Bare i desember 2011 ble over 10 000 mennesker drevet på flukt i Paniai-distriktet i Vest-Papua. I september 2011 ble 5000 mennesker drevet på flukt etter voldelige sammenstøt mellom muslimer og kristne i hovedstaden Ambon på Molukkene. Dette er en dyster påminnelse om at spenningen mellom ulike etniske og religiøse grupper som eksploderte i vold mange steder i Indonesia i perioden 1999 til 2002, fremdeles ikke er løst.

FORTSATT VÆPNET KONFLIKT

Den vestlige halvdelen av Ny-Guinea, Vest-Papua, er det eneste området i Indonesia der det fremdeles pågår en væpnet konflikt, og siden 2001 har titusener av papuanere blitt fordrevet på grunn av militære operasjoner. Uavhengige observatører får ikke tilgang til områder der fordrivelsen pågår. Internt fordrevne mottar lite eller ingen humanitær assistanse, og beskyttelsesbehovene er store. Flere rapporter påpeker grove overgrep som tortur, utenomrettslige henrettelser og voldtekt begått av indonesiske militære.

Vest-Papua ble annektert av Indonesia i 1969. Ankomsten av 750 000 bosettere fra Java og Sulawesi har skapt spenninger langs etniske og religiøse skillelinjer. Regnskogen hugges ned i stort tempo, og papuanerne tvinges inn i bosettinger i byene. Utenlandske selskaper er engasjert i utnyttingen av naturressursene, ofte beskyttet av militære. Det finnes også 10 000 flyktninger fra Vest-Papua i nabolandet Papua Ny-Guinea.

USIKRE TALL

Over 1,4 millioner mennesker ble drevet på flukt i Indonesia i perioden 1997 til 2002. 180 000 av dem antas å fortsatt være internt fordrevet, men tallene er usikre. Verken regjeringen eller lokale myndigheter har overvåket situasjonen systematisk siden 2005. Både i Sulawesi og Molukkene venter et stort antall fordrevne på en varig løsning. I de sentrale områdene på Kalimantan har de fleste av 180 000 internt fordrevne kunnet vende hjem.

OVERGANGSPERIODE

Forsøk på demokratisering og desentralisering etter tidligere president Suhartos fall i 1998 møtte umiddelbart store utfordringer. Finanskrisen i Asia på slutten av 1990-tallet ble fulgt av opptøyer, sekterisk vold, jordskjelv, tsunami og vulkanutbrudd. Noe av bakgrunnen for de voldelige konfliktene lå blant annet i de omfattende migrasjonsprogrammene på 1960-tallet, da store folkegrupper ble tvangsflyttet fra den tett befolkede øya Java.

Likevel har den demokratiske prosessen overlevd. Radikale islamister har ikke nådd frem med sitt krav om at staten skal ha islam som sitt fundament, men mange steder er forholdet mellom ulike religiøse grupper spent. En annen stor utfordring i tiden fremover vil være hvordan myndighetene takler situasjonen i Vest-Papua.

MANGLENDE LOVGIVING

Indonesia har ingen nasjonal lovgivning når det gjelder flyktninger, og det er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som gir flyktninger og asylsøkere beskyttelse og assistanse. UNHCR har ansvar for å registrere og finne varige løsninger for flyktningene. UNHCR arbeider samtidig for at Indonesia skal ratifisere Flyktningkonvensjonen av 1951.

Indonesia har også etter tsunamien i 2004 vært utsatt for en rekke naturkatastrofer. Omfattende avskoging fører stadig
til store jordskred. I tillegg ligger landet i et område med hyppig vulkan- og jordskjelvaktivitet.