Mellom-Amerika og deler av Sør-Amerika står foran store utfordringer knyttet til den ekstreme voldsbølgen narkotikatrafikken fører med seg. Hele kontinentet er utsatt for skjev ressursfordeling, store migrasjonsstrømmer og stadig oftere ekstremvær.

Politisk er forholdet mellom USA og flere av landene i Latin-Amerika fortsatt kjølig, selv om det har bedret seg etter at president Obama kom til makten. I april 2012 var det ti år siden det feilslåtte kuppet mot Venezuelas president Hugo Chávez. Dette bidro til å styrke venstrevinden i varierende grad i land som Bolivia, Ecuador, Paraguay, Brasil og Argentina. I samme periode vokste tanken om latinamerikansk samhold og integrasjon fram, og behovet for å bli mindre avhengig av USA. President Obama har ikke prioritert Latin- Amerika i sin utenrikspolitikk. Samtidig har USA gradvis blitt mindre relevant, ikke minst økonomisk, for flere av de latinamerikanske landene. Likevel deler de mange utfordringer. Dette gjelder ikke minst narkotikatrafikken.

Brasil opplevde i 2011 en serie jordskred som tok 750 liv og gjorde nesten 14 000 mennesker husløse. Foto: Felipe Dana/Ap/NTB scanpix.

HØYT VOLDSNIVÅ

Voldsbølgen i Mellom-Amerika har ført til at drapstallene i for eksempel Guatemala nå er like høye som under borgerkrigen på 1980-tallet. Seks av sju land som topper statistikken over land med høyest drapstall i verden, ligger i Mellom-Amerika og Karibia, ifølge en rapport fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) fra oktober 2011. Kriminaliteten og volden fører også til flere internt fordrevne.

Bak voldsspiralen står narkokarteller som slåss seg i mellom om å få kontroll over bestemte områder og smuglingsruter, samt «maras» – kriminelle gjenger som livnærer seg på alt fra prostitusjon til våpen og menneskesmugling. Narkokartellene blir stadig mer brutale og tar i bruk både kidnappinger, trusler og drap for å oppnå kontroll. Korrupsjon, svake institusjoner og et sviktende rettsapparat forverrer situasjonen. Sjansen for å bli stilt for retten er minimal.

MISLYKKET STRATEGI

Mexicos president Felipe Calderón har høstet mye kritikk for å bruke soldater i  det han kaller «krigen mot narkokartellene». Human Rights Watch (HRW) viser til mange tilfeller av drap og tortur begått av sikkerhetsstyrkene og mener bruk av militær makt bare øker voldsnivået og gjør vondt verre. 

De fleste narkotikakartellene i Mellom-Amerika har sitt utspring i Mexico, men opererer i hele regionen. Inntektene deres kommer ikke bare fra narkotikatrafikk, men også fra menneskehandel, våpensmugling, piratvirksomhet og annen ulovlig virksomhet.

Immigrantene som forsøker å komme seg over grensen fra Guatemala til Mexico og videre til USA, utsetter seg for stor fare. 18 000 immigranter kidnappes årlig i Mexico, ifølge HRW. Det er først og fremst narkokartellene som står bak, men også ansatte i migrasjonsmyndighetene skal være involvert. 

FORTSATT STORE ULIKHETER

Fattigdommen i Latin-Amerika har gått ned de siste årene og er den laveste på 20 år. I 1990 var 48,4 prosent av befolkningen fattige, mens tallet hadde sunket til 31,4 prosent i 2010, ifølge FNs kommisjon for Latin-Amerika og Karibia (ECLAC).  Likevel er Latin-Amerika det kontinentet i verden hvor gapet mellom fattige og rike er størst. De store ulikhetene er med på å forklare voldsspiralen i regionen. Skjev jordfordeling har historisk sett preget de fleste samfunn i hele Latin-Amerika, og er en av de viktigste årsakene til den langvarige, væpnede konflikten i Colombia.

