Fire av ti nordkoreanere går sultne til sengs. Kronisk matmangel og politisk forfølgelse er de viktigste grunnene til at folk flykter fra Nord-Korea. Da myndighetene revaluerte landets myntenhet høsten 2009, brøt det ut kaotiske tilstander og mange mistet sparepengene sine.
©Flyktningregnskapet 2010
I følge regjeringen i Seoul befinner det seg nå 17 000 nordkoreanske flyktninger i Sør-Korea. Hvor mange flyktninger som har tatt seg inn i Kina, er umulig å verifisere. En grunn til dette er at FN ikke har tillatelse til å overvåke situasjonen. Dette forklarer de lave flyktningtallene UNHCR opererer Amerikanske myndigheter anslår tallet til 30 000, mens ulike frivillige organisasjoner mener det er langt høyere.
På flukt
Å reise ut av Nord-Korea uten statens godkjenning er forbudt. Flyktninger som blir hjemsendt av kinesiske myndigheter, risikerer lange fengselsopphold, isolasjon i arbeidsleire eller dødsstraff. De fleste flyktningene som har tatt seg inn i Kina, lever i skjul i grenseområdene, der mange utnyttes som billig arbeidskraft. Kina har undertegnet FNs flyktningkonvensjon som forbyr tvangsretur av personer som risikerer forfølgelse i hjemlandet. Men kinesiske myndigheter tar ikke slike hensyn i praksis. De refererer konsekvent til nordkoreanerne som økonomiske immigranter, og tvangsreturnerer dem uten å gi sjanse til å søke om asyl.
Nye fluktruter
Den usikre situasjonen i Kina gjør at stadig flere nordkoreanske flyktninger velger å ta seg videre. I løpet av 2009 ankom 1000 til Thailand etter å ha reist gjennom Kina og Laos. Året før var tallet under 400. Andre drar til Mongolia, Russland eller til andre land i Sørøst-Asia, der de ofte tar kontakt med sørkoreanske ambassader.
Men mange utfordringer venter også dem som får komme til Sør-Korea. CNN tok opp dette i en reportasje i november 2009. Der kom det frem at mange nordkoreanske flyktninger utnyttes som billig arbeidskraft og blir utsatt for diskriminering. Nordkoreansk aksent var nok til at de ble møtt med skepsis og nedlatende holdninger.
Akutt matmangel
Verdens matvareprogram (WFP) opplyste sommeren 2009 at matvaresituasjonen for barn i Nord-Korea var kritisk. Nødhjelpen hadde skrumpet inn etter landets atomprøvespregning i mai, og WFP kunne distribuere kun 4500 tonn mat i måneden, under en tidel av målsettingen. For voksne kan det gå bra å leve på diett bestående av korn og grønnsaker noen måneder, men for barn er det kritisk. Antallet underernærte barn som legges inn på sykehus, viste en foruroligende økning, ifølge WFP. I februar 2010 meldte BBC at økende sosial uro, blant annet på grunn av revalueringen av valutaen, hadde ført til at myndighetene hadde lettet på restriksjonene lagt på det private markedet.
Hærens makt øker
”Hæren er folket, staten og partiet” heter det på offisielt hold i Pyongyang, og det er liten tvil om at generalenes makt øker. Hæren kontrollerer ikke bare landets 3000 kooperativer, men står også bak mye av råvareeksporten, som har blitt en stadig viktigere inntektskilde. Atomprøvesprengningene våren 2009 utløste nye FN-sanksjoner, som la en demper på våpensalget til Syria, Iran og Pakistan. Hæren har imidlertid kompensert for dette ved å ta stadig mer kontroll over råvareeksporten til Kina. Fem prosent av landets knappe 24 millioner innbyggere er i uniform. Verneplikten for menn er ti år og for kvinner sju.
Soldatene får det de trenger av mat og klær, men ingen lønn. For Kim Jong-il er hæren viktigere enn partiet, og en avskrekkende militærmakt ser han på som en garanti mot angrep på atomanleggene.