Flykter for livet
i Mellom-Amerika

Stanger hodet i synlige og usynlige murer

Luis Acosta bærer fem år gamle Angel Jesus, begge fra Honduras, da en karavane med migranter krysser Suchiate-elven fra Guatemala og inn i Mexico 29. oktober 2018. Foto: Adrees Latif/Reuters

Luis Acosta bærer fem år gamle Angel Jesus, begge fra Honduras, da en karavane med migranter krysser Suchiate-elven fra Guatemala og inn i Mexico 29. oktober 2018. Foto: Adrees Latif/Reuters

Richard Skretteberg

Richard Skretteberg,
seniorrådgiver/ Flyktninghjelpen


Migrasjon fra Mellom-Amerika til USA er ikke noe nytt. Men noen av årsakene til at folk forlater hjemlandet, er relativt nye. Det er nå stadig flere som flykter for å finne beskyttelse. Det er livet som står på spill. 

Det hjerteskjærende bildet av Oscar Alberto Martinez Ramirez og hans to år gamle datter Valeria liggende druknet, men tett omslynget ved bredden av grenseelven Rio Grande fikk stor plass i internasjonale medier i juni. Han ofret livet i forsøket på å presentere seg selv og familien for amerikanske myndigheter for å søke asyl. For mange gikk tankene tilbake til den tre år gamle syriske gutten, Alan Kurdi, som ble funnet druknet på en strand ved Middelhavet i 2015. 

Å krysse den 3.200 km lange grensen mellom USA og Mexico, bestående av ørken og den til tider strie grenseelven Rio Grande, har blitt et prosjekt med livet som innsats. I 2018 mistet 283 mennesker livet i forsøket.

Fra en minnesermoni i Brownsville, Texas, 30. juni 2019, for den salvadoranske migranten Oscar Martinez Ramirez og hans nesten to år gamle datter Valeria som druknet da de forsøkte å krysse genseelven Rio Grande mellom Mexico og USA. Foto: Loren Elliott/Reuters

Ny type masseflukt

Fra Guatemala, Honduras og El Salvador har det i flere år pågått en ny type masseflukt. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger økte antallet flyktninger og asylsøkere fra landene i det nordlige Mellom-Amerika med 54 prosent fra midten av 2017 til midten av 2018.  Fra oktober 2018 til ut på vinteren i 2019 krysset rundt 16.000 personer, fordelt på fem karavaner, grensen mellom Guatemala og Mexico. Det at folk samles i karavaner representerer noe nytt. Det gir større trygghet og de kan hjelpe hverandre. 

En karavane, som startet i El Salvador, forlater Chiapas i det sørlige Mexico i retning Oaxaca. Den følger den samme ruten som tidligere karavaner. Da FN ikke kunne skaffe dem transport, gikk tusenvis av migranter som oppholdt seg i Mexico City, med på å forlate hovedstaden og gjenoppta marsjen mot USA til fots. Foto: Lusi Villalobos/EPA

Flukten til det usikre

Når frykten for å flykte er mindre enn for å bli, drar folk. Den lange turen nordover er ekstremt farlig og utmattende for tusenvis av familier, i hovedsak fra Honduras, El Salvador og Guatemala. Gjennom årene har utfordringene under flukten snarere økt enn avtatt. Der de tidligere møtte velvilje har det bygget seg opp frustrasjon i lokalsamfunn langs ruten. I tillegg er det økende fremmedhat både i USA og Mexico, og stadig tøffere grensekontroller.

De kraftige innstramningene i amerikansk flyktningpolitikk har ført til at flere enn før søker asyl i Mexico, Belize, Costa Rica og Panama, fremfor å fortsette nordover til USA. 

På grensebroen i Ciudad Juarez, Chihuahua, Mexico viser medlemmer av the Hope Border Institute fotografier av migrantbarn som har mistet livet i forsøket på å ta seg inn i USA. Bildet er tatt 27. juni 2019. Foto: David Peinado/EPA

Barn dør

I april 2019 fikk Trump-administrasjonen medhold i domstolene for at de kan kreve at asylsøkere må oppholde seg i Mexico mens asylsøknaden til USA behandles, til tross for at det er dokumentert at asylsøkere utsettes for overgrep i de mexicanske grenseområdene. Mange flyktyninger må vente over ett år i Mexico på grunn av lang saksbehandlingstid.

