Utenlandske givere bidro med halvparten av den totale omsetningen og norske myndigheter med rundt 45 prosent, mens det resterende for det meste kom fra private givere.

Pengene sørget blant annet for at familier på flukt i fra tørke og krig i Somalia fikk husly og mat, og at ungdom rammet av konflikten øst i Kongo kunne få skole- og yrkesopplæring. Flyktninghjelpen drev i 2011 hjelpearbeid i 22 land og konsentrerte seg om fem kjernekompetanser: 1) Bygging av hjem, skoler og infrastruktur, 2) informasjon, rådgiving og juridisk hjelp, 3) utdanning, 4) distribusjon av mat og nødhjelpsartikler, og 5) leirdrift.

Når en befolkning blir tvunget på flukt mister de som oftest alt: Hjemmene, sitt sosiale nettverk og levebrødet, og ofte også tilgangen på utdanning og helsetjenester. Muligheten til å leve et normalt liv forsvinner og fører dem inn i en usikker situasjon der livet står på spill.

Internasjonal beskyttelse er som regel til stede for de som flykter over en grense, men det kan være mer utfordrende å sørge for beskyttelse for de som er på flukt i eget land. Sikkerheten til internt fordrevne er avhengig av myndighetene i landet. I noen land ser man imidlertid at myndighetene ikke er villig til å ta dette ansvaret, eller ikke har kapasitet til å gjøre noe med problemet.

Flyktninghjelpen forsøker også å påvirke lokale, nasjonale, regionale og internasjonale aktører som har makt til å beskytte mennesker på flukt.

I tillegg bidrar Flyktninghjelpen til å finne varige løsninger for flyktningene, og med å styrke FNs evne til å handle raskt og effektivt ved en humanitær krise. Gjennom beredskapsstyrken NORCAP og andre spesialstyrker, som drives av Flyktninghjelpen, bidrar vi også med personell til internasjonale operasjoner. I 2011 var det til enhver tid 150 personer ute på oppdrag, med FN som den desidert største oppdragsgiveren.

Denne årsrapporten viser Flyktninghjelpens hovedaktiviteter i 2011.