Nigeria:

Boko Haram terroriserer en hel region

I nærmere to år var ekstrem vold og drap daglig kost for dem som var fanget i byen Damasak i Nigeria. Da Boko Haram angrep byen unnslapp blinde Mohamadou og familien så vidt med livene i behold.

Siden 2009 har voldelige angrep på sivile drevet minst to millioner mennesker på flukt i nordøstlige Nigeria. Boko Haram er en av de væpnede gruppene i verden som har flest liv på samvittigheten. Da de angrep Damasak i oktober 2014, forsvant flere hundre unge jenter og gutter. Siden har ingen sett dem.

– Jeg glemmer aldri dagen da Boko Haram angrep oss. Jeg har fortsatt mareritt om den dagen, og jeg vil alltid være redd for at de skal komme tilbake, sier Mohamadou.

 

Mohamadou (53) og sønnen sitter foran sitt nye hus. De har vendt hjem etter at Boko Haram ble drevet ut av byen deres, men de frykter at gruppen skal komme tilbake. Bilde: Hajer Naili/Flyktninghjelpen

 
Fire år senere begynner livet i Damasak sakte, men sikkert å vende tilbake til normalen etter at militæret gjenerobret byen for to år siden. De forsvunne barna og nedbrente hjemmene er likevel en smertefull påminnelse om konflikten.

Terroriserer en hel region

Selv om Boko Haram er mest kjent for sine angrep i nordøstlige Nigeria, har terrorgruppen de siste årene gjennomført jevnlige angrep i alle områdene som omkranser Tsjadsjøen, inkludert nordlige Kamerun, Niger og Tsjad. Rundt 241.000 kamerunere har blitt fordrevet innad i Kamerun, på tross av at antallet selvmordsangrep, drap og ødeleggelser har gått ned siden tidligere i år. I sørøstlige Niger, hvor Mohamadou og familien tilbragte to år, er over 200.000 mennesker drevet på flukt.
 

 
Blinde Mohamadou (53) og familien svømte over Yobe-elven og flyktet over grensen til nabolandet Niger da terrorgruppen kom til hjembyen.

– Hadde det ikke vært fort kona og sønnen min, hadde jeg aldri overlevd, innrømmer Mohamadou.

Vi hørte skudd over alt. Jeg var så sliten, kald og redd at jeg besvimte.
Mohamadou (53)

I to år bodde Mohamadou og hans familie i en flyktningleir i sørøstlige Niger. Der fant de ro og sikkerhet, til tross for de usikre levekårene og gjentatte angrep av Boko Haram.

Handikapp gjør det vanskeligere å få hjelp

Som blind opplevde Mohamadou at det var ekstra vanskelig å være på flukt fra hjemmet sitt. Uten syn har han vært avhengig av hjelp fra kona, sønnen og naboer for å få humanitær hjelp. I flyktningleiren i Niger kom han ofte tomhendt hjem fra utdelinger av mat og andre nødvendigheter, fordi sønnen, som fungerte som veiviseren hans, ble dyttet ut av køen av de andre voksne flyktningene. – Vi mistet plassen vår i køen, og vente ofte tomhendt hjem, forteller han.
 

Mohamadou (53) er blind, og er avhengig av kona, sønnen og naboer for å fungere i hverdagen. Bilde: Hajer Naili/Flyktninghjelpen

 
Flyktninghjelpens landdirektør i Nigeria, Cheick Ba, sier at dette er en vanlig utfordring for mennesker på flukt som har nedsatt funksjonsevne.

– De møter flere barrierer enn andre når det kommer til å få tilgang til hjelp, informasjon, helsehjelp og beskyttelse. Hjelpeorganisasjoner må klare bedre enn dette. Vi må systematisk identifisere og registrere dem med ulike handikap, slik at de kan få hjelpen de trenger på lik linje med andre, oppfordrer Ba.

Nytt hjem til Mohamadou og familien

Tilbake i Damasak, observerer Mohamadou de ødelagte husene og utbrente bilene som fyller gatene i byen hans. Da han og sønnen vendte hjem til byen i fjor, fant de huset sitt ødelagt. Kun veggene, dekket av sot fra en av mange påsatte branner, stod oppreist.
 

Byen ble utsatt for store ødeleggelser etter at den ble angrepet av Boko Haram. Utbrente biler pryder gatene. Bilde: Hajer Naili/Flyktninghjelpen

 
I mai 2017 begynte Flyktninghjelpen gjenoppbyggingen av Mohamadous hus. Etter tre dagers hardt arbeid fikk Mohamadou endelig nytt tak, vinduer og dører, og soten ble vasket av veggene. Etter at huset deres ble gjenoppbygget har også konen hans kommet hjem fra Niger.

I dag har Mohamadou et eget hjem igjen, men frykten for at Boko Haram skal komme tilbake hjemsøker ham og resten av byen hver dag. Mange barn og barnebarn er fortsatt savnet.

På tross av frykten for nye angrep, forteller Mohamadou at de som har returnert er svært takknemlige ovenfor dem som bidrar til å gjenoppbygge hjemmene deres.

– Jeg kom tilbake fordi jeg vil støtte opp om byen min nå som situasjonen har roet seg, legger han til.