Asylsøkere som allerede har kommet inn i USA, blir internert mens asylsøknaden behandles. De må også betale en avgift for å kunne søke asyl. USA har fått massiv kritikk for at barn har blitt skilt fra foreldrene og plassert i egne interneringssenter. Det er også flere barn som har dødd mens de har vært internert. I juli innførte Trump-administrasjonen ytterligere innstramminger vedrørende asyl for mellomamerikanske migranter. De går ut på at asylsøkere som reiser gjennom et annet land først, vil bli ukvalifisert for å få innvilget asyl ved den sørlige grensen i USA. Dette betyr i praksis at ikke-meksikanske migranter som krysser Mexico på vei mot USA, vil bli nektet asyl. Regelen vil også gjelde barn som har krysset grensen alene. Hva dette vil føre til er vanskelig å si, men mange på flukt er desperate og en utvikling kan være nye båtflyktninger som tar seg inn i USA uten å gå gjennom mexikansk territorium.

Hva er så bakgrunnen for denne utviklingen og hvorfor flykter så mange?

Fra en minnesermoni i Brownsville, Texas, 30. juni 2019, for den salvadoranske migranten Oscar Martinez Ramirez og hans nesten to år gamle datter Valeria som druknet da de forsøkte å krysse genseelven Rio Grande mellom Mexico og USA. Foto: Loren Elliott/Reuters

Fra en minnesermoni i Brownsville, Texas, 30. juni 2019, for den salvadoranske migranten Oscar Martinez Ramirez og hans nesten to år gamle datter Valeria som druknet da de forsøkte å krysse genseelven Rio Grande mellom Mexico og USA. Foto: Loren Elliott/Reuters

En karavane, som startet i El Salvador, forlater Chiapas i det sørlige Mexico i retning Oaxaca. Den følger den samme ruten som tidligere karavaner. Da FN ikke kunne skaffe dem transport, gikk tusenvis av migranter som oppholdt seg i Mexico City, med på å forlate hovedstaden og gjenoppta marsjen mot USA til fots. Foto: Lusi Villalobos/EPA

En karavane, som startet i El Salvador, forlater Chiapas i det sørlige Mexico i retning Oaxaca. Den følger den samme ruten som tidligere karavaner. Da FN ikke kunne skaffe dem transport, gikk tusenvis av migranter som oppholdt seg i Mexico City, med på å forlate hovedstaden og gjenoppta marsjen mot USA til fots. Foto: Lusi Villalobos/EPA

På grensebroen i Ciudad Juarez, Chihuahua, Mexico viser medlemmer av the Hope Border Institute fotografier av migrantbarn som har mistet livet i forsøket på å ta seg inn i USA. Bildet er tatt 27. juni 2019. Foto: David Peinado/EPA

På grensebroen i Ciudad Juarez, Chihuahua, Mexico viser medlemmer av the Hope Border Institute fotografier av migrantbarn som har mistet livet i forsøket på å ta seg inn i USA. Bildet er tatt 27. juni 2019. Foto: David Peinado/EPA

Flere på flukt 

Selv om militærdiktaturenes tid er over i Mellom-Amerika, er demokratiseringsprosessene langt fra fullført. Landene sliter med fattigdom, korrupsjon, arbeidsløshet og lite fremtidshåp. Dette kan forklare at mange i flere tiår har ønsket å migrere til USA. Men karavanene og desperasjonen mange nå utviser er uttrykk for noe annet. De er på flukt og søker beskyttelse. Nøkkelordet er vold, en type vold det er vanskelig å forstå hvis man ikke selv lever midt oppe i det. 

