Sivilbefolkning i skuddlinjen

Ane Høyem|Publisert 08. apr 2015
- Dette er ikke et liv. Dette er bare overlevelse. Alle er redde. Det sier seksbarnsmoren Luba Husseinova(55) fra den lille byen Novotoshkovka i Øst-Ukraina.

Før konflikten i Ukraina startet bodde det over 2000 mennesker i Novotoshkovka, men etter kampene i januar og februar flyktet nesten alle.  Bare i underkant av 300 personer ble igjen.  De aller fleste er pensjonister, men også små barn er blitt igjen i byen som har vært utsatt for massive angrep siden konflikten startet i 2014.  Nesten alle vinduene i husene er knust. Siden kamphandlingene intensiverte i januar, har mange søkt tilflukt i jordkjellere for å berge livet.

-Vi gjemmer oss i kjelleren. Alle vinduene i leiligheten vår er knust, og vi har ikke vann. Alt vi ber om er få leve i fred, sier Luba. 

Luba Husseinova (55) sier at grunnen til hun er blitt igjen, til tross for at byen ligger midt i skuddlinjen mellom det ukrainske militæret og opprørsstyrkene, er at hun ikke har penger til å dra noe sted. 

Flyktninghjelpen nådde første gangen fram med nødhjelp til byen i slutten av februar, på den tredje stille dagen uten rakettangrep. Novotoshkovka ligger i regjerings-kontrollert område, men helt inntil frontlinjen.

Flyktninghjelpens lastebil med nødhjelpsutstyr måtte passere seks militære sjekkpunkter for å komme fram til den lille byen. Langs veien sto det tanks og artilleri. På de korngule jordene lå ukrainske soldater i skyttergraver med våpnene pekende mot opprørsstyrkenes stillinger.

- Den humanitære situasjonen i Ukraina er svært vanskelig og mange trenger nødhjelp for å klare seg. Flyktninghjelpen arbeider kontinuerlig for å nå ut med nødhjelp til sivilbefolkningen som lever i de konfliktrammede områdene. Det gjør inntrykk å se de forholdene sivilbefolkningen i byer som Novotoshkovka lever under, sier Flyktninghjelpens landdirektør i Ukraina, Margaret Vikki.

Anslagsvis 1,6 millioner ukrainere har behov for humanitær hjelp i de konfliktrammede områdene øst i landet. Behovene er store, og omfatter alt fra mat, vann og medisinsk hjelp, til husly. 

- Det er skremmende. Vi gjemmer oss i kjelleren med barna. Vi håper på det beste. Vi har ingen steder å dra, Vi pleide å ha et marked, men det er helt ødelagt. Nå har vi ingenting, sier tobarnsmoren Ludmila Kananiyk (42). 

Så snart Flyktninghjelpens lastebil ankom Novotoshkovka, var Ludmila og de andre innbyggerne på plass på det lille torget midt i byen. Ludmilas barn er ett og tre år gamle. Barna er igjen i kjelleren, mens mor hjelper til med å losse nødhjelpsutstyret av lastebilen. Hun forteller at de ikke har kunne forlate byen siden konflikten startet i oktober. Flyktninghjelpen har flere ganger siden våpenhvilen trådte i kraft 15. februar levert nødhjelp til den lille byen og andre landsbyer langs frontlinjen. 

-De siste ukene har Flyktninghjelpen sett en økning i antall fordrevne som returnerer til sine landsbyer. Mange har ikke mottatt noe hjelp fra myndighetene, og har ikke annet valg enn å dra tilbake til hjemstedene de rømte fra, sier Margaret Vikki. 

Vikki forteller at en annen grunn til at flere nå vender hjem er at våren er i anmarsj og det er tiden for å reparerer boligene som har blitt skadet under bombing. 

-Sist gang Flyktninghjelpen var på besøk i Novotoshkovska møtte vi en familie på fire utenfor huset der tepper, plastikkfolie og andre nødhjelpsartikler fordeles. To barn, mor og far var denne dagen tilbake etter at de flyktet for en måned siden da huset deres ble bombet. De fortalte oss at pengene deres nå var brukt opp og de hadde ikke noe annet valg enn å komme tilbake, sier Vikki.

Flyktninghjelpen vil bidra med bygningsmaterialer slik at familien og de andre innbyggerne i byen kan starte gjenoppbyggingen.

Vi har ropt om hjelp, og dere kom. Tusen takk for det, sier tobarnsmoren Ludmila Kananiyk.