I Brasil eier én prosent av befolkningen 46,2 prosent av jorda, og det finnes fire millioner jordløse landarbeidere. Jordkonflikter var også bakgrunnen for Zapatsita-opprøret i 1994 i Chiapas i Mexico. Fortsatt er 20 000 internt fordrevet etter konflikten, ifølge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC). Situasjonen for de internt fordrevene etter borgerkrigen i Guatemala (1960-1996) er svært uklar. IDMC anslår at mellom 500 000 og 1 500 000 ble fordrevet. De fleste er urfolk som har mistet sine landområder og ikke har fått noen kompensasjon.

VÆPNET KONFLIKT I COLOMBIA

Under president Santos har den colombianske regjeringen endelig vedgått at det pågår en væpnet konflikt mellom regjeringen, paramilitære grupper og FARC-geriljaen. Colombia er nå det eneste landet i Latin-Amerika der geriljabevegelser av betydning fremdeles opererer.  Både FARC-geriljaen og de paramilitære er involvert i narkohandelen, som er en viktig finansieringskilde for de illegale væpnede gruppene. Det hersker spenning rundt hvordan Santos-regjeringen skal gjennomføre loven «Ley de Victimas» som skal gi kompensasjon og land tilbake til Colombias millioner av internt fordrevne. Dette kommer til å bli en svært krevende oppgave, både juridisk, politisk, økonomisk og sikkerhetsmessig. Situasjonen for de internt fordrevne er imidlertid fortsatt svært vanskelig. Bare én av ti har tilgang til skikkelig husly, og kun fem prosent har inntektsgivende arbeid. Antallet nye fordrivelser i 2011 ligger på samme nivå som tidligere år. 

De fleste flyktningene i Latin-Amerika er fra Colombia. Flere hundre tusen befinner seg i Ecuador og Venezuela, og et betydelig antall oppholder seg i andre land i Mellom-Amerika. Stigmatiseringen av de colombianske flyktningene er økende. Frykten for diskriminering og vold gjør at mange flyktninger foretrekker å ikke la seg registrere, til tross for at de da har færre rettigheter.

DELSTATER I USA ØNSKER STRENGERE LOVER

U.S. Department of Homeland Security oppgir at det per 1. januar 2011 var 11,5 millioner immigranter som oppholdt seg ulovlig i USA.  59 prosent av disse var meksikanere. Det kom 340 000 illegale immigranter til USA i 2011, 50 000 færre enn året før. De aller fleste var latinamerikanere som tok seg over grensen fra Mexico. Streng grensekontroll, samt økonomiske nedgangstider i USA er blant årsakene til at den illegale immigrasjonen har gått ned.

Mange delstater i USA kritiserer regjeringen for å ha en for løssluppen immigrasjonspolitikk. I 2010 ble en ny immigrasjonslov, SB 1070, vedtatt i Arizona. Loven innebærer blant annet at alle immigranter må bære identifikasjonspapirer, og den kriminaliserer de som huser eller gir jobb til illegale immigranter. Etter vedtaket i Arizona har 31 andre stater vedtatt lignende lover. Lovforslaget har ført til store protester, også fra president Obama. Sommeren 2012 skal Høyesterett avgjøre hvorvidt SB 1070 er lovlig eller ikke.

EKSTREMVÆR RAMMER

Organisasjonen Sistema de la Integración Centroamericana (SICA), som jobber for tettere integrasjon i Mellom-Amerika, mener at ved siden av sikkerhetsproblemene er klimaendringene den største utfordringen for regionen. I allerede utsatte områder forventes stadig kraftigere og hyppigere ekstremvær. De mellomamerikanske og karibiske landene rammes stadig oftere av orkaner. I 2011 opplevde flere land, som Colombia og Ecuador, store oversvømmelser som ødela boliger, avlinger, vannreservoarer og infrastruktur. Samtidig led Mexico av den verste tørkeperioden på 70 år. Den rammet 2,5 millioner mennesker, ifølge Earth Times. Mexico har store utfordringer i jordbruket og halvparten av skogen er hogd ned, noe som har ført til erosjon. Mellom 1,4 og 6,8 millioner meksikanere vil emigrere til USA på grunn av tørt klima innen 2080, anslår en rapport fra Princetown University.