Da tidligere justisminister Jeff Sessions ga ordre om at vold utført av ikke-statlige grupper ikke lenger skulle være grunnlag for beskyttelse, var det et åpenbart forsøk på å stramme inn den amerikanske flyktningpolitikken ytterligere. I desember 2018 besluttet imidlertid en føderal domstol i USA at denne instruksen brøt med amerikansk lov. Hva slags type vold er det så vi snakker om?

Fransisca Sislavas sitter med datteren Brittany og sønnen Rony etter at en uidentifisert drapsmann drepte hennes ektemann i en taxi i San Pedro Sula i Honduras den 26. juli 2018. De satt alle i samme kjøretøy da drapet skjedde. Foto: Goran Tomasevic/Reuters

Ungdom rammes spesielt

De siste ti årene har drapsraten blant barn og ungdom vært 53 prosent høyere enn blant voksne i El Salvador. Gategjenger lammer deler av samfunnet i både Guatemala, El Salvador og Honduras. Der de har skaffet seg territoriell kontroll, går samfunnsstrukturen i oppløsning. Brutalitet er et kjennemerke og ved å spre frykt skaffer gjengene seg makt. Ifølge undersøkelser Flyktninghjelpen har gjort i El Salvador og Honduras har nesten halvparten av barna som bor i områder med mye vold og kriminalitet sluttet på skolen. Barn opplever trusler, press og overgrep. Skoleveien er farlig og barna må ofte passere ulike stridende kriminelle gjengers territorier. Til og med på skolene er gjengmedlemmer til stede. De selger narkotika, driver utpressing av lærere og elever og rekrutterer nye medlemmer.

Fransisca Sislavas sitter med datteren Brittany og sønnen Rony etter at en uidentifisert drapsmann drepte hennes ektemann i en taxi i San Pedro Sula i Honduras den 26. juli 2018. De satt alle i samme kjøretøy da drapet skjedde. Foto: Goran Tomasevic/Reuters

Startet i USA

En av de største og eldste kriminelle organisasjonene er Mara Salvatrucha, eller MS-13, som opprinnelig ble grunnlagt i Los Angeles så langt tilbake som slutten av 1970-tallet. I spissen stod ungdommer fra El Salvador som hadde innvandret til USA eller flyktet fra borgerkrigen i hjemlandet. De påstod selv at de forsvarte seg mot meksikanske gjenger og for å finansiere dette tydde de til organisert kriminalitet der narkohandel og menneskehandel var de viktigste inntektskildene. I tiårene som fulgte har både MS-13 og andre grupper spredt seg over store deler av Mellom-Amerika. Det er de første ledernes barn og barnebarn som nå leder gjengene.

Grunnen til at de spredte seg så raskt, var at USAs myndigheter begynte å returnere fengslede gjengmedlemmer til Mellom-Amerika på 1990-tallet. El Salvador og Guatemala hadde knapt kommet seg etter borgerkrigene i landene og var svært dårlig rustet til å hanskes med denne typen kriminalitet. Store mengder våpen i omløp, fattigdom, korrupsjon, utbredt straffefrihet og svake statsinstitusjoner gjorde at gjengene raskt slo rot. 

En soldat står vakt mens ungdom løslatt på prøve maler over graffiti med Mara Salvatrucha (MS-13) symboler i San Salvador. Dette skjedde 16. august 2016 under en operasjon for å gjenvinne kontroll over nabolag. MS-13 og andre gjenger er hovedårsaken til den utbredte volden i El Salvador. Gjengene har anslagsvis 60.000 medlemmer, hvorav 15.000 er fengslet. Foto: Marvin Recinos/AFP

Når volden blir det normale

MS-13 er en av verdens største organiserte gjenger og har flere titalls tusen medlemmer. Fraværet av fremtidshåp og for mange en oppvekst uten en far, mange fedre er migranter, gjør at sårbare ungdommer lar seg rekruttere. I gjengene finner de en tilhørighet de ikke hadde fra før, men samtidig er det ingen vei tilbake. Den interne justisen er knallhard og totalt hensynsløs. De som nekter å la seg verve, kommer i livsfare. 

