Gjenoppbyggingen etter jordskjelvet i 2010 har vært kaotisk, og myndighetene har fortsatt ingen handlingsplan for gjenreisingsarbeidet. Landets nye president Michel Martelly, som kom til makten i mai 2011, har liten eller ingen politisk erfaring. Intern maktkamp førte til at statsminister Garry Conille trakk seg i februar 2012. Haiti er et av verdens mest korrupte land, og brukes som transittland for narkotikasmugling fra land i Latin-Amerika til USA.

UTRYGGE LEIRER

Jordskjelvet som rammet Haiti 12. januar 2010, tok 220 000 menneskeliv og skadet 300 000. I tillegg ble 2,3 millioner mennesker hjemløse. I juli 2010 var det på det meste 1,5 millioner internt fordrevne som oppholdt seg i teltleirer i Haiti. Ved utgangen av 2011 bodde fortsatt over en halv million i slike leirer. Svært få av de som har forlatt teltleirene, har kunnet reise hjem.

Fra juli 2010 og frem til februar 2012 skal 63 000 ha blitt kastet ut fra teltleirene, og svært mange lever under trusselen om å bli det. Noen leirer har blitt nedlagt fordi landeiere krever eiendomsrett. Overgrep og voldtekt er et stort og vedvarende problem.

Svært mange bistandsorganisasjoner har trukket seg ut av Haiti, og ifølge FN hemmes oppbyggingen av landet av bistandstretthet. Kun 53 prosent av de 5,5 milliarder dollar som ble lovet på en giverkonferanse for Haiti i mars 2011, er utbetalt.

Vestlige bistandsorganisasjoner og FN har liten tillit i befolkningen, viser undersøkelser. Lokalbefolkningen foretrekker å få hjelp fra sitt eget folk og ta i bruk egne tradisjoner for konflikthåndtering.

Våren 2012 advarte FN om fare for omfattende spredning av malaria i flyktningleirene fordi pengemangelen går ut over arbeidet med helse og hygiene i leirene.

EN SJETTEDEL EMIGRERT

Ifølge nyhetsbyrået Reuters Alertnet har en sjettedel av haitierne forlatt landet, mange i usikre småbåter. Den viktigste destinasjonen er Den dominikanske republikk, hvor ti prosent av befolkningen er fra Haiti. Etter jordskjelvet reiste 200 000 haitiere over grensen til nabolandet. I Den dominikanske republikk har haitierne ingen statsborgerrettigheter, og de har derfor ikke tilgang til helsetjenester og utdanning. Mange arbeider under slavelignende forhold på plantasjer og i sexindustrien.

Et stort problem for mange haitiere er at de ikke har identitetspapirer. I løpet av 2011 skaffet UNHCR, sammen med de haitiske myndighetene, fødselsattester til 5000 internt fordrevne. Haiti lovet i 2011 å ratifisere konvensjonen for reduksjon av statsløse fra 1961, og UNHCR håper det kan gi en positiv effekt overfor andre karibiske land.

UTFORDRINGER I JORDBRUKET

Allerede før jordskjelvet i 2010 var Haiti det fattigste landet på den vestlige halvkule, sterkt preget av både naturkatastrofer og politisk utstabilitet. 75 prosent av befolkningen lever for under to dollar dagen, og størsteparten av statsbudsjettet blir finansiert gjennom bistand. Siden 1994 har fredsbevarende styrker fra FN vært i landet i flere perioder.

En nyliberalistisk politikk, gjennomført etter press fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken på 80-tallet, slo beina under matvareproduksjonen. Sterkt subsidiert ris fra USA utkonkurrerte småbøndene som flyttet inn til hovedstaden. Etter jordskjelvet flytter nå folk tilbake til landsbygda, men vilkårene for jordbruk er fortsatt dårlige.