79,5 millioner på flukt i koronaens tid

Fatima bor i den overfylte Ngala-leiren i det nordøstlige Nigeria. Levevilkårene er umenneskelige og mange må vente i flere måneder før de får tak over hodet. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Fatima bor i den overfylte Ngala-leiren i det nordøstlige Nigeria. Levevilkårene er umenneskelige og mange må vente i flere måneder før de får tak over hodet. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Ved inngangen til 2020 var

79,500,000

mennesker på flukt fra krig og konflikt.


For åttende år på rad stiger antallet mennesker på flukt fra krig, konflikt og forfølgelse. Skjebnen til nesten 80 millioner mennesker angår oss alle, men hjelpen de får er langt fra å møte behovene. I tillegg har en usynlig fiende dukket opp: Covid-19.

Vinteren og våren 2020 holdt verden pusten. Et virus fikk raskt globale konsekvenser og snudde verden på hodet i løpet av uker. I mai 2020 begynte smittetallene å synke i Europa, mens de steg i mange fattige land i Latin-Amerika, Afrika og Asia. 

Tall i millioner, ved inngangen til hvert år. Kilder: UNHCR/UNRWA/IDMC

Tall i millioner, ved inngangen til hvert år. Kilder: UNHCR/UNRWA/IDMC

Vi er alle blitt fortalt nødvendigheten av god håndhygiene og å holde avstand til andre. Men dette er umulig å få til i overfylte flyktningleirer i Asia, Midtøsten, Afrika eller Hellas. Der bor mange mennesker på et lite område og dårlige helse- og sanitærforhold.

De langsiktige konsekvensene av pandemien vet vi ennå ikke.

Les mer om hvor koronapandemien sprer seg og konsekvensene av den i ulike konfliktområder i verden.

Krise lenge før pandemien

Koronaviruset er en fare for alle. Men krisene som mennesker på flukt står overfor, er oftest knyttet til deres spesielle situasjon. At flyktninger drukner, utnyttes på det groveste av menneskehandlere eller bukker under av vanskjøtsel og uverdig behandling i overfylte leirer – er noe vi har hørt om så ofte at vi tror det er en normaltilstand.

Men verden må ikke bli slik at folks fortvilte skrik i interneringssentrene i Libya ikke blir hørt. Eller at desperate mennesker som kjemper en daglig kamp for å overleve på grensen mellom USA og Mexico, bare blir oversett. Mennesker på flukt trenger ikke fine ord og stille sympati. De trenger et system som fungerer og politikere som tør å stå opp for dem.


Manglende hjelp gir dødelige konsekvenser

Fattige, sårbare stater er i utgangspunktet ikke i stand til å gi egne innbyggere grunnleggende tjenester. Og oppstår konflikt vil mange som flykter stå på bar bakke. Flere fattige stater tar også imot et stort antall flyktninger fra konfliktfylte naboland, som i Uganda og Sahel-regionen i Afrika.

For flyktninger og internt fordrevne i disse områdene, er ikke situasjonen bare vanskelig. Den er kritisk.

Tall per 31. desember 2019. Kilder: UNHCR/UNRWA/IDMC

Tall per 31. desember 2019. Kilder: UNHCR/UNRWA/IDMC

FN varslet allerede i februar 2020 om økt behov for nødhjelp som følge av langvarige væpnede konflikter og mer ekstremvær. Bakgrunnen er at antall mennesker på flukt nå er høyere enn noen gang, men også at gapet mellom behov og bevilgninger til nødhjelp står stille. Dette er en global utfordring, men har spesielt rammet afrikanske kriser som i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), Kamerun, Burkina Faso og Burundi.

Familier på flukt i Burkina Faso

Familier venter i veikanten etter å ha flyktet fra angrep i Burkina Faso. I 2019 økte antallet på flukt til over en halv million. I tillegg er landet på randen av en sultkatastrofe. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Familier venter i veikanten etter å ha flyktet fra angrep i Burkina Faso. I 2019 økte antallet på flukt til over en halv million. I tillegg er landet på randen av en sultkatastrofe. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

De siste seks årene har bare rundt 60 prosent av pengene som trengs til hjelpearbeid kommet inn. Konsekvensene av dette er dødelige. Manglede politisk vilje, altfor få ressurser og utilstrekkelig diplomati har kastet millioner av mennesker ut av sine hjem og til en høyst usikker fremtid. De mangler mat, vann, undervisning og ikke minst beskyttelse.

I New York-erklæringen fra 2016 sa verdens ledere at de skulle å ta sin del av ansvaret for beskyttelse og støtte til flyktninger og internt fordrevne. Siden da er grenser blitt stengt for familier med behov for beskyttelse. Antallet overføringsflyktninger er redusert og fattige vertsland er etterlatt med lite internasjonal støtte.

Skal vi redde et flyktningsystem som står i fare for å rakne, må denne trenden snus.

I følge UNHCR anslås halvparten av flyktningene å være under 18 år. Et lignende estimat kan gjøres for internt fordrevne barn.

I følge UNHCR anslås halvparten av flyktningene å være under 18 år. Et lignende estimat kan gjøres for internt fordrevne barn.

Verdens politikere snakker ofte om barn og deres rettigheter, men for millioner av flyktningbarn blir ordene tomme fordi ressursene uteblir.

Gribbene speider etter ofre

Det er tilstanden på bakken som har gjort beskyttelse til en grunnpilar i internasjonalt hjelpearbeid for flyktninger. Daglig utnyttes mennesker på det groveste og utsettes for overgrep og tvangsarbeid fra kyniske menneskehandlere.

Mange av verdens land er merket av migrasjons- og flyktningstrømmer, enten som opprinnelsesland, transittland eller vertsland. Noen ganger også en kombinasjon av dette, som for eksempel i Mellom-Amerika og Sahel-regionen i Afrika. Fortvilte mennesker på flukt og spesielt enslige mindreårige, er ekstra sårbare for å havne i de kriminelle nettverkenes klør gjennom menneskesmugling og menneskehandel.

For fem år siden mistet Oscar (35) broren sin. Han ble drept av kriminelle gjenger. Oscar har selv opplevd dødstrusler og har prøvd å flykte fra Honduras hele seks ganger siden 2018, men han har blitt deportert fra enten USA eller Mexico hver gang. Foto: Flyktninghjelpen

Organisert kriminalitet som narkotikatrafikk, våpensmugling, menneskehandel og menneskesmugling er alle milliardindustrier som bidrar til å destabilisere sårbare stater, fordrive mennesker og finansiere væpnede grupper. Disse utfordringene er spesielt synlige i Colombia og Mellom-Amerika. Gribbene speider etter de mest sårbare. De største ofrene er unge mennesker, mange av dem på flukt. De ruser seg, blir rekruttert til kriminelle gjenger, blir barnesoldater eller sexslaver.

Sivilbefolkning og hjelpearbeidere i skuddlinjen

De fleste av dagens konflikter foregår inne i et land og i mindre grad mellom land. Derfor er antall internt fordrevne også langt høyere enn antall flyktninger, som per definisjon har krysset en internasjonal grense.

Bomber treffer IS’s siste skanse i Baghouz under den syriske borgerkrigen. Hjelpearbeidere setter livene sitt I fare for å hjelpe sivile i krigs- og konfliktsoner. Foto: Delil Souleiman/AFP/NTB Scanpix

Interne konflikter er ofte uten frontlinjer og med mange ulike væpnede aktører. Dette gjør sivilbefolkningen svært utsatt for angrep, samtidig som det også utgjør en stor sikkerhetsutfordring for hjelpearbeiderne.

