i landet for å følge opp arbeidet der. Hun har jobbet i Somalia for ulike organisasjoner siden 2005 og har god erfaring med å jobbe under de krevende forholdene i landet. Hun er smertelig klar over risikoen jobben hennes medfører.

– Jeg får daglig sikkerhetsoppdateringer om nye angrep og eksplosjoner, og vet at det alltid er en risiko for at også jeg kan være på feil sted til feil tid. Men jeg gjør alt jeg kan gjøre ved å følge nødvendige sikkerhetsregler. En god venninne og kollega av meg ble kidnappet her i Somalia for noen år siden. Hun ble holdt fanget i to år før hun ble sluppet fri. Det er klart at slike hendelser påvirker deg, sier hun.

Fakta: "Hard-to-reach-areas"

«Hard-to-reach-areas» er et humanitært begrep som brukes for å beskrive områder som er vanskelig tilgjengelige, usikre å jobbe i og som har høy grad av konflikt, noe som gjør at befolkningen ikke får beskyttelse og bistand som de har behov for.

På grunn av stor risiko og ustabilitet, blir disse områdene ofte neglisjert når det gjelder internasjonal humanitær rett og humanitære prinsipper. Bevisste og vilkårlige angrep på sivilbefolkningen kan være vanlig, og hjelpearbeidere som prøver å nå mennesker i nød, kan også bli mål. Dette gjør det vanskelig å gi nødvendig hjelp når folk trenger det aller mest.

Mercy Gitau er ansvarlig for Flyktninghjelpens vann-, sanitær- og hygieneprosjekter i Somalia, og reiser over hele landet for å følge opp arbeidet.

Ledende på sikkerhet

Flyktninghjelpen jobber i 15 av de 17 mest vanskeligst tilgjengelige landene i verden. Derfor tar vi sikkerhet på alvor og sørger for å gi hjelpearbeiderne våre best mulige forutsetninger for å håndtere de vanskelige utfordringene. En viktig del av disse forberedelsene er et sikkerhetskurs som varer i fem og en halv dag, som Flyktninghjelpen selv arrangerer for egne ansatte og hjelpearbeidere fra andre organisasjoner.

På Flyktninghjelpens HEAT-kurs (Hostile Environment Awareness Training) lærer deltakerne hvordan de skal forholde seg under en kidnappingssituasjon.

På Flyktninghjelpens HEAT-kurs (Hostile Environment Awareness Training) lærer deltakerne hvordan de skal forholde seg under en kidnappingssituasjon.

På kurset lærer man hvordan man skal begrense risikoen for at farlige situasjoner oppstår, og hvordan man skal oppføre seg hvis det verste likevel skjer. Man får praktisk og realistisk trening på hvordan man skal reagere dersom man blir beskutt og hvordan man skal oppføre seg om man blir kidnappet. Kurset fokuserer også på hvordan man skal kunne hjelpe kollegaer som blir angrepet, blant annet gjennom førstehjelp.

Kurset har instruktører som selv har opplevd å bli kidnappet og som kan dele verdifull erfaring om hvordan man skal overleve i en slik ekstrem situasjon.

Mercy hadde jobbet for flere andre organisasjoner i Somalia tidligere, men hadde ikke fått tilbud om denne type opplæring før hun begynte å jobbe for Flyktninghjelpen for ett år siden.

Under HEAT-kurset forsøker man å gjøre øvelsene så realistisk som mulig, slik at deltakerne får erfare hvordan de reagerer under en stressende situasjon.

Under HEAT-kurset forsøker man å gjøre øvelsene så realistisk som mulig, slik at deltakerne får erfare hvordan de reagerer under en stressende situasjon.

– Etter at jeg var på Flyktninghjelpens sikkerhetskurs, har jeg blitt langt mer bevisst på hvordan jeg skal håndtere en farlig situasjon hvis den skulle oppstå. Det gir en ekstra trygghet som er viktig å ha når vi jobber under vanskelige forhold, sier hun.

Ikke en jobb for hvem som helst

Sikkerhetssituasjonen setter store begrensninger for bevegelsesfriheten, både i og utenfor arbeidstiden. Dagligdagse aktiviteter, som de fleste tar som en selvfølge, er som regel umulige å gjennomføre, og man må være i konstant beredskap for at noe kan inntreffe. Et liv som bistandsarbeider i et land som Somalia er derfor ikke noe som egner som for hvem som helst.

Mercy bor i en liten leilighet i etasjen over Flyktninghjelpens kontor, og der må hun stort sett oppholde seg når hun ikke er på jobb. Alle Flyktninghjelpens lokaler har et sikkert bomberom som man skal søke tilflukt i dersom bygningen blir angrepet. Rommet er utstyrt med mat og vann så man skal kunne overleve fram til man får hjelp.

–Det er et spesielt liv å måtte oppholde seg innendørs det meste av døgnet og ikke kunne gå en tur, besøke venner eller gå ut på restaurant. Samtidig er rommet mitt et sted hvor jeg kan senke skuldrene og føle meg trygg. Her har jeg også kontakt med familien min hjemme i Nairobi. Jeg pleier å ringe sønnen min på Skype eller telefon hver ettermiddag når han kommer hjem fra skolen, for å høre hvordan han har hatt det, sier hun og smiler.

Sørger for at hjelpen kommer fram

De fleste som jobber for Flyktninghjelpen i Somalia er selv somaliere. Selv om de er mindre utsatt for direkte angrep enn utenlandske bistandsarbeidere, er sikkerhetsutfordringene likevel store. Det er alltid en risiko for veibomber, eksplosjoner eller å havne under kryssild. Likevel klarer de å gjennomføre hjelpearbeidet ved å ha fokus på sikkerhet og gode rutiner.