Gjengene terroriserer befolkningen med ekstrem vold i form av drap, voldtekter, trusler, utpressing og kidnappinger og gjør store penger på narkotikasalg, menneskehandel og våpensalg. Med penger og gode kontakter opp i det politiske systemet går de ofte fri for sine forbrytelser. Straffefrihet er utbredt og er en grunn til at store deler av befolkningen ikke stoler på myndighetene. 

En liten gutt i en karavane på vei mot USA gråter på grunn av hete og fuktighet, mens migranter søker asyl ved grensekontrollen i Ciudad Hidalgo mellom Guatemala og Mexico, 20. oktober 2018. Foto: Edgard Garrido/Reuters

Frykt for å gå på skolen, i butikken og besøke venner er noe folk som lever under gjengenes kontroll daglig opplever. De har liten bevegelsesfrihet og mange lever store deler av barndommen bak murer og låste dører.

Det er også svært utfordrende å drive humanitært hjelpearbeid under slike forhold. Grensene mellom territorier som ulike kriminelle gjenger kontrollerer, er usynlige, samtidig som man trenger aksept fra disse gruppene for å komme inn i områdene. Det meste av hjelpearbeidet foregår på skoler og kommunesentre, men fremdeles er det mange områder hvor det er umulig å få tilgang.

En soldat står vakt mens ungdom løslatt på prøve maler over graffiti med Mara Salvatrucha (MS-13) symboler i San Salvador. Dette skjedde 16. august 2016 under en operasjon for å gjenvinne kontroll over nabolag. MS-13 og andre gjenger er hovedårsaken til den utbredte volden i El Salvador. Gjengene har anslagsvis 60.000 medlemmer, hvorav 15.000 er fengslet. Foto: Marvin Recinos/AFP

En soldat står vakt mens ungdom løslatt på prøve maler over graffiti med Mara Salvatrucha (MS-13) symboler i San Salvador. Dette skjedde 16. august 2016 under en operasjon for å gjenvinne kontroll over nabolag. MS-13 og andre gjenger er hovedårsaken til den utbredte volden i El Salvador. Gjengene har anslagsvis 60.000 medlemmer, hvorav 15.000 er fengslet. Foto: Marvin Recinos/AFP

Fransisca Sislavas sitter med datteren Brittany og sønnen Rony etter at en uidentifisert drapsmann drepte hennes ektemann i en taxi i San Pedro Sula i Honduras den 26. juli 2018. De satt alle i samme kjøretøy da drapet skjedde. Foto: Goran Tomasevic/Reuters

Fransisca Sislavas sitter med datteren Brittany og sønnen Rony etter at en uidentifisert drapsmann drepte hennes ektemann i en taxi i San Pedro Sula i Honduras den 26. juli 2018. De satt alle i samme kjøretøy da drapet skjedde. Foto: Goran Tomasevic/Reuters

En liten gutt i en karavane på vei mot USA gråter på grunn av hete og fuktighet, mens migranter søker asyl ved grensekontrollen i Ciudad Hidalgo mellom Guatemala og Mexico, 20. oktober 2018. Foto: Edgard Garrido/Reuters

En liten gutt i en karavane på vei mot USA gråter på grunn av hete og fuktighet, mens migranter søker asyl ved grensekontrollen i Ciudad Hidalgo mellom Guatemala og Mexico, 20. oktober 2018. Foto: Edgard Garrido/Reuters

Richard Madrid og Marisa Robinson diskuterer utenfor en grensevaktstasjon i Clint, Texas, 1. juli 2019. Over et dusin medlemmer av Det demokratiske parti oppsøkte grensevaktstasjonen hvor migranter var innbragt. Foto: Adria Malcolm/The New York Times

Kris Brikman fra Palo Alto, California, ble med karavanen til Clint, Texas, i protest mot at migrantbarn ble adskilt fra sine familier og forholdene de lever under. Protesten ble organisert av Julie Lythcott-Haims fra California i El Pao, Texas, 25. juni 2019. Foto: Christ Chavez/Getty Images/AFP