I 2018 ble til sammen 131 hjelpearbeidere drept, 146 såret og 130 kidnappet, ifølge FN.

I 2018 ble til sammen 131 hjelpearbeidere drept, 146 såret og 130 kidnappet, ifølge The Aid Worker Security Database.

I 2018 ble til sammen 131 hjelpearbeidere drept, 146 såret og 130 kidnappet, ifølge The Aid Worker Security Database.

I et land som Den sentralafrikanske republikk er 70 prosent av landområdene utenfor myndighetenes kontroll og hjelpeorganisasjonene må være i stand til å forhandle med ulike væpnede grupper for å kunne gi hjelp til mennesker på flukt i områdene disse gruppene kontrollerer. Slik er situasjonen også i mange andre konfliktområder.

For fem år siden mistet Oscar (35) broren sin. Han ble drept av kriminelle gjenger. Oscar har selv opplevd dødstrusler og har prøvd å flykte fra Honduras hele seks ganger siden 2018, men han har blitt deportert fra enten USA eller Mexico hver gang. Foto: Flyktninghjelpen

For fem år siden mistet Oscar (35) broren sin. Han ble drept av kriminelle gjenger. Oscar har selv opplevd dødstrusler og har prøvd å flykte fra Honduras hele seks ganger siden 2018, men han har blitt deportert fra enten USA eller Mexico hver gang. Foto: Flyktninghjelpen

Bomber treffer IS’s siste skanse i Baghouz under den syriske borgerkrigen.

Bomber treffer IS’s siste skanse i Baghouz under den syriske borgerkrigen. Hjelpearbeidere setter livene sitt I fare for å hjelpe sivile i krigs- og konfliktsoner. Foto: Delil Souleiman/AFP/NTB Scanpix

Bomber treffer IS’s siste skanse i Baghouz under den syriske borgerkrigen. Hjelpearbeidere setter livene sitt I fare for å hjelpe sivile i krigs- og konfliktsoner. Foto: Delil Souleiman/AFP/NTB Scanpix

Sultende Rohingya-flyktninger har blitt reddet i Bengalbukta i april 2020. FN har beskrevet Rohingya-befolkningen som verdens mest forfulgte folkegruppe. Foto: Suzauddin Rubel/AP/NTB Scanpix

Sultende Rohingya-flyktninger har blitt reddet i Bengalbukta i april 2020. FN har beskrevet Rohingya-befolkningen som verdens mest forfulgte folkegruppe. Foto: Suzauddin Rubel/AP/NTB Scanpix

Xaliimo hjelper svigemor med å sikre hjemmet sitt før stormsesongen setter inn i en leir utenfor Garowe i Somalia. For litt over ett år siden flyktet familien på grunn av tørke. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Xaliimo hjelper svigemor med å sikre hjemmet sitt før stormsesongen setter inn i en leir utenfor Garowe i Somalia. For litt over ett år siden flyktet familien på grunn av tørke. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Ulikhet skaper konflikter

Ulikhet og at enkelte grupper holdes nede er en viktig faktor som bidrar til å utløse konflikter. Dette er et globalt fenomen som gjør seg gjeldende i så ulike geografiske områder som Myanmar, Afghanistan, store deler av Midtøsten, Sahel-regionen i Afrika og Colombia.

Sultende Rohingya-flyktninger har blitt reddet i Bengalbukta i april 2020. FN har beskrevet Rohingya-befolkningen som verdens mest forfulgte folkegruppe. Foto: Suzauddin Rubel/AP/NTB Scanpix

Det er spesielt illevarslende når ulikheten går etter etniske og religiøse skillelinjer, og myndighetene ikke har politisk vilje eller er ute av stand til å gjøre noe med situasjonen før voldshandlinger bryter ut. Denne type konflikter, der en hel gruppe defineres som fiende, rammer sivilbefolkningen spesielt hardt.

Klimaendringer driver mennesker på flukt

Ekstremvær og naturkatastrofer driver millioner av mennesker på flukt hvert år, ifølge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC). Disse havner utenfor de offisielle statistikkene over mennesker på flukt siden de ikke fordrives av krig, konflikt eller forfølgelse. Fattige land som i utgangspunktet har minst skyld i de menneskeskapte klimaendringene, blir hardest rammet.

Xaliimo hjelper svigemor med å sikre hjemmet sitt før stormsesongen setter inn i en leir utenfor Garowe i Somalia. For litt over ett år siden flyktet familien på grunn av tørke. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

FNs migrasjonsplattform fra desember 2018 er det første omfattende FN-dokumentet hvor verdenssamfunnet forplikter seg til å sette fokus på naturkatastrofer og klimaendringer som årsaker til at mennesker flykter over landegrenser. Men plattformen vil bare leve opp til sitt potensiale dersom stater innfører konkrete tiltak.

Manglende ansvarsfordeling

Handlingslammelse har preget den europeiske flyktningpolitikken i flere år. Stengte grenser, mangel på penger og hjelpetiltak presser både desperate familier og enslige mindreårige på flukt til å ty til farlige overlevelsesstrategier.

Bare 107.800 av totalt 1,4 millioner såkalte overføringsflyktninger ble bosatt i et trygt tredjeland i 2019, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Kilde: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Kilde: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Bare 107.800 av totalt 1,4 millioner såkalte overføringsflyktninger ble bosatt i et trygt tredjeland i 2019, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Selv om det er noe flere enn året før, er trenden nedadgående, og statistikken viser et enormt gap mellom behov og antallet flyktninger som regjeringer rundt om i verden er villige til å ta imot.

Mer enn noen gang er det nødvendig å sette i verk effektive hjelpe- og beskyttelsestiltak for mennesker på flukt.

Verden trenger politisk handling.

Afrika

Modu (10) bor i den overfylte Shuwari-leiren i Maiduguri, nordøst i Nigeria. Millioner av mennesker trenger nødhjelp der etter elleve års konflikt mellom det nigerianske militæret og væpnede grupper, som blant annet Boko Haram. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Modu (10) bor i den overfylte Shuwari-leiren i Maiduguri, nordøst i Nigeria. Millioner av mennesker trenger nødhjelp der etter elleve års konflikt mellom det nigerianske militæret og væpnede grupper, som blant annet Boko Haram. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Ni av ti land på Flyktninghjelpens liste over neglisjerte fluktkriser er på det afrikanske kontinentet. Listen er basert på tre kriterier: mangel på politisk vilje, mangel på medieoppmerksomhet og mangel på økonomisk støtte.

Kvinner står i matkø i en leir i utkanten av Mogadishu, Somalia i 2019. De fordrevne i leiren har flyktet fra en langvarig tørke som har skadet avlinger og husdyrhold. Foto: Farah Abdi Warsameh/AP/NTB Scanpix

Afrika er Europas nabo. Det som skjer der, angår også oss. Først da migrant- og flyktningstrømmen begynte å vokse for noen år siden, forsto mange politikere at det bare er Middelhavet som skiller oss. Mennesker på flukt i Afrika fortjener langt større oppmerksomhet – og at grunnleggende menneskerettigheter blir oppfylt.

Ikke et godt år for mennesker i Afrikas konfliktsoner

Det afrikanske kontinentet er enormt sammensatt når det gjelder språk, etnisitet, natur, klima og økonomisk utvikling. Befolkningen på 1,3 milliarder er verdens yngste og vokser raskest sammenlignet med alle andre kontinenter. Vold og konflikt preger likevel bare noen land og regioner.

