FLYKTNINGREGNSKAPET 2023
| 48-TIMERSPROSEDYREN: 48-timersprosedyre for asylsøkere med antatt grunnløse asylsøknader. Asylsøkere fra land som utlendingsmyndighetene anser for trygge og som etterlever de internasjonale menneskerettighetene på et akseptabelt nivå, får en raskere saksbehandling. 48-timersprosedyren ble besluttet i oktober 2003 og trådte i kraft fra 2004. Ordningen inneholder alle elementene i en ordinær asylsak. |
| ASSIMILERING: Assimilering brukt innen minoritetspolitikk innebærer en politikk som en stat eller regjering fører overfor en språklig eller kulturell minoritet eller innvandret gruppe for å gjøre den mest mulig lik majoritetsbefolkningen. Dette innebærer at individer eller grupper blir tatt opp i storsamfunnet på storsamfunnets premisser. |
| ASYL: Asyl er et ukrenkelig fristed. I Norge gis asyl til personer som defineres som flyktninger ifølge Flyktningkonvensjonen av 1951, og til de som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending. Å få asyl er det samme som å få innvilget status som flyktning. |
| ASYLFORLIKET: Asylforliket på Stortinget ble vedtatt i november 2015 mellom Frp, Høyre, Venstre, Krf, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, og innebar en rekke innstramminger i asyl- og flyktningpolitikken. |
| ASYLINTERVJU: Asylsøkeren skal intervjues så raskt som mulig etter ankomst til landet. Under intervjuet må søkeren gjøre rede for grunnen til at vedkommende søker asyl. Opplysningene som blir gitt i intervjuet, danner grunnlag for asylsøknaden. Asylintervjuet utføres av en saksbehandler fra Utlendingsdirektoratet. Asylintervjuets gjennomsnittlige varighet er fire timer, men det er ikke uvanlig med intervjuer på mellom seks og åtte timer. Asylintervjuet fokuserer på spørsmål om asylsøkerens identitet, asylsøkerens familiemedlemmer, hvorfor asylsøkeren forlot hjemlandet sitt, hvorfor asylsøkeren er redd for å reise tilbake til hjemlandet, reiserute og hvordan asylsøkeren kom til Norge. Asylsøkere som er omfattet av prosedyrer for «åpenbart grunnløse» saker, gjennomgår et kortere og forenklet intervju. Det legges i Norge opp til at søkeren skal ha mulighet til å bli intervjuet av en av samme kjønn. |
| ASYLMOTTAK: Et tilbud fra staten om bosted for asylsøkere, mens de venter på behandling av asylsøknaden. Etter vedtak er det vanlig at søkeren blir boende enda en periode i statlige mottak før bosetting i en kommune eller utreise. Beboere i statlige mottak får hjelp til det mest nødvendige av mat og klær, og de har ulike plikter og tilbud. Mottakene skal være et mest mulig normalt bosted for personer i en unormal livssituasjon. De holder nøktern standard og er fortrinnsvis basert på selvhushold. I de siste årene har man også opprettet såkalte «ventemottak», som er et tilbud til de som har fått endelig avslag på søknad om asyl, men som av ulike grunner ikke kan reise tilbake til sine hjemland. |
| ASYLSØKER: Person som på egenhånd ankommer et annet land og som normalt søker om asyl ved ankomst eller kort tid etter ankomst. Retten til å søke asyl er nedfelt i artikkel 14 av Verdenserklæringen om menneskerettighetene, som sier at «Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot forfølgelse». Personen omtales som «asylsøker» fram til søknad om asyl er avgjort. |
| BESKYTTELSE: Begrep som i flyktningsammenheng henspiller på det behov og krav til så vel juridisk som fysisk beskyttelse enhver flyktning har i henhold til internasjonale konvensjoner. |
