I Sør- og Sørøst-Asia var 4,6 millioner på flukt i eget land ved årsskiftet 2010/2011. Dette tilsvarer en økning på 300 000 sammenliknet med året før. I Midtøsten var tallene relativt stabile, med unntak av Jemen, der tallene steg. I Sentral-Asia var det sammenstøtene mellom kirgisere og etniske usbekere i Kirgisistan som førte til det høye tallet på nye fordrivelser i 2010.

Midtøsten
I Midtøsten har vi over tid sett en svært negativ utvikling. Her har antall internt fordrevne blitt tredoblet, fra litt over én million ved årtusenskiftet til 3,9 millioner ved utgangen av 2010. Hovedårsaken er først og fremst situasjonen i Irak. 2010 var også nok et skuffende år for håpet om å finne en diplomatisk løsning på konflikten mellom israelerne og palestinere. Hva de politiske endringene i Egypt og forsoningen mellom Hamas og al Fatah våren 2011 vil føre til, gjenstår å se. Den israelske bosettingspolitikken og fremtiden til de palestinske flyktningene vil fortsatt utgjøre noen av de viktigste hovedutfordringene i arbeidet for fred. 

Inspirert av utviklingen i Nord-Afrika kom det en bølge av protester i en rekke land i Midtøsten vinteren og våren 2011. Både i Jordan, Bahrain, Oman, Syria og Jemen ble det arrangert store demonstrasjoner med krav om reformer. Til tross for store ulikheter mellom regioner og grupper, knytter språk, religion og felles historiske erfaringer den arabiske verden tett sammen. Velutdannet ungdom klarte, blant annet ved hjelp av sosiale medier, å mobilisere millioner av mennesker for å kaste korrupte og faststivende makteliter. Ønsket om reformer og mer demokrati sprengte nasjonalstatenes grenser og vil kanskje også endre Vestens holdninger til muslimer.

Men motkreftene er mange steder fortsatt sterke. Syriske myndigheter har svart på protestene med bruk av soldater og politi. Det samme har president Saleh i Jemen. Men til tross for at Saleh har hatt USA og Saudi-Arabia i ryggen, er det kun et spørsmål om tid før han må gå av. Jemens problemer er dermed ikke løst. Fortsatt vil landet stå overfor store uløste humanitære og politiske utfordringer.


Humanitær tilgang
Den uoversiktlige sikkerhetssituasjonen skaper store utfordringer for den humanitære tilgangen til internt fordrevne både i Irak og Afghanistan. Den gjør det også risikabelt for flyktninger å returnere, og muligheten for å bli drevet på flukt igjen er stor. De fleste mineofrene i Afghanistan i 2010 var internt fordrevne og returnerte flyktninger.

Et stort problem i både Irak og Afghanistan er at det mange steder er mangelen på lønnet arbeid, tilgang til dyrkbar jord og husly. I 2010 spredte den væpnede konflikten i Afghanistan seg for alvor til de nordlige delene av landet, samtidig som den ble intensivert i sør.

I Irak har fraværet av en nasjonal plattform for utvikling, ressursfordeling og økonomisk vekst ført landet inn i et fastlåst og lite konstruktivt politisk klima, preget av gjensidig mistillit og politisk handlingslammelse. Uttrekkingen av amerikanske kampstyrker fra landet i august 2010, har vært fulgt av en gradvis nedtrapping av donormidler, noe som gjør det vanskelig for humanitære aktører å bistå Irak i arbeidet med å finne varige løsninger for irakere på flukt.