2019 var ikke et godt år for mennesker i de konfliktfylte områdene i Afrika. På ny steg antall mennesker på flukt. Ved årsskiftet 2019 og 2020 var til sammen 28 millioner mennesker fordrevet fra sine hjem – 19,7 millioner var på flukt i eget land, mens resten hadde søkt beskyttelse utenfor hjemlandets grenser, i all hovedsak i et av nabolandene.

Fanari Moustapha (35) holder sin en måned gammel datter armene. Den lille jenta er vet ennå ikke at hun bor i en leir i Kamerun, eller at hun og hennes tre søsken vil vokse opp uten far. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Det har vist seg svært vanskelig å få slutt på de langvarige konfliktene i land som Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) og Somalia. I tillegg har nye konflikter oppstått det siste tiåret og flere av dem står i fare for å bli langvarige, slik som i Mali, Nigeria, Kamerun og Libya.

Klimakrisen rammer Afrika hardt

Klimakrisen er global, men intet kontinent har bidratt mindre til den enn Afrika. Likevel er det kanskje her innbyggerne har merket skadevirkningene mest.

Gjennomsnittstemperaturen har allerede økt så mye at den kan ødelegge livsgrunnlaget for millioner av mennesker.

Tilflytting til byene skjer raskt i Afrika, men fremdeles bor flertallet på landsbygda og der er folk i stor grad avhengig av kvegdrift og jordbruk. Det betyr at ekstremvær som tørke og flom vil få svært store konsekvenser for dagliglivet og ikke minst tilgangen til mat.

En ung kvinne vasser i vannet i en av de mest overfylte leirene i Maiduguri i Nigeria. Shuwari-leiren var en av de hardest rammede av den kraftige flommen i Maiduguri i august 2019. Foto: Flyktninghjelpen

Statene som er påvirket av konflikt er sårbare og i noen områder er myndighetene fraværende. Når det kommer en krise, må folk ofte hjelpe seg selv. Denne situasjonen kan væpnede grupper utnytte, blant annet ved å rekruttere ungdom uten fremtidshåp. Vi ser det i verdens fattigste region, Sahel; som ligger rett sør for Sahara og som derfor også er svært sårbart for klimaendringer.

Klimakrisen øker i omfang. De siste årene har både tørke og flom også rammet det østlige og sørlige Afrika for fullt. Det går hardt ut over matproduksjonen og konsekvensene blir ekstra store hvis det samtidig pågår væpnet konflikt. Dette var tilfelle i både Somalia og Sør-Sudan i 2019.

Klimaendringer fører også til andre utfordringer. Høyere temperaturer gjør at moskito-myggen brer seg til nye områder. Verdens helseorganisasjon anslår at 350.000 afrikanere årlig dør av malaria.

Afrika møter utfordringer på alle kanter

Klimaendringene og koronapandemien kommer i tillegg til Afrikas mange andre utfordringer. Ekstrem fattigdom, svake styresett, stor ulikhet og dårlige helse- og utdanningstilbud skaper mørke fremtidsutsikter for en ung befolkning.

Kvinner står i matkø i en leir i utkanten av Mogadishu, Somalia i 2019. De fordrevne i leiren har flyktet fra en langvarig tørke som har skadet avlinger og husdyrhold. Foto: Farah Abdi Warsameh/AP/NTB Scanpix

Kvinner står i matkø i en leir i utkanten av Mogadishu, Somalia i 2019. De fordrevne i leiren har flyktet fra en langvarig tørke som har skadet avlinger og husdyrhold. Foto: Farah Abdi Warsameh/AP/NTB Scanpix

Fanari Moustapha (35) holder sin en måned gammel datter armene. Den lille jenta er vet ennå ikke at hun bor i en leir i Kamerun, eller at hun og hennes tre søsken vil vokse opp uten far. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Fanari Moustapha (35) holder sin en måned gammel datter armene. Den lille jenta er vet ennå ikke at hun bor i en leir i Kamerun, eller at hun og hennes tre søsken vil vokse opp uten far. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

En ung kvinne vasser i vannet i en av de mest overfylte leirene i Maiduguri i Nigeria. Shuwari-leiren var en av de hardest rammede av den kraftige flommen i Maiduguri i august 2019. Foto: Flyktninghjelpen

En ung kvinne vasser i vannet i en av de mest overfylte leirene i Maiduguri i Nigeria. Shuwari-leiren var en av de hardest rammede av den kraftige flommen i Maiduguri i august 2019. Foto: Flyktninghjelpen

En libysk familie på flukt snakker med naboene sine i hovedstaden Tripoli. Rundt 470.000 libyere har blitt tvunget til å flykte på grunn av økende vold i landet. Foto: Mahmud Turkia/AFP/NTB Scanpix

En libysk familie på flukt snakker med naboene sine i hovedstaden Tripoli. Rundt 470.000 libyere har blitt tvunget til å flykte på grunn av økende vold i landet. Foto: Mahmud Turkia/AFP/NTB Scanpix

Barna på bildet måtte flykte da landsbyen deres kom under angrep i Den sentralafrikanske republikk (SAR). Landet er en av verdens mest neglisjerte humanitære kriser. Foto: Hajer Naili/Flyktninghjelpen

Barna på bildet måtte flykte da landsbyen deres kom under angrep i Den sentralafrikanske republikk (SAR). Landet er en av verdens mest neglisjerte humanitære kriser. Foto: Hajer Naili/Flyktninghjelpen

Familier på flukt fra et væpnet angrep i landsbyen Halungupa, nordøst i DR Kongo. Foto: Alexis Huguet/AFP/NTB Scanpix

Familier på flukt fra et væpnet angrep i landsbyen Halungupa, nordøst i DR Kongo. Foto: Alexis Huguet/AFP/NTB Scanpix

Nitti år gamle Dahabo bor i en leir i det nordøstlige Somalia. Hun og familien er opprinnelig bønder, men mistet hele levebrødet sitt og dyrene sine til tørken. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Nitti år gamle Dahabo bor i en leir i det nordøstlige Somalia. Hun og familien er opprinnelig bønder, men mistet hele levebrødet sitt og dyrene sine til tørken. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Bønder i Sør-Sudan regner på kostnaden etter et plyndringstokt på storfe. Kampen om ressursene er en kime til konflikten i Sør-Sudan. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Bønder i Sør-Sudan regner på kostnaden etter et plyndringstokt på storfe. Kampen om ressursene er en kime til konflikten i Sør-Sudan. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

En lokal bonde gjør et forsøk på å jage vekk en sverm med gresshopper utenfor Nairobi, Kenya. Store gresshoppersvermer truer matproduksjonen i store deler av Øst-Afrika. Foto: Dai Kurokawa/EPA/NTB Scanpix

En lokal bonde gjør et forsøk på å jage vekk en sverm med gresshopper utenfor Nairobi, Kenya. Store gresshoppersvermer truer matproduksjonen i store deler av Øst-Afrika. Foto: Dai Kurokawa/EPA/NTB Scanpix

Viktige kriser å følge med på i Afrika:

I Libya skaper eskalerende konflikt ny flukt

I 2019 eskalerte Libyas sivile konflikt. Den Benghazi-baserte østlige regjeringen og Libyas nasjonalhær (LNA) prøvde å ta kontroll over Tripoli, som er landets hovedstad og sete for den FN-støttede regjeringen. Dette har ført til at mange har blitt drevet på flukt, en forverret sikkerhetssituasjon og hjelpearbeidere er blitt hindret i å nå fram til de som trenger det.

