Syrian refugees at Souda camp, Chios, Greece, 2017. Photo: Pål Nesse/NRC
Syriske flyktninger i Souda leir på den greske øya Chios i 2017. Foto: Pål Nesse/Flyktninghjelpen

Nye og farlige fluktruter gjør at færre flykter til Europa

Kristine Kolstad|Publisert 15. jun. 2018
I dag er rekordmange mennesker på flukt i verden. De aller fleste lever på flukt i hjemlandet eller i et naboland, men noen risikerer livet for å ta seg til andre deler av verden.

I 2017 kom over 170.000 mennesker sjøveien fra Nord-Afrika og Asia til Europa.

Stengte grenser, avtalen mellom EU og Tyrkia og Italias tette samarbeid med kystvakten i Libya har de siste årene tvunget mennesker på flukt til å velge nye veier for å komme til Europa.

Hvordan har fluktrutene endret seg, og hvilke konsekvenser har dette for desperate mennesker på flukt?

EU/Tyrkia-avtalen på 1-2-3

I mars 2016 inngikk EU en avtale med Tyrkia for å redusere antall flyktninger til Europa. Avtalen innebærer at Hellas kan returnere flyktninger til Tyrkia og at Tyrkia skal stanse båter med flyktninger som forsøker å ta seg over havet til de greske øyene. Til gjengjeld skulle Tyrkia få seks milliarder euro til å håndtere over tre millioner flyktninger i landet. For hver syrisk flyktning som returneres fra Hellas til Tyrkia, forplikter EU seg til å ta imot én syrisk kvoteflyktning fra Tyrkia.

Etter at avtalen trådte i kraft, gikk antall flyktninger til Europa betraktelig ned. Likevel er leirene på mange av de greske øyene fremdeles overbefolket.

Avtaler med afrikanske land stanser båtene

I dag har ikke europeiske land lov til å returnere flyktninger og migranter til Libya, etter at omfattende overgrep og menneskerettighetsbrudd har blitt avdekket i landet. Italia, som tradisjonelt har vært ankomstlandet for de fleste migrantbåtene fra Libya, betaler libysk kystvakt for å stanse båtene før de når italiensk farvann. Italienske myndigheter har også inngått avtaler med Niger og Sudan i et forsøk på å stenge migrasjonsrutene til Italia.

I februar 2017 signerte EU en avtale med libyske myndigheter. Libya ble lovet rundt 200 millioner euro for å stanse flyktninger og migranter i båter på vei til Europa og oppfordre dem til å reise hjem. Libyske myndigheter forpliktet seg også til å sette opp flyktningleirer i Libya. Avtalen har ført til en dramatisk nedgang i antall mennesker som tar den potensielt dødelige turen over Middelhavet.

Avtalene som skal begrense tilfanget av flyktninger har ført til endring i flukt- og migrasjonsrutene til Europa. Når det har blitt vanskeligere å ta seg over til Hellas og Italia via de tradisjonelle rutene, har menneskesmuglere funnet alternative, og ofte farligere, fluktruter. 


Risikerer livet på flukt

Til tross for at kystvaktene fra Italia, Libya, Romania, Hellas og Tyrkia økte patruljeringen, har nesten 800 mennesker mistet livet i Middelhavet så langt i år. Med lengre og farligere fluktruter til sjøs, anslås det at antallet vil øke i høyt tempo gjennom sommeren og tidlig høst.

I 2017 skyldtes de fleste dødsfallene blant flyktninger og migranter på vei til Europa på land som følge av påkjørsel av tog og biler, elektrosjokk under illegale togreiser, drukning og kalde vinterforhold.

Blant dem som kom til Italia via Libya i 2017, rapporterte mange om at de var blitt fengslet i flere måneder under umenneskelige forhold, torturert for løsepenger, at de var blitt utsatt for grov seksuell vold eller tvangsarbeid. Blant dem som reiste fra Tyrkia og gjennom Balkan ble det rapportert om at grupper hadde blitt holdt mot sin vilje og mishandlet av smuglere som ønsket mer penger enn tidligere avtalt.

Eden (20) Hitsats, Shire, Ethiopia.

Photo: Ingrid Prestetun/NRC
Tjue år gamle Eden fra Eritrea en av dem som vil risikere livet for å nå Europa. Hun drømmer om å gjenforenes med broren som kom til Tyskland for fire år siden. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen


Venter til sjøveien åpner seg

Tjue år gamle Eden fra Eritrea en av dem som vil risikere livet for å nå Europa. Hun fortalte ikke foreldrene at hun skulle forlate dem og flykte fra hjemlandet for litt over ett år siden. Hun drømmer om å gjenforenes med broren som kom til Tyskland for fire år siden. Men siden EU signerte avtalen med Libya har det blitt vanskeligere å reise over Middelhavet, og nå venter hun på en mulighet til å reise fra flyktningleiren i Etiopia.

– Den eneste grunnen til at jeg fortsatt er her, er at det har blitt vanskeligere. Planen min er å reise, og jeg kommer til å ta samme rute som alle andre. Jeg vet ikke når, jeg kan dra i morgen, dagen etter, om en måned eller et år, men så snart sjøveien er åpen, reiser jeg.

Ansvaret må fordeles bedre

I en rekke EU-land har det de siste årene blitt innført grensekontroller for å hindre asylsøkere i å reise gjennom hele Europa til land lenger nord. Til tross for at det totale antall asylsøkere til EU ble halvert i 2017, hadde alle land som grenser mot Middelhavet en økning.

Så lenge mennesker blir drevet på flukt, bør vi jobbe for å gi dem beskyttelse i stedet for å stenge stadig flere grenser og la noen få land i verden ta hovedansvaret for å huse dem.

Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen forklarer hvorfor det er så vanskelig å flykte til Norge.