Rapporten, som har blitt laget med støtte fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), er basert på intervjuer med ofre og vitner, samt en rekke skriftlige kilder.
Den viser at flere former for seksualisert vold brukes som et verktøy av ulovlige, væpnede grupper for å terrorisere sivilbefolkningen og ta kontroll over ruter som er viktige for narkotikatrafikk. De væpnede gruppene står også bak også bortføring av kvinner og barn, tortur, trusler og trakassering. Volden fører ofte til fordrivelse, noe som også ofte er hensikten bak overgrepene.
Av de som er intervjuet i rapporten, forteller mange om voldtekt som det meste utbredte overgrepet. Overgriperne entrer ofte hjemmene til kvinnene i grupper på to-syv menn.
En kvinne forteller:
«En natt mens vi sov, bevæpnet et medlem av en ulovlig væpnet gruppe seg, en «nær venn» av mannen min, og voldtok meg og truet med å drepe mannen min og barna mine. Han kom tilbake gjentatte ganger og tvang meg til å være med ham, og truet barna mine…»
Selv om myndighetene har endret lovverket for å gi kvinner bedre beskyttelse, tør få å anmelde voldtekt av frykt for represalier og sosialt stigma. Kvinnene velger heller taushet og isolasjon, mens traumene deres forblir ubehandlet. En av dem forteller:
«Seksuell vold reduserte min trygghet og kapasitet til å sosialisere med andre, jeg snakket ikke og ble mistroisk.»
Rapporten har særlig fokus på havnebyen Buenaventura, hvor voldsnivået er blant de høyeste i hele Colombia. Her arbeider også kvinnenettverket «Sommerfugler» som er årets vinnere av Nansenprisen. Sommerfugler er blant de få som når frem med hjelp til voldsutsatte kvinner i Buenaventura.