Rundt 823.000 mennesker trenger humanitær hjelp og omtrent 470.000 er drevet på flukt som følge av den eskalerende konflikten.

En libysk familie på flukt snakker med naboene sine i hovedstaden Tripoli. Rundt 470.000 libyere har blitt tvunget til å flykte på grunn av økende vold i landet. Foto: Mahmud Turkia/AFP/NTB Scanpix

Ingen fred i sikte i Sahel eller DR Kongo

I de største konfliktområdene i Sahel og Sentral-Afrika ble sikkerhetssituasjonen verre og flere måtte flykte i 2019. Dette gjelder land som Mali, Burkina Faso, Niger, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Nigeria og DR Kongo. Konfliktene fortsatte i disse landene i 2019 og utover i 2020.

Barna på bildet måtte flykte da landsbyen deres kom under angrep i Den sentralafrikanske republikk (SAR). Landet er en av verdens mest neglisjerte humanitære kriser. Foto: Hajer Naili/Flyktninghjelpen

I DR Kongo ble 1,7 millioner mennesker drevet på flukt i 2019. Og bare i løpet av perioden fra mars til mai i 2020, ble ytterligere 480.000 tvunget til å forlate sine hjem.

Landet har den nest største sultkrisen i verden etter Jemen.

Familier på flukt fra et væpnet angrep i landsbyen Halungupa, nordøst i DR Kongo. Foto: Alexis Huguet/AFP/NTB Scanpix

Konfliktene i nordvest- og sørvest-områdene i Kamerun har tvunget en halv million mennesker på flukt. Det er ingen politisk løsning i sikte og det er frykt for at dette kan bli en ny langvarig konflikt på det afrikanske kontinentet.

Antall fordrevne i Burkina Faso ble mer enn tidoblet i løpet av 2019 og passerte 560.000 mennesker. Den brutale volden i landet fortsatte å drive familier på flukt våren 2020.

Både sikkerhetssituasjonen og mangel på penger til nødhjelp gjør det vanskelig å møte behovene til mennesker på flukt i Burkina Faso. I 2019 bidro giverland med under halvparten av midlene som trengs.

Tsjadsjøen krymper mens volden øker

På grensen mellom Tsjad, Niger, Nigeria og Kamerun ligger Tsjadsjøen. Den sørger for vann til over 20 millioner mennesker. Men på grunn av overforbruk og økte temperaturer, krymper Tsjadsjøen gradvis.

Rundt Tsjad-sjøen herjer volden med full styrke etter mer enn ti år med væpnet konflikt. Både Niger, Tsjad og det nordlige Kamerun har blitt trukket inn i voldsspiralen. Den har nordøst-Nigeria, der Boko Haram startet sitt opprør i 2009, som sitt episenter. Sivilbefolkningen er svært utsatt, både gjennom angrep fra væpnede grupper og gjennom militære motoffensiver.

Mange flykter til isolerte områder der det er svært krevende å få frem hjelp.

Den militære innsatsen for å kvele volden i Sahel har ikke lyktes i å bedre sikkerhetssituasjonen. I stedet har den blitt verre.

Gir millioner beskyttelse, men får lite støtte

I Øst-Afrika er det store variasjoner mellom ulike regioner. Somalia og Sør-Sudan er blant landene i verden med størst antallet mennesker på flukt.

Nitti år gamle Dahabo bor i en leir i det nordøstlige Somalia. Hun og familien er opprinnelig bønder, men mistet hele levebrødet sitt og dyrene sine til tørken. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Mens Etiopia, Uganda, Kenya og Tanzania til sammen har tatt imot 2.880.000 flyktninger, har den internasjonale støtten til stater som huser flyktninger i Øst-Afrika vært svært mangelfull.

Ser vi bort fra land som tok imot venezuelanere, mottok ingen flere flyktninger enn Uganda i 2019.

Over 1.380.000 flyktninger oppholder seg nå i Uganda, en økning på 190.000 i 2019. Dette skyldes i hovedsak strømmen av flyktninger fra Sør-Sudan og DR Kongo, mens tusenvis av nye flyktninger kom fra Somalia og Burundi. FNs høykommissær for flyktninger og deres samarbeidspartnere fikk inn bare 40 prosent av det de trengte for å dekke behovene i 2019.

Bønder i Sør-Sudan regner på kostnaden etter et plyndringstokt på storfe. Kampen om ressursene er en kime til konflikten i Sør-Sudan. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Gresshoppesvermer skygget for sola

Flere av landene i Øst-Afrika møtte en felles utfordring i de første månedene av 2020. Svermer på flere milliarder gresshopper spiste opp alt de kom over, og truet matsikkerheten i allerede sårbare områder.

Situasjonen var spesielt ille i Etiopia, Somalia og Kenya. Denne krisen skjedde parallelt med koronapandemien og det er grunn til å frykte konsekvensene, spesielt med tanke på folks tilgang til mat.

En lokal bonde gjør et forsøk på å jage vekk en sverm med gresshopper utenfor Nairobi, Kenya. Store gresshoppersvermer truer matproduksjonen i store deler av Øst-Afrika. Foto: Dai Kurokawa/EPA/NTB Scanpix

Etiopia i fokus

Nobels fredspris for 2019 gikk til Etiopias statsminister Abiy Ahmed, for hans bidrag til å skape fred med nabolandet Eritrea, bidra i forsoningsprosesser i nabolandene og viljen til å bygge opp demokratiet i hjemlandet.

Men landet har også vært preget av interne spenninger og konflikter, samtidig som det er et viktig vertsland for flyktninger på flukt fra konflikt, undertrykkelse og fattigdom i nabolandene.

Da Etiopia gjennomførte viktige reformer steg håpet om en positiv utvikling på hele Afrikas horn. Men nå fremstår Etiopias politiske eksperiment som mer usikkert.

Ny konflikt i emning i Mosambik

I slutten av april 2020 tok opprørsgrupper, som har tilsluttet seg IS, midlertidig kontroll over to byer i det nordlige Mosambik. Det har skjedd en gradvis forverring av sikkerhetssituasjonen i området og tusenvis er drevet på flukt. Det er grunn til å frykte en videre opptrapping av voldshandlinger i tiden som kommer.

Midtøsten
og Asia

To søsken, fordrevet av krig og konflikt står foran sitt ødelagte telt i Amariyat Al-Fallujah-leiren i Irak. De som bor i leiren opplever regelmessig trakassering, alvorlig frihetsberøvelse og begrenset tilgang på mat, vann og strøm. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

To søsken, fordrevet av krig og konflikt står foran sitt ødelagte telt i Amariyat Al-Fallujah-leiren i Irak. De som bor i leiren opplever regelmessig trakassering, alvorlig frihetsberøvelse og begrenset tilgang på mat, vann og strøm. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Moren på bildet forsøker å avlede barnet sitt i den lange ventetiden på et asylmottak i landsbyen Kala Meera i Irak, nær grensen til Syria. Foto: Alan Ayoubi/Flyktninghjelpen

Moren på bildet forsøker å avlede barnet sitt i den lange ventetiden på et asylmottak i landsbyen Kala Meera i Irak, nær grensen til Syria. Foto: Alan Ayoubi/Flyktninghjelpen

En liten gutt står foran den falleferdige bygningen han bor i. Rundt 650 familier bor i denne uformelle bosettingen i Anbar i Irak, der vann og strøm er mangelvare. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