Richard Madrid og Marisa Robinson diskuterer utenfor en grensevaktstasjon i Clint, Texas, 1. juli 2019. Over et dusin medlemmer av Det demokratiske parti oppsøkte grensevaktstasjonen hvor migranter var innbragt. Foto: Adria Malcolm/The New York Times

Kris Brikman fra Palo Alto, California, ble med karavanen til Clint, Texas, i protest mot at migrantbarn ble adskilt fra sine familier og forholdene de lever under. Protesten ble organisert av Julie Lythcott-Haims fra California i El Pao, Texas, 25. juni 2019. Foto: Christ Chavez/Getty Images/AFP

Korrupsjonens klamme hånd

Det er liten tiltro til myndighetene blant store deler av befolkningen i både Honduras, El salvador og Guatemala. Politikere blir i liten grad vurdert som tillitsvalgte, men mer som personer som utnytter sin maktposisjon til egen vinning. Lover blir ofte ikke gjennomført i praksis. Volden fortsetter og korrupsjonen skaper straffefrihet og forfordeler goder. Har du ikke penger og forbindelser er det svært vanskelig å endre din egen livssituasjon. Blir du født fattig, er sjansen stor for at du fortsetter å forbli fattig. 

I januar 2019 erklærte president Jimmy Morales at Guatemala trekker seg fra avtalen som ga liv til Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet (CICIG) sitt arbeid i landet. Kommisjonen som ble nedsatt av FN i 2007 skulle etterforske og rettsforfølge ulovlige og korrupte nettverk innenfor statsapparatet. 

Demonstranter marsjerer fra radiostasjonen Globo mot hovedkvarteret til Mission to Support the Fight against Corruption and Impunity in Honduras (MACCIH), for å kreve løslatelse av den honduranske journalisten David Romero som ble dømt til ti års fengsel for ærekrenkelse 29. mars 2019. Honduransk politi raidet radiostasjonen og arresterte Romero til tross for at the Inter-American Commission on Human Rights (IACHR) gav ordre om at han skulle beskyttes. Foto: Orlando Sierra/AFP

Murer er ingen løsning

President Trump står fast på å bygge en grensemur mot Mexico, men har ennå ikke klart å få Kongressen med på å finansiere prosjektet. I mellomtiden er det sendt et stort antall soldater til grensen for å bistå grensevaktene, og det var en kraftig økning i antall arrestasjoner for ulovlig grensepassering i 2018. Trump truer også Mexico med økt handelstoll om de ikke bidrar til å stanse strømmen av migranter til den amerikanske grensen. Trump har også uttalt at han ønsker å nekte å gi asyl til alle som har oppholdt seg i andre mellomamerikanske land før de søker asyl i USA. 

Migranter fra Honduras, som deltar i en karavane bestående av tusenvis av personer fra ulike mellom-amerikanske land på vei mot USA, forserer et grensegjerde i Tijuana for å ta seg illegalt inn i USA fra Mexico den 12. desember 2018. Foto: Mohammed Salem/Reuters

Humanitær krise krever humanitær respons

Så lenge situasjonen fortsetter som nå vil hverken grensekontroller, vakter eller murer kunne sette en stopper for mennesker på flukt fra gjengkriminalitet og vold. Ungdom som har mistet alt håp om en trygg fremtid i Mellom-Amerika, kommer til å fortsette å søke et bedre liv i USA, Canada eller Mexico. Investering i utdanning, arbeid og voldsforebygging er et langt bedre alternativ til dagens frihetsberøvelse og tvangsreturer. 75.279 personer ble deportert fra Mexico og USA bare i 2018, ifølge Observatorio Consular y Migratorio de Honduras, et senter for migrasjon i Honduras. 