Barn som har vokst opp i områder som er kontrollert av opprørsgrupper har ofte ikke fått mulighet til å gå på skole. Mange foreldre håper på en bedre framtid for barna når de flykter inn til byene.

Kassim Mohamed Adam leder Flyktninghjelpens arbeid i Baidoa og sørger for at tusenvis av internt fordrevne får tilgang til rent vann, penger til å skaffe seg mat, utdanning til barn, husly og hjelp til å skaffe seg et varig levebrød. Han har selv vokst opp i Baidoa og forteller at mer enn 400.000 internt fordrevne har flyktet til byen de siste årene. Det har også påvirket sikkerhetssituasjonen.

– Som bistandsarbeider er jeg ekstra forsiktig med hva jeg gjør, både på jobb og i fritiden. Jeg er alltid bevisst på å ta så lite risiko som mulig og beveger meg lite utendørs etter at det har blitt mørkt, sier Kassim.

Bare i 2019 har

575.000

flyktet på grunn av konflikt,
tørke eller flom.

Han forklarer at alle somaliere på en eller annen måte har blitt berørt av konflikten i landet. Selv måtte han flykte til Mogadishu som barn under borgerkrigen. Også etter at familien kunne flytte tilbake til Baidoa, fikk de merke konflikten på kroppen. Kassims far jobbet som politi i hjembyen og mottok trusler fra krigførende parter. Da en kollega ble drept, tok han truslene på alvor og flyktet til i Etiopia, der han fortsatt befinner seg.

Barn som har vokst opp i områder som er kontrollert av opprørsgrupper har ofte ikke fått mulighet til å gå på skole. Mange foreldre håper på en bedre framtid for barna når de flykter inn til byene.

Blir værende så lenge det er mulig

Flere organisasjoner har trukket seg ut fra Somalia, midlertidig eller permanent, fordi de har vurdert at det har vært for farlig å fortsette arbeidet. De som blir skadelidende når den humanitære hjelpen stanses er den uskyldige sivilbefolkningen, og særlig de mest sårbare gruppene. Derfor gjør Flyktninghjelpen alt vi kan for å bli værende og fokuserer på hvilke tiltak som må til for at hjelpearbeidet skal kunne fortsette, uten at de ansatte utsettes for uakseptabel risiko.

Ofte må lokale operasjoner begrenses i perioder med ekstrem risiko, og deler av personellet evakueres, men så sant det er mulig forsøker vi å opprettholde de aller viktigste funksjonene. Vi forsøker i det lengste å unngå å benytte væpnede vakter, men dersom dette er eneste mulighet for å få hjelpen fram, må vi akseptere å gjøre det i enkelte tilfeller.

Det er stor risiko knyttet til transport, og ofte er det umulig for ansatte å reise eller å frakte nødhjelpsvarer landeveien. Derfor er vi avhengig av å bruke fly i stor utstrekning. Dette er både dyrt og krever mye planlegging.

For å kunne klare å få fram humanitær hjelp i land som Somalia, er vi avhengig av at de som finansierer arbeidet vårt forstår utfordringene og er villige til å betale for nødvendig sikkerhet slik at vi kan nå fram til dem som trenger hjelpen aller mest. Derfor er det ekstra krevende å skaffe finansiering til humanitært arbeid i områder som er vanskelig tilgjengelig.

Får hjelpen fram

Over halvparten av befolkningen i Somalia har levd av jordbruk eller hatt beitedyr som de gjeter over store områder. På grunn av tørken har de måttet flykte inn til byene hvor det er større mulighet til å få humanitær hjelp. De færreste klarer å finne arbeid og ender ofte opp i overfylte leirer for internt fordrevne eller bygger enkle hus i uformelle bosettinger hvor de risikerer å bli kastet ut på kort varsel.

I Baido er det stort behov for rent vann etter at folketallet har blitt mer enn fordoblet på grunn av flukten inn til byen. Samtidig er mange av de tradisjonelle vannkildene tørre etter flere år med tørke. Flyktninghjelpen har boret brønner som kommer både lokalbefolkningen og de internt fordrevne til gode.

I Baido er det stort behov for rent vann etter at folketallet har blitt mer enn fordoblet på grunn av flukten inn til byen. Samtidig er mange av de tradisjonelle vannkildene tørre etter flere år med tørke. Flyktninghjelpen har boret brønner som kommer både lokalbefolkningen og de internt fordrevne til gode.

De fleste ville valgt å bli boende der de kommer fra, men det er ofte umulig fordi humanitære organisasjoner ikke får tilgang til å drive hjelpearbeid. Derfor gjør Flyktninghjelpen alt vi kan for at færrest mulig skal måtte flykte inn til byen ved å hjelpe dem der de bor, så sant det er mulig.

I Qardo i Puntland, nord i Somalia, har Flyktninghjelpen boret flere brønner som gir vann til både lokalbefolkningen og internt fordrevne fra områdene rundt. Brønnene gir vann både til mennesker og dyr og gjør det mulig for mange å fortsette med tradisjonelt husdyrhold til tross for langvarig tørke.

Hali Said Jamal, en kvinne på 55 år, har tatt med seg geitene sine til brønnen Flyktninghjelpen har boret. Som mange somaliere gjeter hun dyrene sine over store områder for å finne beite og vann.

– Før vi fikk denne brønnen måtte vi gå opptil 15 km for å skaffe vann til dyrene. De fleste av dyrene mine døde på grunn av tørken. Også mennesker manglet vann, og vi gikk ofte 24 timer uten noe å drikke. Vi har hatt det veldig vanskelig de siste årene, men livet har blitt mye bedre etter at vi fikk denne brønnen, sier Jamal.