En liten gutt står foran den falleferdige bygningen han bor i. Rundt 650 familier bor i denne uformelle bosettingen i Anbar i Irak, der vann og strøm er mangelvare. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Palestinere leter etter eiendeler i ruinene av huset de en gang kunne kalle et hjem. Bygningen ble revet av israelske styrker i byen Yatta på Vestbredden sør for Hebron, i juni 2020. Foto: Abed Al Hashlamoun/EPA/NTB Scanpix

Palestinere leter etter eiendeler i ruinene av huset de en gang kunne kalle et hjem. Bygningen ble revet av israelske styrker i byen Yatta på Vestbredden sør for Hebron, i juni 2020. Foto: Abed Al Hashlamoun/EPA/NTB Scanpix

En fordrevet mann i en leir i Nord-Jemen. Leiren huser mer enn 1000 mennesker som ble tvunget til å flykte under kampene i 2019. Foto: Yahya Arhab/EPA/NTB Scanpix

En fordrevet mann i en leir i Nord-Jemen. Leiren huser mer enn 1000 mennesker som ble tvunget til å flykte under kampene i 2019. Foto: Yahya Arhab/EPA/NTB Scanpix

Mohammad Jamal, 45, og familen hans er avhengige av naboer og butikker i nærheten for å få tilgang til gratis vann. Livet er vanskelig i dette tørkefylte området i Herat-provinsen, Afghanistan. Foto: Enayatullah Azad/NRC

Mohammad Jamal, 45, og familen hans er avhengige av naboer og butikker i nærheten for å få tilgang til gratis vann. Livet er vanskelig i dette tørkefylte området i Herat-provinsen, Afghanistan. Foto: Enayatullah Azad/NRC

Sikkerhetssituasjonen i Midtøsten er ustabil, med stadig oppblussing av vold som fører til at mennesker tvinges til å flykte fra sine hjem.

Syria: flest på flukt

Etter ni år med krig står Syria står fortsatt midt oppe i en enorm humanitær krise. Nesten 12 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp. Halvparten av befolkningen er drevet på flukt: 6,5 millioner mennesker er på flukt inne i Syria, mens 6,7 millioner syrere har flyktet ut av landet.

De siste årene har regjeringen i Syria tatt tilbake kontrollen over de fleste områdene i sør og i de sentrale delene av landet.

På slutten av 2019 og begynnelsen av 2020 ble kampene om kontroll over de nordvestlige områdene av landet trappet opp, og 900.000 mennesker ble drevet på flukt. Mange av disse lever nå under svært vanskelige forhold.

En tyrkisk militæroperasjon nordøst i Syria i 2019 drev over 220.000 mennesker på flukt. I de regjeringskontrollerte områdene i Syria er det fortsatt mange mennesker som ikke får nødhjelpen de trenger.

Libanon og Jordan huser over 1,5 millioner syriske flyktninger

Libanon huser omtrent 900.000 syriske flyktninger og 500.000 palestinske flyktninger. Dette er en av de største konsentrasjonene av flyktninger per innbygger i verden.

I oktober 2019 brøt det ut store demonstrasjoner over hele landet. Bakgrunnen var stadig større økonomiske problemer. Økonomisk kollaps sammen med alle restriksjonene som ble innført i forbindelse med koronapandemien, har rammet den store flyktningbefolkningen ekstra hardt.

Over 650.000 flyktninger fra Syria er også registrert i Jordan. 83 prosent oppholder seg i og rundt byer spredt over hele landet, mens resten bor i flyktningleirer.

Nylige undersøkelser blant flyktninger fra Syria viser at mange fortsatt har et sterkt ønske om å vende hjem. Men de ønsker ikke å vende tilbake før det er trygt for dem selv og familien, at de får tilbake sine hus og eiendommer og har tilgang til basistjenester.

For de fleste er dette fortsatt en fjern drøm.

En liten gutt står foran den falleferdige bygningen han bor i. Rundt 650 familier bor i denne uformelle bosettingen i Anbar i Irak, der vann og strøm er mangelvare. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Irak: ødeleggelse, diskriminering og flukt

Irak er fortsatt i krise selv om det har gått tre år siden regjeringen erklærte at IS var slått. Fremdeles er rundt 1,6 millioner mennesker på flukt inne i landet. De store ødeleggelsene i mange byer og diskriminering av mennesker på flukt, spesielt av kvinner, er et hinder for at folk kan vende hjem. Gjenoppbyggingen av landet er en enorm utfordring.

Irak huser også nesten 250.000 syriske flyktninger. Noen av disse har ankommet nylig etter den tyrkiske militære operasjonen i det nordlige Syria.

I 2019 stod Irak i en voksende politisk og økonomisk krise, samtidig som IS trappet opp sine angrep.

De ulike krisene har blitt forsterket på grunn av koronapandemien. Konsekvenser av strenge restriksjoner og nedstenginger, sammen med et kraftig fall i oljeprisen, har ført til en dramatisk økonomisk nedgang.

Annektering av Vestbredden vil svekke palestinernes rettigheter ytterligere

Alle de rundt fem millioner palestinerne i okkuperte områder lever i usikkerhet. Halvparten trenger humanitær hjelp.

Palestinere leter etter eiendeler i ruinene av huset de en gang kunne kalle et hjem. Bygningen ble revet av israelske styrker i byen Yatta på Vestbredden sør for Hebron, i juni 2020. Foto: Abed Al Hashlamoun/EPA/NTB Scanpix

Med støtte fra USA har den nye israelske regjeringen vedtatt å annektere store områder på Vestbredden. Ifølge planen vil Jordan-dalen, som utgjør rundt en tredel av Vestbredden, komme under israelsk suverenitet. Store deler av den palestinske befolkningen på Vestbredden og Gaza-stripen vil forbli i mindre enklaver under kontroll av palestinske selvstyremyndigheter eller Hamas.

Samtidig med dette, og til tross for koronapandemien, forsetter palestinere å bli kastet ut fra sine hjem og flere bygninger blir revet. Ofte under trusler om bruk av makt. Bare siden utbruddet av koronapandemien har 69 bygninger på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, blitt revet. 63 personer har blitt tvunget til å flytte.

Jemen - verdens verste humanitære krise

Etter over fem år med krig og en katastrofal humanitær krise, er fremtidsutsiktene dystre i Jemen. Omfanget og den høye alvorlighetsgraden av krisen gjør at FN omtaler den som "verdens verste humanitære krise."

En fordrevet mann i en leir i Nord-Jemen. Leiren huser mer enn 1000 mennesker som ble tvunget til å flykte under kampene i 2019. Foto: Yahya Arhab/EPA/NTB Scanpix

Situasjonen i det krigsrammede landet har blitt ytterligere forverret av koronapandemien. Svikt i den internasjonale bistanden kan utløse en massiv sultkatastrofe og utbrudd av sykdommer som kolera og koronasmitte.

Våren 2020 stod over 5,5 millioner mennesker i fare for å miste tilgangen til mat, vann og medisiner.

Hele 24 millioner mennesker, trenger nødhjelp og beskyttelse. Det er 80 prosent av Jemens befolkning.

Konflikt, tørke og politisk ustabilitet i Afghanistan

Etter 40 år med krig og konflikt har ni millioner afghanere behov for humanitær hjelp. Til sammen tre millioner har flyktet ut av landet. De fleste oppholder seg i nabolandene Iran og Pakistan. Tre millioner mennesker er også fordrevet inne i landet på grunn av konflikt. Av disse ble 461.000 drevet på flukt på grunn av konflikt i 2019. I tillegg har flere hundre tusen flyktet på grunn av tørke.

