48-timersregelen  
48-timers prosedyre for asylsøkere med antatt grunnløse asylsøknader i Norge. Tiltak for at asylsøkere som antas å ikke ha et reelt beskyttelsesbehov får en raskere saksbehandling og skal være ute av landet i løpet av 72 timer. Besluttet i oktober 2003 og trådte i kraft fra 2004. Ordningen inneholder alle elementene i en ordinær asylsak.

Asyl 
Asyl betyr beskyttelse. I Norge gis asyl til personer som defineres som flyktninger ifølge Flyktningkonvensjonen av 1951 og de som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending.

Asylintervju
Asylsøkeren skal intervjues så raskt som mulig etter ankomst til landet. Under intervjuet må søkeren gjøre rede for grunnen til at hun/han søker asyl. Opplysningene som blir gitt i intervjuet danner deler grunnlaget for asylsøknaden. Asylintervjuet utføres av en saksbehandler fra Utlendingsdirektoratet. Asylintervjuets gjennomsnittlige varighet er fire timer. Intervjuer med en varighet på seks – åtte timer er ikke uvanlig. Asylintervjuet fokuserer på spørsmål om

• asylsøkerens identitet – hvem hun/han er
• asylsøkerens familiemedlemmer
• hvorfor asylsøkeren forlot hjemlandet sitt
• hvorfor asylsøkeren er redd for å reise tilbake til hjemlandet
• reiserute – hvordan asylsøkeren kom til Norge

Asylsøkere som er omfattet av prosedyrer for «åpenbart grunnløse» saker gjennomgår et kortere og forenklet intervju. Det legges i Norge opp til at søkeren skal ha mulighet til å bli intervjuet av en av samme kjønn.

Asylmottak
Tilbud fra staten om bosted for asylsøkere mens de venter på behandling av asylsøknaden. Etter vedtak er det vanlig at søkeren blir boende enda en periode i statlige mottak før bosetting i en kommune eller utreise. Beboere i statlige mottak får hjelp til det mest nødvendige av mat og klær, og de har ulike plikter og tilbud. Mottakene holder nøktern standard og er fortrinnsvis basert på selvhushold.

Asylsøker
Person som på egen hånd ankommer et annet land og som normalt søker om asyl ved ankomst eller kort tid etter ankomst. Retten til å søke asyl er nedfelt i artikkel 14 av Verdenserklæringen om menneskerettighetene, som sier at «Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot forfølgelse». Personen omtales som «asylsøker» fram til søknad om asyl er avgjort.

Beskyttelse
Begrep som i flyktningsammenheng henspiller på det behov og krav til så vel juridisk som fysisk beskyttelse enhver flyktning har i henhold til internasjonale konvensjoner.

Bortvisning
Begrep som i Norge brukes når en utlending i henhold til utlendingsloven nektes adgang til landet på grensen eller må reise ut av landet etter et kortere eller lengre opphold. Vedtak om bortvisning er ikke til hinder for senere innreise. Bortvisning i henhold til utlendingsloven foretas blant annet når en utlending kommer til ¬landet uten gyldig pass eller visum eller når vedkommende «ikke kan sannsynliggjøre å ha eller være sikret tilstrekkelige midler til opphold i riket og til hjemreise». Bortvisning må ikke forveksles med utvisning eller uttransportering fra landet.

Enslig mindreårig
Asylsøker, flyktning eller person med opphold på humanitært grunnlag som er under 18 år og som er uten foreldre eller andre med foreldreansvar i landet.

Dublin II-forordningen
Dublin II-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island og Norge. Forordningen er ment å forhindre at personer søker asyl i flere europeiske land. Ordningen innebærer at medlemslandene kan sende asylsøkere tilbake til det første europeiske landet de kom til. En søknad blir behandlet som en Dublin-sak dersom søkeren har søkt beskyttelse i et annet land, er registrert med fingeravtrykk i et annet land (det vil si at personen er tatt for ulovlig grensepassering) eller har visum eller oppholdstillatelse i et annet land.

Flyktning
En flyktning er en person som «har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til eller på grunn av slik frykt ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse». De som ikke har krysset grensen, men er på flukt i eget land, kalles internt fordrevne. Flyktning brukes også ofte om personer som har fått beskyttelse av andre grunner enn det som er lagt ned i Flyktningkonvensjonen.

I den nye utlendingsloven som trådte i kraft 1. januar 2010 gis det flyktningstatus til de som defineres som flyktninger etter Flyktningkonvensjonen og de som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending.

Flyktningkonvensjonen
FNs konvensjon om flyktningers rettstilling av 28. juli 1951 og Protokollen av 31. januar 1967.

