Flyktninger som har overlevd turen over Middelhavet går i land fra det italienske kystvaktskipet, Gregoretti, i Palermo, Italia. UNHCR / Francesco Malavolta.

Derfor er de villige til å risikere livet

Tiril Skarstein|Publisert 21. apr. 2015
Tusenvis av migranter legger hvert år ut på den farefulle ferden over Middelhavet. De setter livet på spill for å komme til Europa. Hvorfor tar de risikoen?

-Migrantene som legger på flukt over Middelhavet, vet at de tar en risiko. Men mange ser ikke noe annet alternativ, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse.

Mer enn 221.000 migranter tok seg i fjor inn i Europa ved å krysse Middelhavet. 3500 mennesker ofret livet i forsøket. Blant dem som kom, var en stor gruppe fra Syria. I tillegg kom det store grupper fra Eritrea, Afghanistan, Somalia og Mali.

-Dette er mennesker som er på flukt fra kriger og konflikter. Situasjonen for sivilbefolkningen i Syria og Irak og for flyktningene i nabolandene blir stadig vanskeligere. Samtidig er vi vitne til en ny krise i Jemen, som sender mennesker på flukt mot Afrikas horn, et område som alt er rammet av konflikter og humanitære kriser, forklarer Nesse.

Flere vil komme over havet

Flyktninghjelpen forventer at tallet på mennesker som vil forsøke å ta seg inn til Europa via sjøveien kommer til å øke, som et resultat av de store humanitære krisene som utspiller seg i Midtøsten og på Afrikas horn. EUs grensekontroll Frontex forventer at tallet på migranter som forsøker å krysse Middelhavet i år vil stige til mellom 500.000 og en million.

- Veldig mange av dem som krysser Middelhavet har et reelt beskyttelsesbehov. Det er ikke drømmen om Europa som gjør at de setter ut på den farefulle ferden over Middelhavet. Det er marerittet de gjennomgår der de er og mangelen på håp og muligheter, påpeker Nesse.

Dette er noen av krisene de flykter fra:

SYRIA:

I Syria er halve befolkningen på flukt en brutal konflikt som i fjor kostet minst 76.000 mennesker livet. Enkelte syrere forsøker nå sjøveien for å finne trygghet. Syrias naboland har generøst tatt i mot snart fire millioner syriske flyktninger, men kapasiteten er sprengt, og mangelen på tilstrekkelig humanitær bistand har ført til en reduksjon i hjelpen til flyktningene. Mange mangler tilstrekkelig helse- og skoletilbud, de har ingen rett til å jobbe og etter flere år på flukt har de mistet framtidshåpet der de er. I Syria har mer enn 12.2 millioner mennesker behov for nødhjelp, men mange oppholder seg i områder der pågående konflikt og byråkratiske hindringer gjør det vanskelig å få inn tilstrekkelig med hjelp.

Se også: "4 år med krig i Syria - FNs sikkerhetsråd får strykkarakter"

JEMEN:

Allerede før de siste ukers opptrapping av konflikten i Jemen, trengte mer enn 16 million mennesker i landet humanitær hjelp, hvorav mer enn 850.000 underernærte barn. Kampene i landet og fatale bombeangrep har drevet hundretusener på flukt innad i landet, og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) lager beredskapsplaner for å ta imot 30.000 flyktninger fra Jemen i Djibouti og 100.000 i Somalia det neste halvåret. En jemenittisk kvinne fødte tidligere denne måneden en baby på flukt over havet mot Somalia. At selv høygravide kvinner legger ut på den farefulle flukten, viser desperasjonen blant flyktningene. Flyktninghjelpen forventer at enkelte av flyktningene fra Jemen vil forsøke å finne sikkerhet i Europa, gitt den vanskelige situasjonen i mange av nabolandene.

Se også: "Yemen Crisis: The violence must end"

SOMALIA:

I Somalia trenger mer enn 2,8 millioner humanitær hjelp, hvorav 200.000 er underernærte barn under fem år. Mer enn en million mennesker er på flukt innad i landet etter mer enn 20 år med vold og konflikt, kombinert med perioder med tørke og matmangel. På tross av enkelte fremskritt, blant annet etableringen av en ny nasjonalforsamling i 2012, fortsetter de væpnede kampene i deler av landet. Sikkerhetssituasjonen gjør det vanskelig å komme fram med nødvendig hjelp til flere områder i Sør- og Sentral-Somalia.

Se også: Humanitarian Bulletin - Somalia February 2015