Mohammad Jamal, 45, og familen hans er avhengige av naboer og butikker i nærheten for å få tilgang til gratis vann. Livet er vanskelig i dette tørkefylte området i Herat-provinsen, Afghanistan. Foto: Enayatullah Azad/NRC

Mange som har vært internt fordrevet over lang tid, bor i slumliknede bosetninger i eller rundt hovedstaden Kabul. Dette er overbefolkede områder der folk er svært sårbare for spredning av koronaviruset. Folk mangler tilgang på rent vann og sanitærforholdene er elendige.

Tørke i de vestlige delene av landet, kombinert med en dårlig sikkerhetssituasjon, politisk ustabilitet, stor grad av underernæring blant barn under fem år og økende fattigdom, gjør hverdagen til mange afghanere ekstremt vanskelig.

Rundt 90 prosent av befolkningen lever på mindre enn 1,90 amerikanske dollar (FNs grense for ekstrem fattigdom) om dagen.

Rundt 9 av 10 av den Afghanske befolkningen lever på mindre enn 1,90 amerikanske dollar (FNs grense for ekstrem fattigdom) om dagen.  

Rundt 9 av 10 av den Afghanske befolkningen lever på mindre enn 1,90 amerikanske dollar (FNs grense for ekstrem fattigdom) om dagen.  

Til tross for den vanskelige situasjonen i Afghanistan, reiser flere fordrevne afghanere hjem. Våren 2020 dro mange tilbake fra Iran av frykt for koronaviruset. Det er ikke noe system for å teste de som kommer tilbake og den humanitære responsen har vært konsentrert om hygienetiltak og informasjon.

Et politisk lyspunkt er at Taliban uttalte den 20. mai at de fortsatt stiller seg bak avtalen med USA. Ifølge den skal USA være helt ute av Afghanistan innen 2021.

Rohingyaene faller mellom alle stoler

De er statsløse, har vært på flukt og blitt neglisjert i flere tiår. Det er bakgrunnen for at FN har omtalt rohingya-befolkningen fra delstaten Rakhine i Myanmar, som et av verdens mest forfulgte folk.

Militære operasjoner i Rakhine i august 2017 tvang over 700.000 rohingyaer på flukt over grensen til nabolandet Bangladesh. Her har de siden oppholdt seg i limbo: De er nektet formell flyktningstatus av regjeringen i Bangladesh, men står i praksis uten mulighet til å vende tilbake til Myanmar hvor de frykter vold og forfølgelse. I tillegg er rohingyaflyktningene utsatt for kyniske menneskehandlere.

Totalt befinner det seg om lag 900.000 rohingyaflyktninger i 34 leirer i Bangladesh. Hjelpen de mottar er svært begrenset både innenfor beskyttelse, helse og hygiene, utdanning og husly.

Trangboddhet og en allerede dårlig helsesituasjon, gjør flyktningene svært sårbare for koronapandemien.

Langvarige konflikter i Myanmar

Motsetningene mellom myndighetene og ulike etniske minoriteter har dype røtter i Myanmar. Der har væpnede konflikter pågått helt siden uavhengigheten fra britene i 1948. Mens det er inngått våpenhvileavtaler med noen av gruppene, fortsetter volden andre steder.

Denne flyktningleiren i Coxs Bazar i Bangladesh er bygd på sandtopper, et utfordrende terreng å bygge hjem til tusenvis av flyktninger på. Det går ofte jordskred i monsunsesongen. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

FN anslår at 950.000 mennesker har behov for nødhjelp i Myanmar – av disse er 240.000 på flukt i konfliktområdene som ligger i grenseområdene til Kina, Bangladesh og Thailand.

I Thailand befinner fortsatt 97.000 flyktninger fra Myanmar seg i ni leirer. De fleste har oppholdt seg her i flere tiår.

Denne flyktningleiren i Coxs Bazar i Bangladesh er bygd på sandtopper, et utfordrende terreng å bygge hjem til tusenvis av flyktninger på. Det går ofte jordskred i monsunsesongen. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Denne flyktningleiren i Coxs Bazar i Bangladesh er bygd på sandtopper, et utfordrende terreng å bygge hjem til tusenvis av flyktninger på. Det går ofte jordskred i monsunsesongen. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Amerika

21 år gamle Joseides er i sorg. Hun og mannen mistet sitt yngste barn på bare ni måneder fordide ikke hadde råd til medisinsk behandling. Bildet er fra Venezuela. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

21 år gamle Joseides er i sorg. Hun og mannen mistet sitt yngste barn på bare ni måneder fordide ikke hadde råd til medisinsk behandling. Bildet er fra Venezuela. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Et gjengmedlem i Chalatenango fengsel i El Salvador. Foto: Marvin Recinos/AFP/NTB Scanpix

Et gjengmedlem i Chalatenango fengsel i El Salvador. Foto: Marvin Recinos/AFP/NTB Scanpix

Mange selgere har vært nødt til å stenge bodene sine i dette markedet i Venezuela på grunn av den økonomiske krisen. Det pleide å være 167 salgsboder her, men i midten av 2019 gjensto mindre enn halvparten. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Mange selgere har vært nødt til å stenge bodene sine i dette markedet i Venezuela på grunn av den økonomiske krisen. Det pleide å være 167 salgsboder her, men i midten av 2019 gjensto mindre enn halvparten. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Demonstranter i Tegucigalpa i Honduras krever avgangen til president Juan Orlando Hernandez i oktober 2019, på grunn av presidentens påståtte koblinger til narkotikahandel. Foto: Orlando Sierra/AFP/NTB Scanpix

Demonstranter i Tegucigalpa i Honduras krever avgangen til president Juan Orlando Hernandez i oktober 2019, på grunn av presidentens påståtte koblinger til narkotikahandel. Foto: Orlando Sierra/AFP/NTB Scanpix

Migranter fra Honduras på vei mot grensen til Guatemala i april 2019. Nesten 1000 mennesker samlet seg i en karavane på vei mot USA i håp om arbeid eller for å unnslippe narkotikasmuglere. Foto: Orlando Sierra/AFP/NTB Scanpix

Migranter fra Honduras på vei mot grensen til Guatemala i april 2019. Nesten 1000 mennesker samlet seg i en karavane på vei mot USA i håp om arbeid eller for å unnslippe narkotikasmuglere. Foto: Orlando Sierra/AFP/NTB Scanpix

Tre humanitære kriser peker seg ut i Latin-Amerika:

Et gjengmedlem i Chalatenango fengsel i El Salvador. Foto: Marvin Recinos/AFP/NTB Scanpix

Den ekstreme volden i Mellom-Amerika utøves i hovedsak av organiserte kriminelle gjenger. Denne usynlige epidemien rammer i hele samfunn, og særlig ungdom og barn.

Tapet av menneskeliv og antallet som tvinges på flukt er på nivå med det vi finner i krigsområder andre steder i verden.

I Venezuela sliter befolkningen med inflasjon, dyp fattigdom, økt kriminalitet og mangel på mat og medisiner. Våren 2020 hadde mer enn fem millioner forlatt landet.

Mange selgere har vært nødt til å stenge bodene sine i dette markedet i Venezuela på grunn av den økonomiske krisen. Det pleide å være 167 salgsboder her, men i midten av 2019 gjensto mindre enn halvparten. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Colombia er fremdeles et splittet land med store motsetninger. Til tross for fredsavtalen mellom regjeringen og den tidligere FARC-geriljaen i 2016, er det fortsatt væpnede konflikter mange steder ute på landsbygda.

