©Flyktningregnskapet 2010 

Stabilt antall asylsøkere
Antall asylsøkere til Europa økte med én prosent i 2009. Til tross for at totalantallet var stabilt, opplevde noen land en betydelig økning, mens andre hadde en markert nedgang i antall søkere. Det sørlige Europa mottok 33 prosent færre asylsøkere i 2009 enn i 2008. Landene i Nord-Europa hadde derimot en økning, og Norden mottok 13 prosent flere søkere i 2009 enn året før. I tillegg til at asyltallene holdt seg stabile, gikk antall ulovlige grensepasseringer inn i EU ned i 2009 sammenlignet med 2008.

Både personer som kommer for å søke asyl, og personer som søker arbeid, passerer grensene ulovlig. Det er fordi det er umulig, i hvert fall for personer fra de største flyktningproduserende landene, å ta seg til Europa på lovlig måte. Kvinner utgjorde i siste kvartal av 2009 om lag en tredjedel av asylsøkerne i EU. Det er store variasjoner mellom landene. Polen, som tar imot mange russiske asylsøkere, hadde den største andelen kvinner. 

Området rundt Calais i Frankrike har i mange år vært et oppsamlingssted for migranter som forsøker å ta seg over til Storbritannia. Foto: UNHCR/H. Caux

Felles praksis i EU
Gjennom Dublinforordningen har EU bestemt at asylsøkere bare får behandlet sin asylsøknad i ett Dublinland. Hovedregelen er at søknaden skal behandles i det første landet asylsøkeren passerer gjennom. For å sikre asylsøkere likebehandling uansett hvilket land vedkommende først kommer til, er det dermed viktig at rettsikkerheten og velferden er like godt ivaretatt i alle Dublinlandene. Derfor er det bred enighet om at EU trenger et felles system på asylområdet.

I løpet av de siste årene har EU vedtatt flere direktiver som gir unionen felles regelverk på asylfeltet, men en sentral utfordring for EU har vært tolking og håndheving av de felles reglene som allerede er vedtatt. Landene innhenter og vurderer for eksempel informasjon om asylsøkeres opprinnelsesland hver for seg, noe som fører til ulik politikk for innvilgelse av asyl og retur til hjemlandet. Et viktig ledd i arbeidet med å utvikle felles praksis mellom medlemslandene er opprettelsen av et felles støttekontor for asylområdet på Malta i løpet av 2010. Kontoret skal blant annet bidra til et mer helhetlig beslutningsgrunnlag i EU-landene.

Byrdefordeling
Det største antall asylsøkere i EU kommer til landene i Vest- og Nord-Europa. De tre største mottakslandene i Europa; Frankrike, Storbritannia og Tyskland, mottok til sammen 99 500 asylsøknader i 2009, mens Middelhavslandene Italia, Spania og Hellas mottok 36 500 søknader. Landene sør i EU føler likevel at de må ta et uforholdsmessig stort ansvar for grensekontrollen mot Middelhavet og båtflyktningene som kommer over havet til Europa.

Mottaksapparatet for asylsøkere i de sørlige EU-landene er ofte svært dårlig, både med hensyn til rettssikkerhet og boforhold. Dette er årsaken til at retur av asylsøkere til for eksempel Hellas har vakt sterke reaksjoner blant humanitære organisasjoner i Europa. Hellas returnerer blant annet asylsøkere til land der vedkommendes liv og helse står i fare.

På grunn av Dublinforordningen ender også landene i sør opp med ansvaret for mange asylsøkere som egentlig ønsker å søke asyl i andre EU-land. Samtidig blir Dublinreglene sett på som et viktig verktøy for å redusere antall asylsøkere i Vest- og Nord-Europa. Norge er en del av Dublinregelverket, og den norske regjeringen skriver for eksempel i stortingsmelding om Norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv fra mars 2010 at ”Norge er sjelden det første landet i Europa som asylsøkere kommer til. Norge har derfor stor nytte av et velfungerende Dublinsamarbeid, da vi i en stor andel saker vil kunne tilbakeføre asylsøkeren til et annet land innenfor Dublinsamarbeidet”.

