Asylpolitikken i Europa har de siste årene vært fokusert på å hindre migranter og asylsøkere i å ta seg over landegrensene, fremfor å beskytte mennesker som har behov og rett til det. Et fokusskifte som ble tydeliggjort i kjølvannet av masseflukten fra opprør, krig og regimeskifte i Nord-Afrika og Midtøsten det siste året.
FLERE ASYLSØKERE
I 2011 mottok de 38 landene i Europa 327 200 asylsøknader. Det er en økning på 19 prosent fra 2010. Økningen skyldes hovedsakelig båtflyktningene som ankom Italia og Malta, fra særlig Libya og Tunisia, samt en markant økning i antallet individuelle asylsøknader i Tyrkia.
Økningen var størst i åtte av de søreuropeiske landene, hele 87 prosent. Til sammenligning sank antallet asylsøkere i Norden med 10 prosent fra 2010 til 2011.
Frankrike var det landet i Europa som mottok høyeste antall søknader (51 000), etterfulgt av Tyskland og Italia, mens Malta og Kypros mottok flest sett i forhold til innbyggertallet. Majoriteten som søkte asyl i industriland i 2011, var fra Afghanistan, Kina og Irak. Men det er tilstrømningen i kjølvannet av den arabiske våren som har preget debatten i Europa.
| En ung afghaner hopper over gjerdet på den greske kaien Patras for å ta seg videre med båt til Italia. Foto: Bradley Secker/Demotix/Corbis/NTB scanpix |
SAMARBEID UNDER PRESS
Ifølge Dublin-regelen i Schengen-samarbeidet skal det første landet en asylsøker kommer til i Europa, håndtere søknadene. Regelen har lenge vært årsak til kontroverser. Mange mener ordningen er urettferdig for statene i EUs randsone, som mottar flest asylsøkere i forhold til folketallet, og krever bedre byrdefordeling. Kravet har økt i styrke under den arabiske våren.
Et eksempel er Italia som ba EU om hjelp til å håndtere tilstrømningen. Da de ikke fikk gehør, svarte Italia med å utstede reise-dokumenter til en gruppe tunisiere som hadde slektninger i Frankrike. Franske myndigheter stoppet dem på grensen og krevde midlertidig gjeninnføring av grensekontroll. Det er et krav som rokker ved en av EUs pilarer, nedbyggingen av grensekontroller.
Dublin-regelen innebærer også at EU-land kan returnere asylsøkere til det medlemslandet der de først ble registrert. I januar 2011 fastslo imidlertid Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at Belgia ikke skulle ha sendt asylsøkere tilbake til Hellas, fordi landet ikke makter å ivareta deres rettigheter. I desember 2011 fastslo også EUs øverste dømmende myndighet, EU-domstolen, at medlemsland ikke skal returnere asylsøkere til andre EU-land der de risikerer inhuman behandling. Avgjørelsen omfatter også Norge, som ikke returnerer asylsøkere til Hellas.
FELLES ASYLPOLITIKK EUs medlemsland har svært ulik praksis for asylinnvilgelse. Paraplyorganisasjonen for Europas flyktning-organisasjoner, ECRE, beskriver situasjonen som et «lotteri». Asylsøkernes skjebne avhenger i stor grad av hvilket land de først kommer til.
I desember 2011 ble EU-direktivet som setter minimumsstandarden for identifisering av beskyttelsesbehov, styrket. Det nye direktivet har tydeligere forordninger for kjønnsspesifikk forfølgelse og hensynet til barns beste. Direktivet må innlemmes i medlemslandenes lovverk innen 21. desember 2013.
26. april 2012 vedtok EU en felles strategi for å hindre ulovlig innvandring gjennom styrket grensekontroll og samarbeid med opprinnelses- og transittland, samt økt innsats mot misbruk av lovlige innvandringskanaler. Norge stiller seg positiv til den felles innsatsen.
EU har forøvrig forpliktet seg til å legge frem et forslag til en felles asylpolitikk innen utløpet av 2012. Målet er å jevne ut praksisforskjeller, styrke samarbeidet og få bedre byrdefordeling.
