Å undervise med kjærlighet
– Jeg krysset ørkenen. I mil etter mil fulgte jeg i fotsporene til vennene mine som var på jakt etter et bedre liv. Det gjorde jeg for å kunne sende penger hjem til Nigeria slik at sønnen min skulle få seg en utdannelse, sier Bridget. Hun tenker tilbake på sine første skritt mot et bedre liv.
Etter at mannen gikk bort, måtte Bridget ha flere jobber for å forsørge familien. Men det å være alenemor førte til at hun ble kastet ut i store økonomiske vanskeligheter.
– Jeg nådde et punkt der jeg jobbet tre skift den ene dagen for å kunne ta fri den neste slik at jeg kunne være sammen med familien min, sier Bridget med trist stemme.
Livet var en konstant kamp for å overleve, og hun fryktet at hun ikke ville være i stand til å forsørge sønnen sin. Bridget hadde alltid drømt om å bli maskiningeniør, men på grunn av vanskeligheter hun ble møtt med, måtte hun gå en annen vei. Hun tok etter hvert den umulige avgjørelsen om å forlate Nigeria og sin elskede 11 år gamle sønn. Hun dro til Libya der familiemedlemmer og venner hadde slått seg ned.
Å gjøre en jobb om til lidenskap
Før hun kom til Libya, jobbet Bridget i to år som matte- og engelsklærer på en barneskole i hjembyen i Delta State, Nigeria. Den gang så hun det først og fremst som en inntektskilde. Da hun kom til Libya, jobbet hun som renholder i to måneder. En søndag morgen informerte en venn fra kirken henne om en lærerstilling som var blitt ledig hos Flyktninghjelpen.
– Jeg hadde aldri trodd at undervisning en dag kom til å bli min store lidenskap, inntil jeg så barnas smil. Da skjønte jeg at jeg kunne gi dem håp.
Siden utbruddet av den globale Covid-19-pandemien har Bridget jobbet som lærer i matematikk i Flyktninghjelpens fjernundervisningsprogram og undervist barn fra ulike afrikanske samfunn. Programmet fikk Bridget til å svømme motstrøms i ukjent farvann, for det var nokså forskjellig fra den ansikt-til-ansikt undervisningen hun var vant til. Men hun har funnet på noen kreative måter for å engasjere elevene.
Som korsanger bruker Bridget nå sang for å forme sin undervisningsstil og bidra til å gi elevene håp. Hun tror at barn reagerer annerledes på sang enn på tale, og at sang både kan roe sinne og lindre stress.
– I disse tider satser jeg på å gi varme, kjærlighet og omsorg.
Å skape et trygt miljø i klasserommet
Bridget forstår hvordan Covid-19 og konflikten i Libya påvirker afrikanske migranter, spesielt barn. Noen av de barna hun underviser har opplevd død, vold, separasjon fra familie og utrygghet. Selv dem som er heldige nok til å finne sikkerhet, møter ofte på ytterligere vanskeligheter eller diskriminering. Ved å synge og bruke Flyktninghjelpens psykososiale aktiviteter, er Bridget i stand til å skape et trygt klasseroms miljø, der elevene føler seg ivaretatt, støttet, engasjert og stimulert.
Motivert av sine erfaringer, og ved at skolene også er stengt i Nigeria, jobber Bridget for tiden med at sønnen skal få de teknologiske verktøyene han trenger for å melde seg på fjernundervisningskursene hennes. Dette gjør at hun kan støtte ham pedagogisk og følelsesmessig så vel som økonomisk.
– Jeg kan ikke være der for å undervise ham personlig, men jeg kan være hans avstands-lærer sier hun.
Som et resultat av Covid-19-pandemien, stengte skolene i Libya formelt dørene den 15.mars 2020. For å sikre at barn fortsatt skal få tilgang til kvalitet, trygg og inkluderende utdanning, etablerte og opprettholdt utdanningsteamet til Flyktninghjelpen på mindre enn en måned en forbindelse til læring og velvære for mer enn 2.450 elever i 1-6 klasse fra de libyske, arabisktalende ikke-libyske og afrikanske migrantsamfunnene.