Flere protester i vente i Latin-Amerika

Allerede før koronapandemien hadde Latin-Amerika hatt sju år med svak økonomisk utvikling. Høsten 2019 utløste det sosiale protester i flere land, som Chile, Ecuador, Colombia, Nicaragua og Honduras.

Faren er stor for mer uro og polarisering i tiden som kommer.

I flere latinamerikanske land jobber store deler av befolkningen i uformell sektor eller i svart økonomi, uten noen form for sikkerhetsnett. Konsekvensene av koronapandemien kan bli ekstra store i landene og regionene som allerede har en humanitær krise, som Mellom-Amerika, Venezuela og Colombia.

Mellom-Amerika: vold preger hverdagen til millioner av mennesker

Kombinasjonen av narkotika, gjenger, fattigdom og straffefrihet har ført til ekstrem vold i Mellom-Amerika.

Voldsspiralen hindrer økonomisk utvikling og vekst i regionen. Landene går glipp av investeringer og volden skaper frykt og traumer i befolkningen. De kriminelle gjengene er også involvert i menneskehandel, der barn blir brukt til narkotikasmugling eller å bære våpen.

Organisert kriminalitet fordriver og dreper

Ingen steder i verden påvirker organisert kriminalitet folks hverdag i større grad enn i Mellom-Amerika. Volden er ofte også den utløsende årsaken til strømmen av flyktninger og migranter på vei nordover mot grensen til USA. Fattigdom, korrupsjon, straffefrihet og svake statsinstitusjoner har mennesker levd med i flere tiår. Men trusler og vold får mange til å forlate hjem og familie.

Selv om drapsraten har falt i Honduras, El Salvador og Guatemala siden 2016, er volden fortsatt svært omfattende. Bare i 2019 ble 454,000 mennesker drevet på flukt i El Salvador.

Demonstranter i Tegucigalpa i Honduras krever avgangen til president Juan Orlando Hernandez i oktober 2019, på grunn av presidentens påståtte koblinger til narkotikahandel. Foto: Orlando Sierra/AFP/NTB Scanpix

Ungdom – en sårbar gruppe

Volden fra de kriminelle nettverkene rammer ungdom spesielt hardt. De unge flykter på grunn av drap på familiemedlemmer, tvangsrekruttering til gjengene, seksuell vold, frykt for kidnapping og generell usikkerhet.

De siste åtte årene har nesten 9.000 barn blitt meldt savnet bare i Guatemala. Globalt sett er det til sammen nesten 470.000 flyktninger og asylsøkere som kommer fra El Salvador, Guatemala og Honduras. Antallet har økt med 33 prosent siden 2018.

På flukt i Trumps og koronapandemiens tid

Tiltak for å stoppe koronapandemien har begrenset mulighetene til å nå frem med humanitær bistand til mennesker som sårt trenger det. Det har også blitt vanskeligere for mennesker på flukt å ta seg inn i naboland fordi grensene er stengt.

Likevel forsøker mange å flykte ut av El Salvador og Honduras, men nordamerikanske myndigheter anholder migranter og mennesker som trenger internasjonal beskyttelse, og sender dem til grensen mellom Guatemala og Mexico. Mange som har oppholdt seg i interneringssentre nær grensen til USA, har også blitt sendt tilbake av meksikansk politi.

Migranter fra Honduras på vei mot grensen til Guatemala i april 2019. Nesten 1000 mennesker samlet seg i en karavane på vei mot USA i håp om arbeid eller for å unnslippe narkotikasmuglere. Foto: Orlando Sierra/AFP/NTB Scanpix

President Donald Trump sa i 2019 at den ulovlige innvandringen truer USAs sikkerhet. Han fikk til en ny avtale med Mexico. Etter at de nye reglene ble innført, har mer enn 62.000 migranter og asylsøkere som hadde klart å ta seg over grensen, blitt sendt tilbake til grensebyer på meksikansk side.

Tusenvis må vente på meksikansk territorium mens asylsøknadene behandles. Her lever de i stor usikkerhet og med minimal støtte i områder der de meksikanske narkokartellene har stor makt.

Colombia - et polarisert samfunn

Fredsavtalen mellom regjeringen i Colombia og geriljabevegelsen FARC ble sett på som en stor suksess. Gjennomføringen av avtalen har imidlertid vært problematisk. Motsetningene i Colombia er fremdeles sterke, noe som kom til uttrykk i landsomfattende demonstrasjoner mot korrupsjon, drap på sosiale ledere og ekstrem ulikhet høsten 2019.

Colombia har tatt imot rundt 1,8 millioner venezuelanere.

Koronapandemien kommer på toppen av alt dette.

Sørgende under begravelsen av fem vakter som ble drept under et angrep i Colombia i oktober 2019. Vold rammer fortsatt landsbygda og urfolk er spesielt utsatt. Foto: Luis Robayo/AFP/NTB Scanpix

Fortsatt mangler statlig tilstedeværelse mange steder på landsbygda. Dette har gjort at store områder som tidligere var kontrollert av FARC, nå er overtatt av kriminelle bander, ELN-geriljaen og paramilitære grupper.

Staten har heller ikke vært i stand til å gi beskyttelse til egen befolkning. 750 sosiale ledere og nesten 200 demobiliserte FARC-soldater har blitt drept siden fredsavtalen ble undertegnet. Selv om de paramilitære gruppene på papiret ble oppløst i 2005, er det åpenbart at de fremdeles eksisterer og er operative.

Fredsavtalen i 2016 lovet forbedringer på landsbygda, men svært lite har skjedd. Dette er også med på å forklare at mange bønder fortsetter å bli tvunget og truet til å dyrke koka, noe som styrker de kriminelle organisasjonene og andre væpnede grupper.

En kokaplantasje i Tumaco, Colombia. Til tross for fredsavtalen fra 2016 er fortsatt mange bønder tvunget til å dyrke koka av kriminelle organisasjoner og væpnede grupper. Foto: Mauricio Dueñas Castañeda/EFE/NTB Scanpix

De fleste som er på flukt i Colombia kommer fra landsbygda. Fortsatt usikkerhet og vold gjør at mange ikke kan vende tilbake.

Venezuela – den største fluktkrisen i Latin-Amerika

I 2015 hadde 700.000 venezuelanere forlatt hjemlandet. I april 2020 var tallet fem millioner. Mangel på mat, medisiner, økt kriminalitet, politisk vold og sanksjoner har gjort livet uutholdelig, og en strøm av venezuelanere har tatt seg inn i nabolandene.

Sabina Florez (59) jobber på et skolekjøkken i nærheten av den venezuelanske hovedstaden Caracas. Hun og familien er helt avhengige av kommunale suppekjøkken for å overleve. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Venezuelanernes ankomst i latinamerikanske land overbelaster de lokale systemene. I tillegg utsettes venezuelanere for ulike typer av trakassering. Det rapporteres om rekruttering til kriminalitet og væpnede grupper. Kvinner og barn blir gjenstand for seksuell utnyttelse og flere må ty til prostitusjon for å overleve.

Hjelpearbeidet har vært begrenset og mennesker kjemper en daglig kamp for å livnære seg. De mangler tilgang til utdanning, helsetjenester og arbeid.

De fleste har tatt seg inn i nabolandet Colombia, men en del har også dratt til Brasil, Chile, Ecuador Panama og Peru. Covid-19-pandemien har fått mange desperate flyktninger og migranter til å vurdere retur til Venezuela. Mer enn 70.000 venezuelanere har så langt reist hjem gjennom grensen ved Colombia.