| BORTVISNING: Begrep som i Norge brukes når en utlending i henhold til utlendingsloven nektes adgang til landet på grensen, eller må reise ut av landet etter et kortere eller lengre opphold. Vedtak om bortvisning er ikke til hinder for senere innreise. Bortvisning i henhold til utlendingsloven foretas blant annet når en utlending kommer til landet uten gyldig pass eller visum, eller når vedkommende «ikke kan sannsynliggjøre å ha eller være sikret tilstrekkelige midler til opphold i riket og til hjemreise». Den som bortvises kan ikke sendes til områder som ikke er trygge, jf. non-refoulement. Bortvisning må ikke forveksles med utvisning eller uttransportering fra landet. |
| BOSETTING I KOMMUNE: Personer med flyktningstatus, opphold på humanitært grunnlag eller kollektiv beskyttelse, som flytter ut av statlig mottak og bosetter seg som ordinær innbygger i en kommune. Dersom søkeren er i stand til å forsørge seg selv og eventuelle familiemedlemmer, kan vedkommende fritt bosette seg i en ønsket kommune, også før innvilget oppholdstillatelse. Begrepet omfatter også overføringsflyktninger og andre som ikke er innom statlige mottak. |
| DUBLIN FORORDNINGEN: Et EU-samarbeid, som også Norge har sluttet seg til, som fastslår at asylsøkere skal registrere fingeravtrykk og søke asyl i det første landet de kommer til. Dersom de senere søker asyl i et annet europeisk land, skal de som hovedregel returneres til det landet hvor de først ble registrert. |
| ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER (EMA): En asylsøker under 18 år som kommer uten foreldre eller andre omsorgspersoner. EMA har spesielle rettigheter i henhold til barnekonvensjonen og kan ikke sendes tilbake til hjemlandet dersom de ikke har foreldre eller andre nære omsorgspersoner der. I henhold til utlendingsloven skal det oppnevnes en representant som ivaretar den mindreåriges juridiske rettigheter fram til vedkommende fyller 18 år, eller innvilges midlertidig eller permanent oppholdstillatelse. EMA mellom 16 og 18 år kan få midlertidig opphold og returneres til hjemlandet ved fylte 18 år dersom de ikke har et beskyttelsesbehov når de vurderes som voksne. |
| FLYKTNING: En flyktning er i følge FNs flyktningkonvensjon av 1951 en person som «har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til eller på grunn av slik frykt ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse». Brukes også ofte om personer som har fått beskyttelse av andre grunner enn det som er nevnt i Flyktningkonvensjonen. I den nye utlendingsloven som trådte i kraft 1. januar 2010 gis det flyktningstatus til de som defineres som flyktninger etter Flyktningkonvensjonen og de som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending. Flyktningkonvensjonens definisjon innebefatter ikke internt fordrevne, men det er blitt vanlig å også anerkjenne denne gruppen som flyktninger. |
| FLYKTNINGKONVENSJONEN: FNs Konvensjon om flyktningers rettsstilling av 28. juli 1951. De fleste land i verden har ratifisert avtalen. |
| FLYKTNINGSTATUS: I henhold til Flyktningkonvensjonen av 1951 artikkel 1A er en flyktning en person som har «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til eller på grunn av slik frykt ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse». Denne definisjonen blir stort sett brukt eller referert til ordrett i de forskjellige lands regelverk for flyktninger og asylsøkere, men siden det i praksis ikke finnes noen internasjonal myndighet som kan avgjøre tolkningsspørsmål, blir artikkelens innhold tolket og praktisert ulikt fra land til land. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har imidlertid laget en håndbok, med diverse vedlegg, som blant annet inneholder retningslinjer for fortolkning. |
| FLYKTNINGPOLITIKK: Flyktningpolitikk omfatter mål, regelverk og tiltak i arbeidet for å forebygge og løse flyktningproblemer og hjelpe flyktninger, både internasjonalt og nasjonalt. Flyktningpolitiske virkemidler er blant annet forebyggende virksomhet, nødhjelp, asyl/vern, gjenbosetting og tiltak for tilbakevending. |