DØDEN I MIDDELHAVET I 2011 omkom minst 1500 migranter i forsøket på å krysse Middelhavet. Det er det høyeste antallet noensinne registrert. Overlevende har fortalt om grusomme scener i overfylte båter. Kystvakten i Italia og Malta, EUs felles grensepoliti Frontex og Nato var blant partene som deltok i redningsarbeidet. At så mange døde til tross for stor oppmerksomhet og mange mannskaper på sjøen, førte til sterk kritikk av redningsinnsatsen.
Særlig ett forlis har fått mye oppmerksomhet. Europarådet fastslår i en rapport fra mars 2012 at både Nato, italiensk og maltesisk redningstjeneste og fiskebåter ved flere anledninger kunne ha reddet 63 mennesker som i april 2011 flyktet i båt fra kampene i Libya. Blant annet unnlot to Natoskip å svare på nødmeldinger fra båten. Den første meldingen kom etter bare 18 timer på sjøen. Bare ni mennesker overlevde den 15 dager lange reisen. De flest døde var eritreere som hadde strandet i Libya. Både Europarådet og europeiske menneskerettighetsadvokater vurderer juridiske skritt for å straffe de skyldige.
UTVIDET MANDAT EUs felles grensepoliti, Frontex, fikk utvidet sitt mandat fra januar 2012. Hensikten er å gjøre Frontex bedre i stand til å reagere raskt i krisesituasjoner. Frontex kan nå skaffe eget materiell, som våpen og båter, fremfor å låne fra medlemmene. Grensepolitiet, som ikke har en stående styrke, har også fått mer makt til å kreve mannskapsbidrag.
I tillegg kan Frontex nå utplassere mannskaper i landene EU har returavtaler med og yte teknisk støtte til grensekontroll lokalt. Frontex har allerede mandat til å inngå returavtaler på vegne av EU. Per i dag har EU returavtaler med 16 land. De to siste ble undertegnet med Nigeria og Armenia i henholdsvis januar og februar 2012.
Helt siden opprettelsen i 2006 er Frontex blitt kritisert for manglende åpenhet og ansvarliggjøring. Kritikerne mener at Frontex har fått for store fullmakter på områder som har betydning for utenrikspolitikk og diplomatiske relasjoner.
INTERNT FORDREVNE Det siste tiåret har antallet internt fordrevne i Europa sunket gradvis. Endringene fra år til år er imidlertid moderate, og de siste tre årene har antallet holdt seg relativt stabilt.
Flom på Balkan ved årsskiftet 2010/2011 og jordskjelv i Van i Tyrkia i oktober 2011 førte til midlertidig intern fordrivelse. Mange av de 50 000 som ble fordrevet i Van, var allerede internt fordrevet på grunn av konflikten mellom Tyrkia og det kurdiske partiet PKK.
Tyrkia er fortsatt det landet i Europa med flest internt fordrevne (mellom 954 000 og 1,2 millioner). Kypros har flest i forhold til innbyggertallet. Majoriteten av de internt fordrevne i Europa er blitt fordrevet av væpnede konflikter i kjølvannet av etniske motsetninger. En annen fellesnevner er langvarig fordrivelse og at jakten på varige løsninger har stagnert. I 2011 har imidlertid flere land på Balkan, samt Tyrkia, kommer med nye initiativer for å finne varige løsninger. På Kypros fikk internt fordrevne utvidede rettigheter i 2011.
EUROPEISKE FLYKTNINGER Totalt kom 15 prosent av alle som søkte asyl i 44 industriland i 2011, fra Europa. Det er en nedgang på ni prosent fra 2010, og skyldes at betydelig færre fra landene på Balkan søkte asyl. Fra 2009 til 2010 økte nemlig antallet asylsøkere fra særlig Serbia og Kosovo dramatisk, etter at EU i desember 2009 tillot mennesker med serbisk pass å reise visumfritt til medlemslandene.
INTEGRERING AV ROMFOLK Romfolk utgjør en stor andel av europeerne som søker asyl i andre land. Canada er for eksempel en stor mottaker av romfolk fra Ungarn. Det bor omlag 11 millioner romfolk i Europa, og EU ønsker bedre integrasjon i medlemslandene. I april 2011 la Europakommisjonen derfor frem retningslinjer for integreringsstrategier og krevde at alle EU-land utvikler nasjonale strategier innen utgangen av 2011. Alle 27 EU-land leverte sine strategier innen fristen. Fremtiden vil vise i hvor stor grad dette vil føre til positive endringer i romfolks levekår.