Les billedteksten April, 2016. Depethe var en flyktningleir som oppstod midt i gamlebyen av Khios, Hellas. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Mange færre søker asyl i Nord-Europa

Eirik Christophersen|Publisert 22. mar 2018
Det kommer stadig færre asylsøkere til land i Nord-Europa, mens antallet mennesker som søker asyl i landene ved Middelhavet er historisk høye. Dette skjer samtidig som ordningen med relokalisering av asylsøkere fra Italia og Hellas har blitt avsluttet og demonstrerer behovet for bedre byrdefordeling i Europa.

Ferske tall fra EUs statistikk-kontor, Eurostat, viser en dramatisk nedgang i asylsøknader i Tyskland og de fleste andre nordeuropeiske land i 2016 og 2017. Norge tok i 2017 imot kun 10 prosent av det vi gjorde i 2015. Hellas, Italia og Spania opplever samtidig høyere asyltilstrømning enn noen gang.

Hva ligger bak tallene? Nedgangen skyldes dels at EU legger et større press på at landene skal registrere asylsøkere i det første landet de ankommer, slik Dublinforordningen legger opp til. I tillegg har den midlertidige grensekontrollen i Østerrike, Tyskland, Norge, Sverige og Danmark gjort det langt vanskeligere for asylsøkere å komme seg nordover i Europa.

 

Halvering i antall asylsøkere til Europa i 2017

Ifølge Eurostat søkte 650.000 personer asyl for første gang i EUs medlemsland i 2017. Tallet for 2016 var nesten dobbelt så stort – 1,2 millioner. Tyskland var det landet som tok imot flest asylsøkere i 2017, med 198.000. På de neste plassene kommer:

  • Italia (127.000),
  • Frankrike (91.000)
  • Hellas (57.000)
  • Storbritannia (33.000)
  • Spania (30.000)

Av landene som tok imot mer enn 5.000 asylsøkere i 2017, hadde Spania den klart største økningen fra året før med 96 prosent, etterfulgt av Frankrike (19%), Hellas (14%) og Italia (4%).

Nedgangen i antall asylsøkere til Tyskland var hele 73 prosent i 2017 sammenlignet med 2016. En del av forklaringen til den store nedgangen er at tallet var høyt i 2016 fordi et stort antall asylsøknader som skulle vært registrert i 2015 ikke ble registrert før i 2016 på grunn av de høye ankomsttallene. Andre land med stor nedgang i 2017 var Østerrike (44%), Nederland (17%), og Storbritannia (15%).

Tallet på syriske asylsøkere falt markant og var hele 70 prosent lavere enn året før. Likevel er syrere fortsatt den største enkeltgruppen og utgjør 15,8 prosent av alle asylsøknader, etterfulgt av irakere (7%), afghanere (7%) nigerianere (6%) og pakistanere (5%). Grupper som hadde den største økningen fra 2016 til 2017 var asylsøkere fra Nigeria, Bangladesh og Guinea.

 

Stor nedgang i antall asylsøkere til Norge

Norge tok imot 3.350 asylsøkere i 2017. Dette er på nivå med året før, men nesten 90% lavere enn 2015. Dette er kun 0,5 prosent av alle asylsøkere i Europa i 2017, en dramatisk nedgang fra ti år tilbake. I 2008 tok Norge imot 7,7 prosent av alle asylsøkere til Europa.

 

Behov for økt ansvarsfordeling

Europeiske land har vist skuffende liten vilje til å støtte landene ved Middelhavet hvor de fleste asylsøkerne ankommer. EUs relokaliseringsprogram ble avsluttet i september 2017. Kun en tredel av de 160.000 asylsøkerne som var lovet relokalisert fra Italia og Hellas, ble relokalisert. Motstanden mot å delta i programmet var særlig stor i en rekke østeuropeiske land, til tross for at få mennesker søker asyl i disse landene.

Polen, et land med 38 millioner innbyggere, mottok kun 3.000 asylsøkere i 2017. Likevel nektet de, i likhet med Ungarn, å ta imot en eneste asylsøkere gjennom relokaliseringsprogrammet. Slovakia gikk med på å ta imot kun 16 av de 902 asylsøkerne EU ba dem om å ta imot. Samtidig mottok landet kun 150 individuelle asylsøkere.

Tallene fra Eurostat viser en svært skjev ansvarsfordeling. Dersom alle flyktninger skal få den beskyttelsen de har krav på, er det avgjørende at alle europeiske land framover viser en større vilje til å avlaste særlig Italia og Hellas.