Tusenvis er hjemløse etter orkanene i Honduras
Den ene fulgte den andre, da orkanene Eta og Iota raste gjennom deler av Guatemala, Honduras og Nicaragua. Hele samfunn ble jevnet med jorden.
Flyktninghjelpen er på plass i Honduras, hvor situasjonen stadig forverres. Vi bidrar med hygieneartikler, toalettpapir, masker og antibac, og skal også bistå med gjenoppbygging av infrastruktur.
Det haster å få hjelpen fram.
Vann og gjørme overalt
Da orkanvarselet kom, evakuerte Norma og familien hjem til moren hennes. Men vann og gjørme traff dem der også.
– Noen begynte å rope. Mannen min skjønte at det bare vare en ting å gjøre: «La alt ligge, vi må komme oss vekk nå,» skrek han, forteller Norma.
Til tross for at både hjemmet og alle eiendelene deres er borte, er Norma takknemlig for at hele familien slapp unna vannmassene. – Hvis vannet hadde kommet på natten hadde vi mistet livet alle sammen.
Norma og familien har fått midlertidig husly i et lokalt skolebygg. Der er det ikke nok madrasser til alle, og bygningen er full av mennesker. De sover 15 personer i et klasserom, uten tilstrekkelig avstand for å hindre koronasmitte og med svært lite privatliv.
– Vi trenger madrasser, medisiner, varme klær og mat. Mange barn og eldre her trenger i tillegg ekstra hjelp, sier Norma.
Det var ikke bare boliger som ble ødelagt av orkanene. Sykehus, skoler, arbeidsplasser og veier ble også rammet. Matmangelen er enorm, og Norma jobber nå frivillig med å dele ut mat.
– For øyeblikket har vi ingenting. Vi kommer til å måtte samle alle krefter vi har for å gjenoppbygge hjemmene våre, sier hun.
Sover på pappesker
De som ikke har fått plass på skolene sover i veikanten eller ved bensinstasjoner. Andre overnatter under broer, og har laget telt av plast og papp for å få litt ly og privatliv. Utenfor de midlertidige boligene kan man se et virvar av tørkesnorer, med tøy som aldri ser ut til å bli tørt.
I nærheten av et av de verst rammede områdene strekker teltleiren seg kilometer langs veien. Derfra har man utsikt til de lavereliggende nabolagene som er fullstendig ødelagt av en tsunami av gjørme.
Marlon (32), hans gravide kone og deres ett-år gamle datter kom seg raskt av gårde, så snart de ble advart om vannmassene som var på vei.
– Jeg forsøkte å samle sammen noen få ting, men det var for sent. Regnet var voldsomt. Den første natten sov vi utenfor en bygning, og vi hadde ikke noe å spise, sier Marlon. – Vi klarte å få med oss litt klær til datteren min, men min kone og jeg hadde bare det vi gikk i. Regnet øste ned, og vi har bodd på gaten siden.
![Marlon and his family lost all their possessions in the floods caused by hurricanes Eta and Iota that made landfall in Honduras in November 2020. Together with his wife and one-year-old daughter, Marlon made a quick escape from their neighborhood in Jerusalem nearby the large city of San Pedro Sula.
They are squatting on the grounds of a gas station in La Lima municipality alongside many other families in the same situation. A few plastic sheets are coving the clothes that have been donated by people passing by the gas station. Luxuries such as mattresses are a thing of the past and now replaced with pieces of cardboard, but church organisations are providing a daily meal to the displaced families at the gas station.
"We didn’t manage to get anything out of our house, when we received the warning about the incoming flood. I tried to get a few items with us, but it was too late, and the rain was very strong,” Marlon told.
“The first night, we slept outside a building without having any food. We managed to bring some clothes for my daughter, but my wife and myself only had what we were wearing. That first night, the rain poured down on us and we have been living on the streets since then.”
With the help of other people, we made this plastic roof which has helped us a bit. Today, a woman brought us fruits for my daughter. Before we moved into this shelter, we got soaking wet from the rain, which especially affected my young daughter and my wife, who has health problems and is pregnant at the same time.”
My wife has suffered from epilepsy since she was seven years old. Yesterday she had a seizure because she took the wrong medicine, so now she is dizzy and cannot get up by herself.
Milagros [miracles] is my one-year old daughter’s name. We choose this name because it is what she is: we did not know that my wife was pregnant, she had a heart attack and was in a coma for three days, then we found out that she was 8 weeks pregnant and the doctors said my wife was not going to wake up. We prayed and the girl is here safe and sound".
Photo: NRC/Christian Jepsen](/image/145212/dsc_0806.jpg?width=768&height=511)
Familien har klart å bygge seg et plastikktak, og med hjelp fra forbipasserende og religiøse organisasjoner har de fått mat til datteren. Marlons kone har epilepsi og har desperat behov for helsehjelp.
Orkanene traff akkurat da regionen kjempet mot koronapandemien. Mangelen på munnbind, skadene på sykehusene og overbefolkning i de midlertidige bostedene gjør det enda vanskeligere å bekjempe pandemien.
Familiene som har mistet hjemmene sine i orkanene har et umiddelbart behov for et trygt og verdig sted å bo.