Debatten i EU har utløst en rekke tiltak for å utjevne byrdene. Tiltakene går langs tre hovedspor: økt patruljering langs grensene, økonomisk og personellmessig støtte til land som mottar uforholdsmessig mange asylsøkere og inngåelse av samarbeidsavtaler med transitt- og opprinnelsesland. EU ønsker i større grad å inkludere samarbeidsavtaler på dette feltet i sin generelle utenrikspolitikk. I tillegg har EU vedtatt en frivillig ordning der land kan gjenbosette flyktninger som har fått beskyttelse i et annet unionsland. I 2009 tok for eksempel en del EU-land imot flyktninger fra Malta. 

Høy arbeidsledighet og manglende utvikling, spesielt på landsbygda, preger situasjonen i Serbia. Foto: UNHCR/M. Jankovic

Liten endring for internt fordrevne
I 2009 var rundt 2,4 millioner mennesker internt fordrevet i Europa. Antall internt fordrevne falt med fire prosent i 2009. Det skyldtes hovedsakelig at en del av dem som ble fordrevet i forbindelse med krigen mellom Russland og Georgia i august 2008, kunne vende hjem. Vedvarende konflikter i Tyrkia, Kaukasus og på Balkan er med på å holde antall internt fordrevne oppe i Europa. Over hele Europa tilhører de fleste fordrevne den fattigste delen av befolkningen.

I de russiske republikkene i Nord-Kaukasus har myndighetene oppfordret til og i noen grad forsøkt å legge til rette for retur. Økende vold fra opprørsgrupper og regjeringsstyrker gjør imidlertid situasjonen usikker, og det er vanskelig å gjennomføre hjelpetiltak.

De to størst gruppene internt fordrevne i Europa finnes i Aserbajdsjan og Tyrkia. Til tross for at krigshandlingene stort sett er over, sliter begge disse landene med uløste konflikter som gjør det vanskelig for de fordrevne å vende hjem. Kurdere i Tyrkia utgjør rundt 40 prosent av de internt fordrevne i Europa. Mange fordrevne i Tyrkia har blitt en av del den fattige bybefolkningen. Verst er situasjonen for kvinner.

Det er også store grupper internt fordrevne i de tidligere jugoslaviske republikkene. I mange områder hindrer fremdeles etniske motsetninger folk å reise tilbake til hjemstedet sitt. Flere steder i Europa har det blitt lagt økende vekt på at det må skapes varige løsninger for de fordrevne der de bor.

Asylsøkende europeere I 2009 kom om lag 15 prosent av asylsøkerne i den industrialiserte verden fra et europeisk land. Russland har i mange år vært Europas største flyktningprodusent. I 2009 var Russland det fjerde største opprinnelseslandet for asylsøkere til den industrialiserte verden. Antallet russiske asylsøkere holdt seg stabilt i 2009 sammenlignet med året før. Det var derimot en kraftig økning av romfolk, særlig fra Ungarn og Tsjekkia som søkte asyl. Romfolk er blant Europas aller fattigste og utsettes for diskriminering i en rekke land. I 2008 og 2009 ble det rapportert om en oppblomstring i alvorlige voldelige angrep mot romfolk flere steder i Europa.

Asyldebatten fortsetter i Europa Europas rolle som flyktningprodusent er i liten grad tema for europeisk asyldebatt. Det er Europa som mottaker av asylsøkere som står i fokus, og det legges ofte vekt på problemer knyttet til ulovlig innvandring og såkalt grunnløse asylsøkere. Til tross for at de fleste som søker asyl i Europa kommer fra krigsherjede land, handler en stor del av debatten om hvordan man kan redusere antallet asylsøkere.

Også EUs debatt om byrdefordeling viser så langt at unionen i stor grad forsøker å løse problemene ved å redusere antallet asylsøkere som kommer seg til Europa. Kritikerne hevder at EUs mange tiltak for å hindre økt asyltilstrømming også gjør det umulig for personer med et reelt beskyttelsesbehov å ta seg frem til en europeisk grense for å søke asyl.