| FNs RETNINGSLINJER FOR INTERNT FORDREVNE: Guiding Principles on Internal Displacement. Vedtatt av FNs generalforsamling i 1998. En samling og sammenstilling av prinsipper fra internasjonal rett som er relevant for internt fordrevne. |
| GJENBOSETTING: Overføring av flyktninger for bosetting i et annet land. Brukes som regel i forbindelse med mottak av overføringsflyktninger. Man bruker også betegnelsen «kvoteflyktning». |
| INNVANDRER: En innvandrer er en person som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre, og bosatt i Norge. Noen ganger brukes begrepet også om norskfødte personer som har innvandrerforeldre, det vil si foreldre født i utlandet. |
| INNVANDRINGSPOLITIKK: Innvandringspolitikk i vid forstand omfatter målsettinger, regelverk og tiltak som gjelder for innvandring og innvandrere, det være seg flyktninginnvandring, familieinnvandring eller arbeidsinnvandring. Politikken består av følgende hoveddeler: regulering og kontroll av innvandring og oppholdet til utlendingene i riket, tiltak rettet mot ulike grupper av innvandrere og utlendinger som oppholder seg i Norge, og tiltak for å skape gode forhold mellom innvandrere og befolkningen ellers. Den innenlandske flyktningpolitikken er en del av innvandringspolitikken. |
| INTEGRERING: Inkludering av individ eller av grupper (som minoriteter) på like vilkår i samfunnet, i en organisasjon eller ulike samfunnsområder som for eksempel utdanningssystem, arbeidsliv eller boligmarked. I begrepet ligger det at det må være gjensidig tilpasning mellom gruppene i samfunnet. |
| INTERNT FORDREVEN PERSON (IDP, INTERNALLY DISPLACED PERSON): Internt fordrevne er personer som har blitt tvunget til å flykte fra sine hjem på grunn av blant annet væpnede konflikter, menneskerettighetsbrudd eller naturkatastrofer, og som ikke har krysset en internasjonalt anerkjent statsgrense. Blir også kalt internflyktninger, men internt fordrevne er den korrekte betegnelsen. |
| IRREGULÆR INNVANDRING: Begrep som viser til innvandrere uten dokumentasjon eller gyldige innreisepapirer, og som ikke må forveksles med ulovlig innvandring. Det er ikke ulovlig for mennesker på flukt å ta seg over en grense uten gyldige papirer for å søke beskyttelse. |
| KLIMAKONVENSJONEN/UNFCC (UNITED NATIONS FRAMEWORK CONVENTION ON CLIMATE CHANGE): Klimakonvensjonen ble vedtatt i 1992, og er FNs rammeavtale for internasjonalt samarbeid mot menneskeskapte klimaendringer. Konvensjonen la grunnlaget for fremforhandling av Kyotoprotokollen fra 1997 og Parisavtalen fra 2015. Kyotoprotokollen er en avtale som blant annet innebærer forpliktelser om utslippskutt for en rekke industriland, og som skulle vært gjennomført innen 2012. Parisavtalen er en rettslig bindende avtale som trådte i kraft i 2016, og der formålet er å begrense den globale oppvarmingen til under to grader sammenlignet med førindustriell tid. |
| KLIMATILPASNING / ADAPTATION: Klimatilpasning handler om å tilpasse seg de uunngåelige klimaendringene. FNs klimapanel definerer klimatilpasning som tilpasninger eller justeringer i naturlige eller menneskelige systemer som respons på eksisterende eller forventede klimatiske stimuli eller deres effekter, som modererer skade eller utnytter muligheter. Man kan snakke om proaktiv eller responsiv tilpasning. Et eksempel på proaktiv tilpasning er treplanting for å unngå skred og flom. Et eksempel på responsiv tilpasning er humanitær assistanse. |
