1. Behovene øker raskere enn de humanitære bidragene
Etter mer enn fire og et halvt år med krig, hadde 18 millioner syrere behov for støtte ved inngangen til 2016; Rundt 13,5 millioner mennesker inne i Syria og rundt 4,6 millioner flyktninger i regionen. Behovene øker raskere enn den humanitære hjelpen. Det betyr at det blir mindre hjelp per person. I fjor bidro det internasjonale samfunnet med penger tilsvarende $85 amerikanske cent per dag per hjelpetrengende – det er langt fra tilstrekkelig til å sørge for at mennesker får dekket sine mest grunnleggende behov.
2. Appellene for Syria og nabolandene i fjor var bare 56% finansiert – den laveste andelen siden krigen startet
Gapet mellom hva som trengs av nødhjelp til mennesker rammet av krisen i Syria, og hvor mye penger som er bevilget, har aldri vært større. I de såkalte humanitære appellene har FN og andre organisasjoner regnet ut hva det vil koste å møte de aller mest prekære behovene i Syria og nabolandene det neste året. I fjor ble det bedt om 7,2 milliarder dollar – men giverlandene bidro bare med 56% av disse pengene. Det resulterte blant annet i kutt i matvarestøtten for mange flyktninger og frarøvet mange barn muligheten til å gå på skole. I år trengs det 7,7 milliarder dollar til nødhjelpsarbeidet – rundt 70 milliarder norske kroner. Skal vi dekke behovet må alle giverland, Norge inkludert, minst doble sine bidrag.
3. Alle har råd til å bidra langt mer
I 2015 bidro hver nordmann med 28 dollar per innbygger for å hjelpe syrere i nød, under 250 norske kroner, i henhold til tall fra Financial Tracking Service. Vi er blant de største bidragsyterne, men det hjelper ikke å være beste blant dem som ikke gjør nok. Dersom vi virkelig vil hjelpe syrere i «nærområdene» må støtten økes betydelig – og det har Norge og andre giverland fint råd til. Totalt trengs det rundt 70 milliarder kroner til nødhjelp, det er under kostandene av å arrangere OL i London, omtrent en femtedel av kostnadene knyttet til OL i Beijing, eller en sjettedel av kostnadene av å arrangere OL i Sochi. Vi har råd.
4. De fleste flyktningene oppholder seg i nabolandene – de trenger vår støtte
Den syriske flyktningkrisen utspiller seg ikke i Europa, den utspiller seg i Syrias naboland. Mens de syriske flyktningene som har søkt asyl i Europa utgjør kun 0,15% av Europas befolkning, utgjør de registrert flyktningene i Libanon over 19%. Over en million flyktninger er registrert i det lille landet, som er på størrelse med Rogaland fylke. Men i tillegg er det mange som ikke er registrert, slik at det reelle tallet antas å være godt over 1,5 millioner. Det betyr at rundt én av fire innbyggere i landet nå er en syrisk flyktning. Aller flest flyktninger huser Tyrkia, som har tatt imot 2,5 millioner syriske flyktninger.
Disse landene trenger betydelig støtte for å kunne sørge for verdige forhold for mennesker på flukt. Les mer her om flyktningenes desperate situasjon i Syrias naboland.
5. Farlig flukt mot Europa krever stadig flere liv
Mer enn 3700 personer omkom på flukt over Middelhavet mot Europa i fjor. Tallet har fortsatt å øke, etter rekordåret 2014 – og ikke minst er vi vitne til en skarp økning i antallet mennesker som omkommer på strekningen fra Tyrkia til Hellas. Januar i år er den måneden så langt som har krevd flest liv på denne strekningen. Rundt 50% av dem som flykter over havet er fra Syria. Mange mennesker i Syrias naboland forteller at de ikke lenger får endene til å møtes og ikke ser noe håp der de er. Derfor vurderer mange å flykte mot Europa, på tross av farene.