Den regionale humanitære responsplanen for 2020 ber om 1,41 milliarder dollar til den humanitære innsatsen. Så langt er kun 15 prosent av finansieringsbehovet dekket.

I mai 2020 annonserte Norge et bidrag på 48 millioner kroner til innsats for flyktninger og migranter i Venezuelas naboland. Med dette bidrar Norge samlet med 87 millioner kroner til Venezuela og nabolandene.

Sørgende under begravelsen av fem vakter som ble drept under et angrep i Colombia i oktober 2019. Vold rammer fortsatt landsbygda og urfolk er spesielt utsatt. Foto: Luis Robayo/AFP/NTB Scanpix

Sørgende under begravelsen av fem vakter som ble drept under et angrep i Colombia i oktober 2019. Vold rammer fortsatt landsbygda og urfolk er spesielt utsatt. Foto: Luis Robayo/AFP/NTB Scanpix

En kokaplantasje i Tumaco, Colombia. Til tross for fredsavtalen fra 2016 er fortsatt mange bønder tvunget til å dyrke koka av kriminelle organisasjoner og væpnede grupper. Foto: Mauricio Dueñas Castañeda/EFE/NTB Scanpix

En kokaplantasje i Tumaco, Colombia. Til tross for fredsavtalen fra 2016 er fortsatt mange bønder tvunget til å dyrke koka av kriminelle organisasjoner og væpnede grupper. Foto: Mauricio Dueñas Castañeda/EFE/NTB Scanpix

Sabina Florez (59) jobber på et skolekjøkken i nærheten av den venezuelanske hovedstaden Caracas. Hun og familien er helt avhengige av kommunale suppekjøkken for å overleve. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Sabina Florez (59) jobber på et skolekjøkken i nærheten av den venezuelanske hovedstaden Caracas. Hun og familien er helt avhengige av kommunale suppekjøkken for å overleve. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Europa

Tusenvis av migranter venter på å krysse grensen fra Tyrkia til Hellas i mars 2020. Den store mengden av migranter fra Tyrkia har utløst frykt hos EU for en gjentakelse av 2015, da Hellas var den viktigste inngangsporten til Europa for flyktninger på flukt fra den syriske borgerkrigen. Foto: Sakis Mitrolidis/AFP/NTB Scanpix

Tusenvis av migranter venter på å krysse grensen fra Tyrkia til Hellas i mars 2020. Den store mengden av migranter fra Tyrkia har utløst frykt hos EU for en gjentakelse av 2015, da Hellas var den viktigste inngangsporten til Europa for flyktninger på flukt fra den syriske borgerkrigen. Foto: Sakis Mitrolidis/AFP/NTB Scanpix

I 2016 inngikk EU et samarbeid med Tyrkia om at landet skulle hindre flyktninger i å ta seg over til Hellas, og ta imot flyktninger som ble returnert derfra. Som motytelse skulle EU gi økonomisk støtte til å hjelpe flyktningene i Tyrkia.

Samarbeidet førte til en kraftig nedgang i antallet asylsøkere som tok seg over til Hellas. Totalt befinner det seg nesten fire millioner flyktninger og asylsøkere i Tyrkia. De fleste av disse kommer fra Syria.

I mars 2020 truet Tyrkia med å si opp “avtalen” og tillot et stort antall asylsøkere å ta seg over grensen til Hellas. Handlingen var en protest mot EUs manglende støtte til Tyrkias militære operasjoner i Syria. Asylsøkerne som prøvde å krysse grensen til Hellas, ble forsøkt stoppet av greske myndigheter, og flere ble fysisk sendt tilbake over grensen uten å få asylsøknaden sin behandlet, i strid med flyktningkonvensjonen.

Flyktninger i Hellas lever under uakseptable forhold

Et barn på jakt etter nyttige gjenstander I søpla I flyktningeleiren Moria på den greske øya Lesbos. Leiren er kraftig overfylt og hygieneforholdene er graverende. Foto: Florian Bachmeier/Imagebroker/NTB Scanpix

Hellas har store utfordringer med å ta seg av de 186.000 flyktningene og asylsøkerne som befinner seg i landet etter at resten av Europa begynte å nekte asylsøkerne å reise videre til andre land.

Flere steder er de humanitære forholdene forferdelige.

I Moria-leiren på Lesvos bor det 19.000 flyktninger og migranter, i en leir som var beregnet på 3.000 personer. Hygieneforholdene er svært dårlige, og leiren er derfor ekstra utsatt for utbrudd av koronasmitte.

Et barn på jakt etter nyttige gjenstander I søpla I flyktningeleiren Moria på den greske øya Lesbos. Leiren er kraftig overfylt og hygieneforholdene er graverende. Foto: Florian Bachmeier/Imagebroker/NTB Scanpix

Et barn på jakt etter nyttige gjenstander I søpla I flyktningeleiren Moria på den greske øya Lesbos. Leiren er kraftig overfylt og hygieneforholdene er graverende. Foto: Florian Bachmeier/Imagebroker/NTB Scanpix

En båt med 54 afghanske flyktninger ankommer den greske øya Lesbos. I 2019 tok 60.000 flyktninger og migranter veien over Middelhavet og til Hellas. Foto: Angelos Tzortzinis/DPA/NTB Scanpix

En båt med 54 afghanske flyktninger ankommer den greske øya Lesbos. I 2019 tok 60.000 flyktninger og migranter veien over Middelhavet og til Hellas. Foto: Angelos Tzortzinis/DPA/NTB Scanpix

Ingen enighet i EU

EU-landene har ikke klart å komme til enighet om en forpliktende ansvarsfordeling og få land har så langt vært villige til å ta imot asylsøkere som oppholder seg i Hellas. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har sendt en innstendig oppfordring til Norge og andre europeiske land om å ta imot asylsøkere fra leirene og særlig de 4.500 enslige mindreårige asylsøkerne som oppholder seg i Hellas.

Tyskland står i spissen for en gruppe EU-land som har sagt seg villige til å ta imot asylsøkere fra Hellas. Norge har så langt avvist å følge oppfordringen, til tross for at det har kommet svært få asylsøkere til Norge de siste årene.

Migrasjonsruter i endring

60.000 flyktninger og migranter tok seg sjøveien til Hellas i 2019. Dette er nesten en dobling sammenlignet med året før. I tillegg krysset 15.000 landegrensen fra Tyrkia.

En båt med 54 afghanske flyktninger ankommer den greske øya Lesbos. I 2019 tok 60.000 flyktninger og migranter veien over Middelhavet og til Hellas. Foto: Angelos Tzortzinis/DPA/NTB Scanpix

Dette står i skarp kontrast til den kraftige nedgangen i ankomstene til Spania og Italia. Kun 11.000 klarte å ta seg til Italia, noe som er mindre enn ti prosent av det som var vanlig i perioden 2014 til 2017. Årsaken er at migranter og flyktninger ofte har blitt stoppet i libysk farvann – og sendt tilbake til Libya – av Libyas kystvakt, som er opplært og utstyrt av Italia med støtte fra EU. Denne trenden fra 2019 har fortsatt de fem første månedene i 2020.

I 2019 kom det totalt 613.000 asylsøkere til de 27 EU-landene. Dette er 64.000 flere enn året før. Syrere, afghanere og venezuelanere var de tre største gruppene av asylsøkere. Tyskland, Frankrike og Spania var landene som tok imot flest asylsøkere.

Kun 2.300 søkte asyl i Norge, noe som er det laveste siden midt på 90-tallet.