I dag på Verdens flyktningdag presenterer vi årets Flyktningregnskap og legger frem listen over verdens ti mest neglisjerte fluktsituasjoner. Øverst i år ligger Vest-Sahara, Nord-Korea og Irak.
I 2011 ble i gjennomsnitt 63 prosent av de identifiserte behovene i FNs humanitære appeller finansiert. Dette betyr at millioner av mennesker på flukt ikke får den hjelpen de har krav på.
FNs kontor for koordinering av humanitær hjelp har det siste tiåret sørget for at ulike humanitære organisasjoner i felleskap har identifisert behov og strategi for assistanse og beskyttelse av mennesker på flukt. Globalt er det mer enn 450 hjelpeorganisasjoner som koordinerer sine søknader om finansiering og aktivitet gjennom disse appellene. Majoriteten av de neglisjerte fluktsituasjonene er enten ikke dekket i disse appellene, eller er mer underfinansiert enn gjennomsnittet.
At det ikke er samsvar mellom faktiske humanitære behov og den hjelpen som blir gitt, er dessverre ikke noe nytt. Utilstrekkelige økonomiske ressurser og fravær av mediedekning fører til neglisjering. Den vanskelige sikkerhetssituasjonen i flere konfliktområder umuliggjør ofte tilgangen til ofrene for konflikten. Mange mennesker på flukt forsvinner også i storbyenes slumområder. Fokuset har i stor grad vært rettet mot de som befinner seg i leirer hvor det er lettere å nå frem med både humanitær assistanse og kameraer.
Men det er de politiske aktørenes rolle som er viktigst. Minst like alvorlig som manglende humanitær assistanse, er fraværet av politisk vilje til å finne varige løsninger for mennesker på flukt. Spesielt alvorlig er det når neglisjerte fluktsituasjoner vedvarer i årevis, i noen tilfeller i flere tiår. Flyktningene fra Vest-Sahara, som står øverst på årets liste over de mest neglisjerte flyktningsituasjonene, har vært på flukt siden 1975.
Det finnes ikke universelle kriterier for neglisjerte fluktsituasjoner, men kjennetegn som går igjen, er disse: Manglende finansiering, vanskelig tilgang/liten humanitær tilstedeværelse, liten synlighet, urbanisering av flyktningstrømmer og aktører (for eksempel nasjonale myndigheter i interne konflikter) som bevisst ønsker neglisjering av fluktsituasjonen. Det kan også være aktører som av realpolitiske hensyn lar en situasjon forbli neglisjert. En viktig øvelse for å forstå neglisjering er å dekonstruere på hvilken måte en situasjon er neglisjert, av hvem og deres motiver.
SOSIALE MEDIER Når en konflikt skaper flukt, kan sosiale medier være viktige kanaler for å få ut informasjon. Autoritære regimer i Nord-Afrika og Midtøsten har det siste halvannet året fått føle hvilken kraft sosiale medier har. Etter den arabiske våren har mange hevdet at ved for å løfte neglisjerte fluktsituasjoner frem i lyset gjennom sosiale medier, vil informasjon komme frem til internasjonale medier og oppmerksomheten øke. Det er imidlertid ingen automatikk i at dette alene hindrer neglisjering. Humanitære og rettighetsbaserte organisasjoner, inkludert FN, er fremdeles i startgropen med å lære seg hvordan de kan forholde seg til sosiale medier.
MANGLENDE INFORMASJON OG RAPPORTERING Virkeligheten er fremdeles slik at fluktsituasjoner som utvikler seg over tid eller er langvarige, verken blir kartlagt grundig eller dekket i mediene. Neglisjerte situasjoner bærer sjelden med seg en nyhetsverdi sammenliknet med situasjoner preget av dramatiske og raske endringer. For å kunne gi god assistanse og beskyttelse er det ikke nok å bare fokusere på antall mennesker på flukt. Det må også innhentes informasjon om deres totale livssituasjon og hva som må til for å finne varige løsninger.
POLITISK VILJE AVGJØRENDE I alle de neglisjerte situasjonene presentert på de neste sidene, er de tilgjengelige økonomiske ressursene ikke i samsvar med de reelle behovene for assistanse. Selv om det er viktig å argumentere for mer ressurser til humanitær assistanse i neglisjerte situasjoner, må det samtidig understrekes at nødhjelp ikke må erstatte politiske initiativ som har som mål å finne varige løsninger for mennesker på flukt.
I mange fluktsituasjoner forsøker partene å dekke over at mennesker blir drevet på flukt av kamphandlinger, konflikt og brudd på menneskerettigheter. Spesielt intern flukt, men også flukt ut av landet er ofte politisk sensitivt og kan føre til liten politisk vilje til å skape positiv endring. Myndighetene vil ofte benekte eller tone ned at det er konflikt. Både økonomiske og maktpolitiske forhold kan gjøre at det er i ulike aktørers interesse å feie fordrivelse av mennesker under teppet. I slike situasjoner har humanitære organisasjoner ofte problemer med å få tilgang til de områdene hvor de fordrevne befinner seg.
HER ER LISTEN OVER DE 10 MEST NEGLISJERTE FLUKTSITUASJONENE