| KOLLEKTIV BESKYTTELSE ELLER MIDLERTIDIG BESKYTTELSE: Personer i en massefluktsituasjon kan få innvilget midlertidig oppholdstillatelse på kollektivt grunnlag. Normalt skal alle asylsøkere få en individuell behandling av sine søknader, men midlertidig beskyttelse er en kollektiv beskyttelse som innebærer at asylsøkeren får beskyttelse på grunnlag av vedkommendes tilhørighet til en spesiell gruppe som anses som utsatt for forfølgelse. Det kan innebære at flere får beskyttelse, men midlertidig og på dårligere vilkår. Ble innført i forbindelse med krigen i Bosnia-Hercegovina. Senere har det bare blitt brukt to ganger; overfor flyktningene fra Kosovo i 1999 og flyktningene fra Ukraina i 2022. |
| KVOTEFLYKTNING: Se overføringsflyktning. |
| MENNESKEHANDEL: Det samme som menneskesmugling, men de som er utsatt for menneskehandel fortsetter å være under bakmennenes kontroll etter ankomst. Formålet er utnyttelse gjennom tvangsarbeid, seksuell utnyttelse, fjerning av organer for salg og andre former for misbruk. |
| MENNESKESMUGLING: Å assistere en person som ikke er statsborger eller har lovlig opphold til å komme inn i eller forbli i en stat uten å forholde seg til eksisterende lover. De som smugles overlates til seg selv etter å ha blitt fraktet fra et land til et annet. |
| MIGRANT: Individ som deltar i migrasjon – se migrasjon. |
| MIGRASJON: Betegner forflyttingen av enkeltmennesker eller grupper, både over landegrensene og innenfor et land. For å skille de to gruppene brukes gjerne «internasjonal migrasjon» om forflytting over landegrenser. Innen jussen skilles det ofte mellom (frivillig) migrasjon og migranter på den ene siden og (tvungen) fordrivelse og fordrevne på den andre. Migrasjon kan være både legal og illegal. |
| NGO: Forkortelse for non-governmental organisation – ikke-statlig organisasjon på norsk. Brukes blant annet om ideelle, frivillige organisasjoner som driver med nødhjelp, bistand, menneskerettigheter, miljøspørsmål og annet. |
| NON-REFOULEMENT: Non-refoulment er et viktig begrep i folkeretten som betyr vern mot utsendelse. Det vil si at en person ikke kan sendes tilbake til et område der vedkommende står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff – eller for å bli sendt videre til et slikt område. |
| OPPHOLD PÅ HUMANITÆRT GRUNNLAG: Tillatelse som gis asylsøker som ikke anses som flyktning, men likevel anses å ha behov for beskyttelse, for eksempel på grunn av humanitære forhold ved retur. Regelendringene i den nye utlendingsloven innebærer at de som risikerer visse alvorlige menneskerettighetsbrudd som tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling, også regnes som flyktninger. En oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er normalt gyldig for ett år av gangen og fornyes årlig. Etter tre år innvilges normalt en permanent oppholdstillatelse. Myndighetene vil automatisk vurdere en person opp mot denne bestemmelsen der en person får avslag på søknad om asyl. |
| OVERFØRINGSFLYKTNING: En person som kommer til Norge etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Stortinget fastsetter en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot, og dette bestemmes for perioder på tre år av gangen. Ved vurderingen av hvem som bør utvelges, legges det vekt på flyktningens bakgrunn, forutsetninger for integrering og om vedkommende har nære slektninger i Norge. Se også «Gjenbosetting». |
| PERMANENT OPPHOLDSTILLATELSE: Gir rett til varig opphold og arbeid i Norge. Man må ha oppholdt seg sammenhengende i Norge med tillatelser som danner basis for permanent oppholdstillatelse først. |
| RELOKALISERING: Relokalisering er et begrep som først og fremst viste til EU-landenes beslutning om å avlaste Hellas og Italia ved å ta imot asylsøkere som får asylsøknaden behandlet i andre europeiske land enn der de først ankom. Den opprinnelige avtalen var at 160.000 asylsøkere skulle relokaliseres, men tallet ble senere redusert flere ganger. Norge har fulgt opp sitt løfte om å ta imot 1500 asylsøkere. Ordningen eksisterte i 2016 og 2017. |
