BAKGRUNN

Det syriske opprøret startet i mars 2011, kort tid etter at Egypts president Mubarak ble styrtet. På kort tid spredte protestene seg rundt om i landet med krav om President Bashar al Assads avgang. Protestene ble umiddelbart møtt med vold, og tallene på sivile ofre begynte å stige. Siden den tid har opprøret blitt stadig mer militarisert. Da kampene nådde hovedstaden Damaskus og byen Aleppo i august 2012, lanserte regimet en storstilt militær aksjon for å gjenvinne kontroll i omkringliggende distrikter fra opprørerne. Nesten daglig kommer rapporter om luftangrep og tungt artilleri over Damaskus og de andre store byene i Syria.

Regimet har blitt utsatt for massiv internasjonal kritikk for sin fremferd. USA, EU og Den arabiske liga har gått i spissen for å isolere landet og innføre sanksjoner. Samtidig ble flere initiativ for å presse regimet gjennom FNs sikkerhetsråd forhindret av Russlands og Kinas vetorett. En fredsplan fremforhandlet av FNs utsending Kofi Annan ble støttet av det internasjonale samfunnet, og innebar en observatørstyrke som skulle overvåke en våpenhvile i landet i april 2012. Han ble etterfulgt av Lakhdar Brahimi, men med uenighet om veien videre blant stormaktene, Assad som viser ingen tegn til å gi fra seg makten, og med en dypt splittet opposisjon, virker en slutt på volden langt unna.

DEN HUMANITÆRE SITUASJONEN

IDMC anslår at en av femten syrere har blitt internt fordrevet som en konsekvens av de siste tjue månedene med konflikt. Over 800 000 har til nå flyktet fra landet. Flyktningene befinner seg i hovedsak i nabolandene Tyrkia, Libanon og Jordan, med noen titalls tusen i Irak og noen tusen i Nord-Afrika.

Flukten over grensene skjer ofte i ly av natten og er farefull. Hva som møter dem i det nye landet er ofte uvisst, da kapasiteten til vertslandene er under stadig press fra nye flyktninger som strømmer til daglig. Det er også uvisst hvor lenge grensene til nabolandene vil forbli åpne.

De som blir igjen i Syria lever i konstant fare for bli rammet av bombeangrep, luftraketter, og snikskyttere. De tyngste kampene skjer i urbane og tettbygde strøk, der faren for å ramme sivile er stor. Mange lever uten husly med begrenset tilgang til mat, og er avhengig av godvilje fra lokalsamfunn og enkeltfamilier. Situasjonen for de intern fordrevne vil forverres kraftig nå som vinteren setter inn.

Informasjon som kommer ut av Syria er ofte vanskelig å verifisere, men FN anslår at over 60 000 har mistet livet i kampene som har pågått siden mars 2011.
 
REGIONAL KONTEKST

Det er en reell frykt for at konflikten i Syria sprer seg til nabolandene. Libanon, som huser over 280 000 flyktninger fra Syria, har flere ganger vært åsted for sammenstøt med forgreninger til den syriske konflikten. Spenningen er fra før høy mellom Syria og Tyrkia, som huser mange flyktninger og uttrykker støtte til opprøret i nabolandet.

Flyktninghjelpen arbeider med å hjelpe de som har flyktet til nabolandene Libanon, Jordan og Irak

PALESTINSKE FLYKTNINGER

I likhet med nabolandene Jordan og Libanon, huser også Syria mange palestinske og irakiske flyktninger. Ingen av disse vertslandene har ratifisert FNs flyktningkonvensjon. Syria skiller seg positivt ut med hensyn til behandlingen av flyktninger. De palestinske flyktningene teller i dag en halv million og har hatt tilhold i Syria i over seksti år. Av prinsipielle politiske årsaker, nærmere bestemt opprettholdelsen av flyktningenes internasjonalt anerkjente rett til å vende tilbake, får de imidlertid ikke syrisk statsborgerskap.

IRAKISKE FLYKTNINGER

Syria opplevde en ny stor flyktningkrise da flere hundre tusen irakere søkte tilflukt i landet etter at volden i nabolandet nådde nye høyder i 2006. Mens offisielle syriske tall på irakiske flyktninger har rundet en million, mener uavhengige observatører at det reelle tallet er i underkant av en halv million. UNHCR har registrert rundt 200 000 irakiske flyktninger. De fleste flyktningene bor i hovedstaden Damaskus og omliggende områder. Det er meldt om tilfeller av retur til Irak i kjølvannet av den tiltakende konflikten i Syria, men så langt har situasjonen vært relativt stabil i områdene hvor flyktningene er konsentrert.