Flyktningstatus
I henhold til flyktningkonvensjonens artikkel 1A defineres en person som flyktning hvis hun/han har «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til eller på grunn av slik frykt ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse». Denne definisjonen blir stort sett brukt eller referert til ordrett i de forskjellige lands regelverk for flyktninger og asylsøkere, men siden det i praksis ikke finnes noen internasjonal myndighet som kan avgjøre tolkningsspørsmål, blir artikkelens innhold tolket og praktisert ulikt fra land til land. FNs høykommissær for flyktninger har imidlertid laget en håndbok, med diverse vedlegg, som blant annet inneholder retningslinjer for fortolkning.

I tillegg har EU vedtatt et eget statusdirektiv, som inneholder en utdypende fortolkning av artikkel 1A som skal gjelde likt i alle medlemslandene.

Flyktningpolitikk
Flyktningpolitikk omfatter mål, regelverk og tiltak i arbeidet for å forebygge og løse flyktningproblemer og hjelpe flyktninger, både internasjonalt og nasjonalt. Flyktningpolitiske virke¬midler er blant annet forebyggende virksomhet, nødhjelp, asyl/vern, gjenbosetting og tilbakevendingstiltak.

FNs retningslinjer for internt fordrevne
Guiding Principles on Internal Displacement. Presentert for FNs Menneskerettighetskommisjon i 1998, FNs Generalforsamling har senere gitt sin tilslutning. En samling og sammenstilling av prinsipper fra forskjellige konvensjoner som er relevant for internt fordrevne.

Gjenbosetting
Overføring av flyktninger for bosetting i et annet land. Brukes som regel i forbindelse med mottak av overføringsflyktninger. Man bruker også betegnelsen «kvoteflyktning»

IASC, Inter-Agency Standing Committee
Internasjonalt ¬samordningsorgan for humanitær bistand bestående av FN-¬organisasjoner og frivillige organisasjoner. Jobber for en styrket koordinering av humanitær assistanse.

IDP
Se «Internt fordreven person».

Innvandrer
En innvandrer er en person som er født i utlandet og fast bosatt i Norge, med begge foreldre født i utlandet.

Innvandringspolitikk
Innvandringspolitikk i vid forstand omfatter målsettinger, regelverk og tiltak som gjelder for innvandring og innvandrere, det være seg flyktninginnvandring, familieinnvandring eller arbeidsinnvandring. Politikken består av følgende hoveddeler: regulering og kontroll av innvandring og oppholdet til utlendingene i riket (utlendingspolitikk), tiltak rettet mot ulike grupper av innvandrere og utlendinger som oppholder seg i Norge og tiltak for å skape gode forhold mellom innvandrere og befolkningen ellers. Den innenlandske flyktningpolitikken er en del av innvandringspolitikken.

Integrering
Inkludering av individ eller av grupper (som minoriteter) på like vilkår i samfunnet, i en organisasjon eller ulike samfunnsområder som for eksempel utdanningssystem, arbeidsliv eller boligmarked. I begrepet ligger det at det må være gjensidig tilpasning mellom gruppene i samfunnet.

Internt fordreven person (IDP, Internally Displaced Person)
Internt fordrevne er personer som har blitt tvunget til å flykte fra sine hjem og bosteder på grunn av – eller for å unngå følgene av – væpnede konflikter, situasjoner med generell voldsutøvelse eller menneskerettighetsbrudd samt naturkatastrofer, som ikke har krysset en internasjonalt anerkjent statsgrense. Blir også kalt internflyktninger, men internt fordrevne er den korrekte betegnelsen.

Kollektiv beskyttelse eller midlertidig beskyttelse
Personer i en massefluktsituasjon kan få innvilget midlertidig oppholds- eller arbeidstillatelse på kollektivt grunnlag. En slik tillatelse danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse de første fire årene. Normalt skal alle asylsøkere få en individuell behandling av sine søknader, men midlertidig beskyttelse er en kollektiv beskyttelse som innebærer at asylsøkeren får beskyttelse på grunnlag av vedkommendes tilhørighet til en spesiell gruppe som anses som utsatt for forfølgelse. Ble innført i tilknytning til krigen i Bosnia og har senere bare blitt brukt overfor flyktningene fra Kosovo.

Midlertidig oppholdstillatelse
Praksis som i utgangspunktet ble innført i 2000 for nord-irakiske (kurdiske) asylsøkere, og som innebærer at en stor gruppe mennesker får beskyttelse. Midlertidig oppholdstillatelse er gyldig for ett år, er ikke fornybar og danner ikke grunnlag for familiegjenforening eller bosettingstillatelse.

Migrant
Individ som deltar i migrasjon – se «migrasjon».

Migrasjon
Betegner forflyttingen av enkeltmennesker eller grupper over landegrenser. Brukes også for forflyttinger innenfor et land. For å skille de to gruppene brukes gjerne «internasjonal migrasjon» om forflytting over landegrenser. Hvis det gjelder flukt eller migrasjon på grunn av tvang, brukes ofte begrepet tvungen migrasjon.