| REPATRIERING: Innebærer at en person reiser tilbake til sitt hjemland etter å ha hatt en form for tillatelse (beskyttelse). Må ikke forveksles med retur. |
| RETUR: Begrepet retur benyttes for eksempel når en asylsøker har fått avslag på asylsøknaden og må returnere til et transittland eller til hjemlandet. En person med avslag plikter å organisere sin egen retur til transittland eller hjemland. Norge tilbyr de som har fått avslag på søknad å kontakte Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), som kan bistå returen. I noen tilfeller tilbyr IOM økonomisk støtte/reintegreringsstøtte. De som velger å ikke organisere sin egen reise eller å kontakte IOM, blir uttransportert av politiet. Må ikke forveksles med repatriering. |
| RETURSAMTALE: I henhold til Utlendingsdirektoratets retningslinjer til ansatte i mottak, skal det gjennomføres en individuell retursamtale med asylsøker etter at førstegangs negative vedtak er fattet. Retursamtalen har som formål at søkeren skal være forberedt (vedkommende er fremdeles i asylsøkerprosessen) på at søknaden kan bli avslått, og at dette medfører at søkeren plikter å forlate landet. Samtalen gir også informasjon om muligheten til å ta kontakt med Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), som kan støtte/organisere returen til hjemlandet. |
| SCHENGEN-AVTALEN: En avtale mellom en rekke europeiske land, inkludert Norge, som fjerner grensekontrollene og gjør det mulig å reise mellom medlemslandene uten pass. Medlemslandene samarbeider om å kontrollere grensen mot land utenfor Schengen-samarbeidet. Det er likevel mulig å innføre midlertidig indre grensekontroll i spesielle tilfeller, noe som skjedde i flere land etter den store flyktningstrømmen i 2015. |
| STATSLØSE: Personer som av ulike grunner ikke har, eller har blitt fratatt, sitt statsborgerskap. Egen juridisk definisjon av statsløse i konvensjonene om reduksjon av statsløshet og beskyttelse av statsløse. |
| TILBAKEVENDING: Innebærer at en flyktning eller en internt fordrevet person reiser tilbake til sitt hjemland eller hjemsted. Se «Repatriering». |
| TILBAKEVENDINGSSTØTTE: Alle personer som har blitt innvilget oppholdstillatelse i Norge, men som likevel ønsker å vende tilbake til hjemlandet på permanent basis, har rett til en tilbakevendingsstøtte på 15.000 kroner. Man har ikke krav på støtten under behandlingen av søknaden eller dersom man har fått avslag på den. I tillegg til tilbakevendingsstøtten dekker norske myndigheter også flyutgiftene til hjemreisen. Disse utgiftene dekkes også dersom man har fått avslag på søknaden og selv ikke har penger til reisen. Hvis asylsøkeren er tvunget til å komme tilbake til Norge på grunn av fare for overgrep i hjemlandet, må vedkommende ikke betale tilbake tilbakevendingsstøtten. Tilbakevendingsstøtten gjelder kun dersom man kommer til Norge som flyktning med et reelt beskyttelsesbehov. |
| TRANSITTMOTTAK: Midlertidig bosted for asylsøkere inntil de er intervjuet av myndighetene og har gjennomgått helsesjekk. |
| UTTRANSPORTERING: Utlendinger som ikke har lovlig opphold i Norge, plikter å forlate landet frivillig. Dersom utlendingen nekter å forlate Norge frivillig, kan politiet føre vedkommende ut av landet. Utlendingen har plikt til å dekke utgiftene til sin egen uttransportering. I praksis er det likevel slik at staten dekker de aller fleste utgiftene ved uttransportering fra Norge. Dersom utlendingen kommer tilbake til Norge igjen, vil vedkommende ha gjeld til staten. |
| UTVISNING: Vedtak som innebærer at en utlending må reise ut av landet og bare unntaksvis kan komme tilbake, eller bare kan komme tilbake etter et visst tidsrom. |
