I midten av april var jeg på min andre felttur i år, denne gang til to flyktningleirer i Jordan. For meg som jobber på Flyktninghjelpens hovedkontor i Oslo, langt unna all krig og konflikt, er det veldig spesielt å reise ut til stedene og menneskene det handler om.
Dedikerte kollegaer
Jeg opplever at alle mine kollegaer, uansett hvilken rolle de har i Flyktninghjelpen, er uhyre dedikerte til arbeidet med å gi hjelp, håp og nye muligheter til mennesker på flukt i konfliktområder verden over. Vi har alle en felles plattform og et mål som er langt utenfor oss selv, også utenfor organisasjonen vi jobber i.
Daglig manifesterer dette seg i diskusjoner vi har, prioriteringer vi gjør og beslutninger som blir tatt. Så det er ikke noe mangel på nærværet av formålet med hva vi gjør. Likevel er det viktig og veldig spesielt å reise ut, møte flyktningene, se hvordan de bor og snakke med dem om deres opplevelser. Og jeg kan ikke være uberørt av disse møtene og opplevelsene.
Her er jeg i Zaatari sammen med gode kollegaer fra Flyktninghjelpens Jordan-kontor. Fra venstre Ali Hamdan, Ziad alHamad, meg og Eyad alMasri som alle jobber med ledelse og som lærere ved Flyktninghjelpens utdanningssenter for ungdom i leiren.
TOMS og tagging av flyktningleiren
Denne gangen var det en litt annerledes felttur. Jordan, en grytidlig morgen i april. Vi er en liten gjeng fra skosuksessen TOMS, deres norske distributør Why Not, en fotograf og en kunstner, sammen med to kollegaer fra Flyktninghjelpens kontor i Amman. I forbindelse med samarbeidet mellom TOMS og Flyktninghjelpen skal vi til leirene Zaatari og Azraq og dele ut sko til barn på skoler som Flyktninghjelpen driver der.
Vi skal også ta bilder og film til kampanjen som skal gå i Norge i mai og juni. Og ikke minst skal vi bidra til en fin dag for flyktningbarna som bor i leirene, og våre imponerende ansatte som jobber i flyktningleirene hver dag. Fine street artist og bildekunstner Martin Whatson er med for å sette sin kunstnersignatur på de hvite skoleveggene, og alle barna skal få være med å tegne og spraye og tagge.
Les også: Graffiti for barn på flukt og Skal verve faddere for Flyktninghjelpen i skobutikker
Martin Whatson i full sving i Zaatari! Foto: Nikolai Aas
Sammen dekorerte Martin Whatson og de syriske barna flere vegger i flyktningleiren. Foto: Nikolai Aas
En by i ørkenen
Før vi drar til læringssenteret med skolen, går vi gjennom mottakssenteret, registrering og distribusjonssenteret. Zaatari flyktningleir er både grå og energisk. Leiren har vokst enormt fra oppstart i 2012. Og den har vokst organisk ettersom behovene har meldt seg. I de verste periodene kom det flere tusen nye flyktninger hver dag. Leiren, som ligger kun få mil fra grensen til Syria, brer seg ut i ørkenen i en tettpakket blanding av telt, karavaner og blikkhus.
Zaatari huser nå 85.000 syriske flyktninger og tilsvarer Jordans fjerde største by. Den har også utviklet seg til en by med "alle" typiske fasiliteter, inkludert handlegate, marked, kafeer, butikker og frisørsalonger, og med skoler, fotballbane og sykehus. Leiren er også fylt med tomhet og tristhet og håpløshet og lengsel etter hjemland, venner og familie.
Rørende møte med syv dager gamle Kinan med sin stolte bestemor. Kinan er et av mange barn som blir født på flukt fra krigen i Syria. Foto: Dara Al Masri/Flyktninghjelpen
Stolt bestemor
Nå er det få nyankomne flyktninger i Zaatari. Leiren er full og nye flyktninger sendes først og fremst til andre leire, som Azraq og Emirati Jordanian Camp. Likevel kommer det nye til Zaatari, nemlig de nyfødte. Det fødes i snitt daglig mellom 10-20 barn i leiren. Barn som altså må begynne livet sitt i en grå og trist flyktningleir i et fremmed land. Flyktninghjelpen driver blant annet distribusjonssenter for nyfødte, der får man utdelt madrass, teppe, bleier og vouchers til hygieneutstyr.
Mens vi er på nyfødt-senteret blir jeg prikket på skulderen av en dame som gestikulerer at jeg skal ta bilde av babyen hun holder. Og det gjør jeg jo med glede. Vi har ikke felles språk, men klarer å kommunisere om det mest nødvendige. Babyen heter Kinan og er syv dager gammel. Og damen som vil jeg skal ta bilde er Kinans bestemor. Besteforeldres stolthet over et nytt barnebarn er heldigvis universell. Og veldig vakkert!
- Annicken
Martin Whatson fikk flyktningbarna til å ferdigstille bilder han selv hadde begynt på. Bildene skal selges i Norge til inntekt for utdanning for syriske flyktningbarn i Jordan. Bildene stilles ut for salg i Galleri 1 i Oslo 28. mai, samme dag som lanseringen av en limited edition av TOMS-sko som Martin Whatson har designet. De 1.500 eksklusive skoparene vil gi rundt 300.000 kroner til Flyktninghjelpen. Foto: Dara Al Masri
Flyktninghjelpens tilstedeværelse i Zaatari-leiren i Jordan er godt synlig! Veggen til venstre ble "tagget" av barna i forbindelse med vårt besøk.
Zaatari-leiren for syriske flyktninger ligger noen få mil fra grensen mellom Jordan og Syria. Det bor over 80.000 mennesker her og halvparten er barn. Flyktninghjelpen gir skolegang og yrkesopplæring til barn og unge i leirene. Skolen er viktig for deres fremtidsmuligheter, helse og personlige utvikling. Det er også en betydningsfull arena for lek, bearbeidelse av traumer og opplevelsen av normalitet i en uforutsigbar tilværelse som flyktninger.
