Kapasiteten sprengt i Syrias naboland

– Dette dystre tallet kunne lett ha vært enda høyere. Nabolandenes kapasitet er strukket til bristepunktet. Som en konsekvens har de økt sine grenserestriksjoner, noe som gjør det umulig for mange sivile å flykte fra den brutale krigen, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.

Bare i løpet av de siste ti månedene har ytterligere én million mennesker flyktet fra Syria. Nabolandene har til sammen nå tatt imot over fire millioner syriske flyktninger, viser tall FNs Høykommissær for Flyktninger la fram i dag. Til tross for det høye tallet er det fremdeles mange som ikke har mulighet til å flykte fra det krigsherjede landet. Mens omlag 95 prosent av den siste millionen flyktninger har tatt seg til Tyrkia, har antallet registrerte syriske flyktninger i Libanon, Irak og Jordan økt saktere, i stor grad som et resultat av strenge innreiserestriksjoner og stengte grenser.  

– Nabolandene har generøst åpnet sine grenser for fire millioner mennesker. Men mange av veiene som lenge førte disse flyktningene til sikkerhet er i dag stengt for menn, kvinner og barn som er igjen i Syria, sier Egeland.

Kapasiteten i vertslandene er nå strukket til det ytterste. I Libanon er hver fjerde person en syrisk flyktning. Dette har ført til et enormt press på landets infrastruktur. 

– Vi må øke støtten til nabolandene betydelig for å sikre at de kan holde grensene åpne og tilby tilstrekkelige levekår til de flyktningene som allerede er der. Mange familier lever i provisoriske husly, et stort antall barn har ikke mulighet til å gå på skole og mange eldre får ikke medisinene de trenger, sier Egeland.

Verdens matvareprogram (WFP) kunngjorde senest forrige uke at de må kutte i støtten til flyktningene. Hittil i år er kun 24 prosent av den humanitære appellen for Syria og nabolandene finansiert.

– I tillegg til mer nødhjelp og støtte til nabolandene, er det behov for at land utenfor regionen tar imot et større antall flyktninger. Noen av de mest sårbare flyktningene kan ikke få den beskyttelsen de har krav på i nabolandene. Vi kan ikke lenger gjøre dette til et spørsmål om økt støtte til nabolandene eller gjenbosetting av flyktninger i land utenfor regionen - vi er nødt til å gjøre begge deler, sier Egeland.

I fjor utgjorde syrere den største gruppen mennesker som prøvde å flykte over Middelhavet for å komme i sikkerhet i Europa.

– Når desperate syrere risikerer livet for å krysse Middelhavet, er det en sterk påminnelse om vår manglende evne til å gi beskyttelse og håp i regionen og til å ta imot de mest sårbare gruppene utenfor nabolandene, sier Egeland.

Azraq flyktningleir huser syriske flyktninger i Jordan. Foto: Flyktninghjelpen/Christopher Herwig.