En barnehage, flere private hus og noen få boligkomplekser med flere leiligheter ble ødelagt i et rakettangrep i Lviv 15. august 2013. 15 personer ble skadet, heldigvis uten at noen omkom. Omtrent 100 leiligheter og 500 vinduer ble ødelagt. Foto: Andrii Turiiev/Flyktninghjelpen

Nansenprogrammet bør repliseres for DR Kongo

Publisert 25. sep. 2023
Det store Nansenprogrammet for Ukraina bør bli en modell også for andre humanitære kriser på grunn av den langvarige økonomiske forpliktelsen, mener Flyktninghjelpen.

I morgen er flere humanitære ledere og representanter for donorland samlet i Oslo for et ‘senior officials’ meeting’ for å diskutere støtten til Ukraina.  

– De humanitære behovene i verden er galopperende, og finansieringen er mangelfull og uforutsigbar. Vi trenger langsiktige løsninger for krisene som vi vet ikke blir løst på kort sikt. Her kan giverland lære av Norge og Nansenprogrammet, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland. 

Nansenprogrammet har en ramme på 75 milliarder kroner over fem år som skal brukes på sivil og militær støtte i Ukraina. I 2023 ble 7.5 milliarder kroner øremerket sivil støtte inkludert humanitær hjelp. Finansieringsmodellen er svært fleksibel slik at Regjeringen kan tilpasset behovet som til enhver tid er på bakken. 

– Tenk om flere land kunne gått sammen om å lage slike programmer for glemte kriser som for eksempel DR Kongo hvor 26 millioner mennesker har behov for nødhjelp, spør Egeland, som nylig besøkte landet. Da kunne man for eksempel økt utbetalingene nå som landet opplever en stor matkrise på toppen av en svært krevende konfliktsituasjon. 

Da Stortinget vedtok støtteprogrammet for Ukraina, ble også en tilleggsbevilgning på 5 milliarder kroner til det Globale Sør godkjent. Pengene ble øremerket land som er spesielt hardt rammet av Ukrainakrigens ringvirkninger. Spesielt matsikkerheten i verden er kraftig redusert som følge av krigen og derfor ble halvparten av denne ekstrabevilgningen satt av til å hjelpe land på randen av sult. 

– Å stille opp for mennesker i nød utenfor områder av strategisk geopolitisk interesse er å følge det humanitære prinsippet om humanitet, og det skal Norge være stolte av, sier Egeland. – Det er viktig at både Norge og andre giverland også fremover ungår at krisen i Ukraina fører til kutt i nødhjelp andre steder i verden. De fattigste og mest sårbare må ikke bli rammet dobbelt, først av økte matpriser på grunn av krigen og så redusert hjelp. 

Nansenprogrammet for Ukraina omfatter både militær og sivil støtte, det siste omfatter også nødhjelp. Flyktninghjelpen har vært kritisk til at de to formålene blandes sammen under ett program fordi det kan sette i fare nøytraliteten, uavhengigheten og upartiskheten som humanitære aktører er helt avhengig av for å operere på tvers av frontlinjer. Derfor anbefaler Flyktninghjelpen at militær støtte inne inkluderes i fremtidige hjelpepakker.  

Til redaksjonen: 

For mer informasjon eller intervju, kontakt: