Europa 2018

A view of the Vial camp on the island of Chios, March 2017, a year after the EU-Turkey statement. In March 2016, the EU and Turkey made a controversial agreement. Europe would return to Turkey those arriving after March 20. They could no longer seek asylum in Europe. The numbers of new arrivals dropped but 30,000 still made the journey. Thousands remain stranded on Greek islands. Vial leiren ett år etter Tyrkias og EUs kontroversielle avtale. Foto: Matthew Cassel/Flyktninghjelpen

Tiltakene som ble innført i 2015 og 2016 hadde den tilsiktede effekten, mens det i 2015 kom over én million flyktninger og migranter til Europa og Middelhavet, var tallet redusert til 170.000 i 2017.

EU fulgte Norges eksempel

Norge var først ute med å definere land utenfor EU som trygge tredjeland asylsøkere kunne returneres til. Høsten 2015 endret Stortinget utlendingsloven for å gjøre det mulig å sende asylsøkerne som hadde kommet over grensen til Storskog tilbake til Russland. Det viste seg vanskelig å få Russland til å ta imot de som allerede hadde kommet, og mange har derfor likevel fått behandlet asylsøknaden i Norge. Lovendringen førte imidlertid til at Russland begynte å hindre alle uten gyldig visum til Schengen i å ta seg til den norske grensen. Nå er det nærmest umulig for flyktninger å søke beskyttelse i Norge ved å reise via Russland.

I mars 2016 inngikk EU en avtale med Tyrkia for å stanse flyktningstrømmen til Europa. Tysklands forbundskansler Angela Merkel var arkitekten bak ordningen som innebærer at flyktninger som kommer til Hellas kan sendes tilbake. Samtidig skal Tyrkia stanse båter som forsøker å nå Hellas.

For hver syrisk flyktning som returneres, forplikter EU seg til å ta imot et tilsvarende antall syriske kvoteflyktninger fra Tyrkia. Flyktninger som har blitt returnert til Tyrkia, kan ikke velges ut på denne kvoten og derfor er det nå langt færre som forsøker å nå Hellas. Kvoteordninger gjelder kun for syriske flyktninger. Flyktninger fra andre land som Afghanistan og Irak, har ingen mulighet til å komme til Europa på denne måten.

Det er nesten umulig å komme seg videre inn i Europa fra Hellas, derfor søker flere asyl i Hellas enn tidligere. De humanitære forholdene i flyktningleirene i landet er svært dårlige, og flyktninger har blitt nektet å forlate øyene de ankom. I april 2018 slo en gresk domstol fast at det er ulovlig å nekte asylsøkere å bevege seg fritt i landet. Men dette gjelder kun asylsøkere som ankommer etter at dommen falt, og ikke 15.000 asylsøkerne som allerede befant seg på øyene på det tidspunktet.

EU ønsker avtaler med flere transittland

EU ser på avtalen med Tyrkia som en suksess siden den har ført til at antall migranter og flyktninger fra Tyrkia til Hellas har stupt. Derfor ønsker EU lignende avtaler med andre transittland for å begrense innvandringen til Europa ytterligere. Det er imidlertid vanskelig å inngå en tilsvarende avtale med Libya uten å bryte folkeretten, siden det ikke finnes en regjering som kontrollerer hele landet, og fordi overgrepene mot flyktninger og migranter i Libya er omfattende.

Italia ble i 2012 dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å returnere asylsøkere til Libya etter at de var blitt tatt om bord i italienske skip. For å omgå dette forbudet betaler Italia i stedet libysk kystvakt for å stanse migrantbåtene mens de ennå er i libysk farvann. De har også inngått avtaler med grupper som kontrollerer deler av Libya og myndighetene i andre afrikanske land, som Niger og Sudan, for å stenge migrasjonsrutene. Disse tiltakene førte til at det kom færre flyktninger og migranter over Middelhavet til Italia fra sommeren 2017. I august 2017 kom 82 prosent færre enn i sammen måned i 2016.

Grensekontroller forlenget i flere land i Europa

En annen viktig grunn til at asylsøkertallene i Europa har gått kraftig ned, er at det har blitt langt vanskeligere å reise videre fra Hellas. Østerrike inngikk i 2016 en avtale med den høyrepopulistiske regjeringen i Makedonia om å stenge grensen mot Hellas, og Østerrike bisto med å styrke grensekontrollen i landet.

