Education has been neglected for far too long in humanitarian responses to conflict and displacement. Without appropriate mitigation and immediate response measures, continued exposure to stress and violence in addition to disrupted access to education are seriously compromising children's future. 

Date: 04 February 2022
Location: Tillaberi
Photo: Tom Peyre-Costa/NRC
Girma (fra høyre) , Iwama and Aziz leser i en av oppgavebøkene sine på skolen i Tillabéri i Niger. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Barn i Mali, Niger og Burkina Faso føler seg utrygge på skolen

Publisert 16. feb. 2022|Oppdatert 15. feb. 2022
Nådeløse angrep og trusler mot skoler i Mali, Niger og Burkina Faso fører til alarmerende nivåer av stress blant barn i konfliktrammede områder. Over halvparten sier at de ikke føler seg trygge på skolen, viser en ny rapport fra Flyktninghjelpen.

Konflikten i det sentrale Sahel har stor psykologisk innvirkning på barn, og påvirker deres atferd og læringsevne, viser rapporten. Nesten to tredjedeler (64 prosent) av barna i de konfliktrammede områdene rapporterte å ha lite eller intet håp for fremtiden.

– Ønsket om å lære bør aldri overskygges av behovet for å gjemme seg, sier Marta Schena, regional utdanningsspesialist i Flyktninghjelpen.

– Disse barna har vært vitner til eller utsatt for flere typer vold som har ført til kronisk stress og traumer. Det er vår plikt å hjelpe dem med å gjenoppdage uskyldens, gledens og nysgjerrighetens språk.

Høyt stressnivå fører til at barn underpresterer på skolen. Nesten to tredjedeler (62 prosent) av barna rapporterte at de ikke var i stand til å konsentrere seg, og ni av ti sier at de har problemer med å håndtere følelsene sine. For noen av barna fører dette til at de isolerer seg og slutter å samhandle med jevnaldrende og delta i klassen. Andre uttrykker stresset gjennom sinne, aggresjon eller panikkanfall.

– Det er tydelig at barna våre er stresset og engstelige. Noen av dem våkner om natten av mareritt, andre gråter uberegnelig, sier en foreldrerepresentant fra Tillabéri i Niger til Flyktninghjelpen.

Fordi væpnede grupper ofte bruker motorsykler når de angriper, forteller han at bare selve lyden av en motorsykkel utløser panikk blant noen av barna.

– Når de hører lyden av motorsykler som passerer, ser de umiddelbart etter et sted å gjemme seg.

Konflikt og usikkerhet har også ført til at over 5500 skoler har stengt i Mali, Burkina Faso og Niger. Dette har fratatt barn muligheten til å lære og begrenset tilgangen til et sårt tiltrengt nettverk.

Til tross for skyhøye behov, mangler det penger til utdanningsprosjekter for barn i konfliktområder. Bare 6,5 prosent av behovene ble dekket i 2021 i Burkina Faso, mens Niger lå på 7,9 prosent. Dette gjør utdanning til den mest underfinansierte sektoren i nødhjelpsresponsen i de to landene.

Skolen kan spille en viktig rolle i å lege de psykiske sårene til millioner av barn og hjelpe dem å få tilbake en følelse av normalitet i hverdagen. Men først må skolene bli trygge steder å være igjen.

–Vi oppfordrer myndighetene, skoleadministrasjonene og giverland til å øke satsingen på utdanning og utvikle tilpasset opplæring for lærere. Vi må sørge for at de er fullt rustet til å støtte barn som har opplevd traumer, sier Schena.

Fakta og tall:

  • For denne rapporten intervjuet Flyktninghjelpen 641 barn (354 jenter og 287 gutter) fra 6 til 14 år på 19 skoler i konfliktrammede områder av Burkina Faso, Mali og Niger.
  • 53 prosent av barna føler seg ikke trygge på skolen.
  • 62 prosent av dem kan ikke konsentrere seg når de gjør skolearbeid.
  • 64 prosent av elevene har lite eller intet håp for fremtiden.
  • 72 prosent av barna har behov for ekstra skolestøtte.
  • 67 prosent av barna trenger ekstra støtte fra familiemedlemmer.
  • 91 prosent av barna har lav evne til selvregulering.

Til redaksjonen:

Pressekontakter:

  • Flyktninghjelpens medieteam i Oslo: media@nrc.no +47 905 62 329
  • Tom Peyre-Costa, Regional medierådgiver i Vest- og Sentral-Afrika: tom.peyrecosta@nrc.no, Whatsapp +33 658 518391