10 grunner til at du bør hjelpe barn som Solantine (12)
Solantine (12) er på flukt på grunn av konflikten i Kamerun. Skolen hun går på er stengt som følge av koronakrisen. Det samme gjelder skoler for mer enn én milliard barn rundt om i verden.
Hun drømmer om å bli lærer, men for hver ny dag med stengte skoleporter blir drømmen fjernere. En hel generasjon barn globalt har fått utdannelsen satt på vent, og det er barn på flukt, som Solantine, som rammes hardes.
I 2019 sørget Flyktninghjelpen for at mer enn 1,2 millioner barn og unge på flukt fikk hjelp til skolegang. Siden utbruddet av Covid-19 har Flyktninghjelpen jobbet døgnet rundt i mer enn 30 land for å sikre at noen av verdens mest sårbare barn får hjelp og fjernundervisning.
Klikk her og støtt vårt arbeid.
Her er 10 grunner til at du bør hjelpe barn på flukt med utdanning:
#1: Koronakrisen kommer på toppen av en allerede eksisterende global utdanningskrise
Allerede før koronakrisen førte til stengte skoleporter verden over, hadde mer enn 75 millioner barn i krise og konfliktrammede land behov for hjelp til skolegang. Og barn på flukt hadde dobbelt så stor risiko for å miste retten til utdanning som andre barn. I dag har kun seks av ti flyktningbarn på barnetrinnet skoleplass, mens kun ett av fire flyktningbarn går på ungdomsskolen.
#2: Barn på flukt risikerer å bli hengende ytterligere etter
Mange barn og unge på flukt har allerede gått glipp av flere års utdanning. Uten hjelp, vil stengte skoler som følge av koronakrisen føre til at de havner enda lenger bak i utdanningskøen. Pandemien kan bli en katastrofe for barn på flukt, og vi risikerer at arbeidet med utdanning til barn i kriser vil bli skadelidende i lang tid fremover.
#3: Flere jenter risikerer å aldri komme tilbake til skolen
Jenter på flukt er særskilt sårbare. FNs flyktningkontor (UNHCR) mener det er stor sannsynlighet for at to av ti flyktningjenter på ungdomstrinnet aldri kommer tilbake til skolen etter nedstengningen av skoler som følge av pandemien. Og vi må handle nå for å utjevne ulikheten og avhjelpe den alvorlige situasjonen som flyktningbarna står overfor.
#4: Flere dropper ut av skolen på grunn av økede fattigdom
I tillegg til stengte skoleporter har nedstenging av samfunn og fysiske smitteverntiltak ført til omfattende arbeidsledighet, og mange familier har mistet levebrødet. Dette vil sannsynligvis øke den globale barnefattigdommen. Redd Barna anslår at opptil 9,7 millioner barn risikerer å droppe ut av skolen på grunn økt barnefattigdom. Barn på flukt er blant de mest utsatte.
#5: Flere jenter tvinges til å gifte seg tidlig
Som et resultat av den økonomiske belastningen som sårbare familier står overfor, er det fare for at mange jenter ikke kommer tilbake til skolen. For at familien skal få endene til å møtes, er de blitt tvunget til å gifte seg tidlig. Barn i familier på flukt er særlig utsatt.
Med økt press på familieøkonomien og stengte skoler, vil mange foreldre oppmuntre eller presse døtrene til å gifte seg. Dette gjelder særlig i de tilfellene der ekteskap resulterer i medgiftbetalinger eller der jenter står i fare for å bli seksuell utnyttet i bytte mot mat, penger eller husly.
#6: Flere tvinges til barnearbeid
Økt fattigdom i kjølvannet av pandemien fører også til at mange barn tvinges til å arbeide. Familier på flukt er særlig utsatt. Mange familier mangler både oppholds- og arbeidstillatelse, og de er gjerne de som først mister jobben i økonomiske nedgangstider.
Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) vil den økonomiske og sosiale krisen ramme barn spesielt hardt. Anslagsvis 42-66 millioner barn risikerer i havne i ekstrem fattigdom innen utgangen av 2020 på grunn av pandemien. Ved inngangen av året befant allerede 386 millioner barn seg i ekstrem fattigdom.
#7: Når skolen stenger mister barna også helsetilbud og andre tjenester
Nedstenging av skoler rammer ikke kun barnas mulighet til å lære. Skolen gir barn og unge på flukt og andre sårbare grupper tilgang til livsviktige tjenester som helsehjelp og psykososial støtte samt beskyttelse. Dette er tilbud de ikke ville fått andre steder.
#8: Traumatiserte barn overlates til seg selv
Covid-19 angriper ikke bare vår fysiske helse, det øker også stress og lidelse. Blant de mest utsatte er flyktninger og internt fordrevne, asylsøkere og statsløse. Mange av dem sliter med å brødfø barna og skaffe penger til å betale husleien. I tillegg mangler mange oppholdstillatelse eller venter på at asylsøknaden skal bli behandlet. Noen sliter også med krigstraumer eller traumer knyttet til en dramatisk flukt. Skolen er derfor en viktig arena hvor barna kan få hjelp til å mestre psykisk stress og oppleve trygghet.
#9: Flere barn vil sulte
Skolen er også en arena hvor barn fra fattige familier og familier på flukt får mulighet til å spise seg mette. Gratis skolemat sikrer bedre ernæring og øker læringsevnen. Verdens matvareprogram (WHO) anslår at 352 millioner barn globalt går glipp av skolemåltider på grunn av nedstengte skoler under koronakrisen.
#10: Diskriminering, fremmedfrykt og redusert bistand truer
De siste årene har det blitt gjort en betydelig innsats for å øke inkluderingen av flyktningbarn i den offentlige skolen, men nå kan pandemien sette en stopper for dette. Diskriminering og fremmedfrykt, sammen med nedskjæring av offentlige budsjetter, og kan føre til at det blir vanskeligere å få flyktningbarna inn i det offentlige skolevesenet.
En rapport fra UNESCO viser at den totale bistand til utdanning nådde sitt høyeste nivå noensinne i 2018, tall for det siste tilgjengelige året. Imidlertid anslår den at global bistand sannsynligvis vil avta med opptil to milliarder dollar fra 2018 til 2022 som et resultat av lavkonjunktur forårsaket av koronaviruset, noe som medfører et fall på 12 prosent i den internasjonale støtten til utdanning.