Det er også innført grensekontroll i Østerrike, Tyskland, Frankrike, Danmark, Sverige og Norge, noe som gjør det vanskelig å søke asyl i land nord i Europa. EU-kommisjonen har flere ganger signalisert at interne grensekontroller i Schengenområdet kun skal benyttes i unntakstilfeller og at de derfor bør opphøre så raskt som mulig. Likevel besluttet alle landene å forlenge grensekontrollen med ytterlige seks måneder våren 2018.

Grensekontrollene var en viktig årsak til at land i Sør-Europa hadde en betydelig økning i antallet asylsøkere i 2017, til tross for at antallet asylsøkere til EU, som helhet, bare var halvparten av året før.

Alle de skandinaviske landene har strammet inn flyktningpolitikken de siste årene. I Norge sendte Justisdepartementet i 2017 en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om å tilbakekalle flyktningstatus for flyktninger som ikke lenger trenger beskyttelse i Norge fordi forholdene i hjemlandet har blitt forbedret. UDI valgte å se spesielt på somaliske flyktninger. Dette er personer som har fått lovlig opphold og ikke har gjort noe kriminelt. Norge er det første landet i Europa som innfører denne praksisen.

Regjeringene i Norge og Danmark har ikke lagt skjul på at de lar seg inspirere av hverandres erfaringer. Derfor er det neppe tilfeldig at Danmark nå vurderer å tilbakekalle flyktningstatus etter norsk mønster.

Danmark har en enda strengere flyktningpolitikk enn Norge på mange områder, og er det eneste landet i Europa som har innført stans i mottak av kvoteflyktninger på ubestemt tid. Begrunnelsen var det høye antallet asylsøkere i 2015, men vedtaket er ikke omgjort til tross for at det nå kommer svært få asylsøkere til landet.

Den borgerlige regjeringen i Danmark blir utfordret av den sosialdemokratiske opposisjonen, som ønsker en enda strengere asylpolitikk. De tok blant annet til orde for at ingen asylsøkere skulle få oppholde seg i Danmark før de hadde fått innvilget asyl, og i stedet plasseres på mottakssenter utenfor Europa. Nord-Afrika var nevnt som et aktuelt område, men myndighetene i flere nordafrikanske land vendte raskt tommelen ned for forslaget.

Arbeiderpartiet i Norge har vist interesse for tankene til det danske søsterpartiet, men understreker at dette eventuelt må skje som et samarbeid mellom flere europeiske land.

Sveriges 180-graders-sving

Sverige hadde lenge Europas mest liberale asylpolitikk og det var en tverrpolitisk enighet om at det skulle være et gjestfritt land for mennesker på flukt. Unntaket var det høyrepopulistiske partiet Sverigedemokraterna (SD). Få andre europeiske land fulgte imidlertid Sveriges eksempel, og dette førte til at det etter hvert kom veldig mange asylsøkere til landet. Til slutt måtte den rødgrønne regjeringen trekke i nødbremsen og innførte en midlertidig lov som la svensk flyktningpolitikk nær minimumsnivået i EU. Blant annet får svært få flyktninger fra Syria nå rett til familiegjenforening.

Etter først å ha ønsket asylsøkere velkommen med åpne armer, innførte Sverige grensekontroll mot slutten av 2015. Bygninger som tidligere var blitt brukt til å ta imot asylsøkere stod med ett tomme. Foto: Monica Strømdahl/Aftenposten/NTB Scanpix

Opp mot riksdagsvalget høsten 2018 blir flyktning- og innvandringspolitikk et avgjørende spørsmål. Flere partier har forlatt gamle standpunkter. Både Moderaterna og Socialdemokraterna går nå til valg på en streng innvandringspolitikk hvor målet er at Sverige ikke skal ta imot flere flyktninger enn andre europeiske land i forhold til folketall. Begge partiene er imidlertid avhengig av småpartier henholdsvis på høyre- og venstresiden for å kunne danne flertallsregjering etter valget. Disse er gjennomgående tilhengere av en mindre streng politikk enn de to store. SD har hatt en kraftig framgang de siste årene og meningsmålingene tyder på at de kommer til å fortsette å være på vippen mellom de to blokkene også etter valget.