NGO
Non-governmental organisation – ikke-statlig organisasjon. Brukes blant annet om ideelle, frivillige organisasjoner som driver med nødhjelp, bistand, miljøspørsmål og annet.

Non-refoulement
Et prinsipp i flyktningretten om at ingen flyktning må sendes tilbake til et område der det er fare for liv eller frihet på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe. I menneskerettighetene gjelder prinsippet mer generelt og innebærer at ingen mennesker skal returneres til et område der de risikerer alvorlige menneskerettighetsbrudd som tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling.

Opphold på humanitært grunnlag
Tillatelse som gis asylsøker som ikke anses som flyktning, men likevel anses å ha behov for beskyttelse for eksempel på grunn av humanitære forhold ved retur. Regelendringene i den nye utlendingsloven innebærer at flere av de som gis oppholdstillatelse vil få flyktningstatus i stedet. De som risikerer visse alvorlige menneskerettighetsbrudd som tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling vil nå også regnes som flyktninger.

En oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er normalt gyldig for ett år av gangen og fornyes årlig. Etter tre år innvilges normalt en permanent oppholdstillatelse. Myndighetene vil automatisk vurdere en person opp mot denne bestemmelsen der en person får avslag på søknad om asyl. 

Overføringsflyktning
Person som kommer til Norge etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Stortinget fastsetter en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot, og dette bestemmes for perioder på tre år av gangen. Ved vurderingen av hvem som bør utvelges, legges det vekt på flyktningens bakgrunn, forutsetninger for integrering og om hun/han har nære slektninger i Norge. Se «gjenbosetting».

Retur
Begrepet retur benyttes for eksempel når en asylsøker har fått avslag på asylsøknaden og må returnere til et transittland eller til hjemlandet. Norge tilbyr de som har fått avslag på søknad å kontakte Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) som kan bistå returen. I noen tilfeller tilbyr IOM gjennom norske myndigheter, reintegreringsstøtte. De som ikke organiserer sin egen reise eller kontakter IOM, kan bli uttransportert av politiet.

Retursamtale
Politiske myndigheter har bestemt at asylsøkere på så tidlig tidspunkt som mulig skal bli informert om den reelle sjansen for å få bli i Norge, og hva som er konsekvensen dersom søknaden ender med avslag. Etter 1. avslag skal beboere på mottak ha tilbud om en individuell samtale om retur. Dersom beboeren anker vedtaket skal hun også ha tilbud om individuell samtale etter eventuelt endelig avslag.

Returstøtte
Personer som samarbeider med norske myndigheter om retur, får returbilletten dekket. Per 2010 får de fleste også et økonomisk tilskudd på 10 000 kroner. Personer fra Afghanistan og Irak kan søke på returprogrammer som gir 10 000 kroner i kontanttilskudd og overføring av 25 000 kroner i etableringsstøtte når de er på plass i sitt opprinnelsesland.

Personer uten oppholdstillatelse i Norge som blir tvangsreturnert til Afghanistan av politiet vil motta 3 000 kroner i kontantstøtte. I tillegg kan de få reintegreringsstøtte på inntil 10 000 kroner.

Statsløse
Personer som av ulike grunner ikke har, eller har blitt fratatt sitt statsborgerskap.

Tilbakevending innebærer at en flyktning eller en internt fordrevet person reiser tilbake til sitt hjemland eller hjemsted. De som tilbakevender fra Norge er personer med lovlig opphold i Norge som kan velge å bli her, men som flytter tilbake til opprinnelig hjemland.

Tilbakevendingsstøtte
Alle personer som har blitt innvilget oppholdstillatelse i Norge, men som likevel ønsker å vende tilbake til hjemlandet på permanent basis, har rett til en tilbakevendingsstøtte på 15 000 kroner. Tilbakevendingsstøtten gjelder kun dersom man kommer til Norge som flyktning med et reelt beskyttelsesbehov.

Transittmottak
Midlertidig bosted for asylsøkere inntil de er intervjuet av myndighetene og har gjennomgått helsesjekk.

Uttransportering
Utlendinger som ikke har opphold i Norge, plikter å forlate landet frivillig. Dersom utlendingen nekter å forlate Norge frivillig, kan politiet føre vedkommende ut av landet. Utlendingen har plikt til å dekke utgiftene til sin egen uttransportering. I praksis er det likevel slik at staten dekker de aller fleste utgiftene ved uttransportering fra Norge. Dersom utlendingen kommer tilbake til Norge igjen, vil vedkommende ha gjeld til staten.

Utvisning
Vedtak som innebærer at en utlending må reise ut av landet og bare unntaksvis kan komme tilbake, eller bare kan komme tilbake etter et visst tidsrom.

Ventemottak
Ventemottak er et innkvarteringstilbud for personer som har mistet retten til å bo i et ordinært mottak fordi de har fått endelig avslag på asylsøknaden. De som bor i et ventemottak får enkel forpleining, lommepenger og informasjon om retur.