Ifølge en rapport fra Flyktninghjelpen har nærmere halvparten av alle barn i områder med mye vold i Honduras og El Salvador droppet ut av skolen. Disse tre guttene får på ny undervisning gjennom Flyktninghjelpens utdanningsprosjekt. Foto: Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen og åtte andre hjelpeorganisasjoner har oppfordret FN til å utvikle en regional plan som kan øke den internasjonale oppmerksomheten knyttet til den humanitære krisen som nå utspiller seg i det nordlige Mellom-Amerika. Både stater, donorer og det humanitære hjelpeapparatet må dra i samme retning.

Demonstranter marsjerer fra radiostasjonen Globo mot hovedkvarteret til Mission to Support the Fight against Corruption and Impunity in Honduras (MACCIH), for å kreve løslatelse av den honduranske journalisten David Romero som ble dømt til ti års fengsel for ærekrenkelse 29. mars 2019. Honduransk politi raidet radiostasjonen og arresterte Romero til tross for at the Inter-American Commission on Human Rights (IACHR) gav ordre om at han skulle beskyttes. Foto: Orlando Sierra/AFP

Demonstranter marsjerer fra radiostasjonen Globo mot hovedkvarteret til Mission to Support the Fight against Corruption and Impunity in Honduras (MACCIH), for å kreve løslatelse av den honduranske journalisten David Romero som ble dømt til ti års fengsel for ærekrenkelse 29. mars 2019. Honduransk politi raidet radiostasjonen og arresterte Romero til tross for at the Inter-American Commission on Human Rights (IACHR) gav ordre om at han skulle beskyttes. Foto: Orlando Sierra/AFP

Migranter fra Honduras, som deltar i en karavane bestående av tusenvis av personer fra ulike mellom-amerikanske land på vei mot USA, forserer et grensegjerde i Tijuana for å ta seg illegalt inn i USA fra Mexico den 12. desember 2018. Foto: Mohammed Salem/Reuters

Migranter fra Honduras, som deltar i en karavane bestående av tusenvis av personer fra ulike mellom-amerikanske land på vei mot USA, forserer et grensegjerde i Tijuana for å ta seg illegalt inn i USA fra Mexico den 12. desember 2018. Foto: Mohammed Salem/Reuters

Ifølge en rapport fra Flyktninghjelpen har nærmere halvparten av alle barn i områder med mye vold i Honduras og El Salvador droppet ut av skolen. Disse tre guttene får på ny undervisning gjennom Flyktninghjelpens utdanningsprosjekt. Foto: Flyktninghjelpen

Ifølge en rapport fra Flyktninghjelpen har nærmere halvparten av alle barn i områder med mye vold i Honduras og El Salvador droppet ut av skolen. Disse tre guttene får på ny undervisning gjennom Flyktninghjelpens utdanningsprosjekt. Foto: Flyktninghjelpen

Migrasjon og flukt i Mellom-Amerika

Faktaboks

Det som er beskrevet som migrasjonskrisen i Mellom-Amerika, spesielt den med utspring fra Honduras, El Salvador og Guatemala, er knyttet til store økonomiske og sosiale problemer i hjemlandene. Korrupsjon og utbredt straffefrihet gjør at mange også mister tillit til myndighetene.

Effekten av kuppet i Honduras i 2009 og ekspansjonen av organisert kriminalitet i det nordlige Mellom-Amerika det siste tiåret har påvirket situasjonen i negativ retning. Stadig flere flykter for å søke beskyttelse mot vold og overgrep. Vi står ikke lenger kun overfor en strøm av migranter, men også et stort antall mennesker på flukt.

Flere undersøkelser blant migranter i 2016 og 2017 viste at 20-30 prosent svarte at usikkerhet var hovedgrunnen til at de forlot hjemlandet.

Samlet sett har det ikke vært en dramatisk økning av migranter fra det nordlige Mellom-Amerika til USA. Fra 2009-2017 var økningen på 1,9 prosent. Dette skyldes både at det har blitt vanskeligere å ta seg inn i USA og at stadig flere har blitt sendt tilbake.

USAs behov for arbeidskraft har også vært sterkt medvirkende til migrasjonen.

Landene er svært avhengig av den globale økonomien og de viktigste eksportvarene i jordbruket sysselsetter nå bare en liten del av den totale arbeidsstyrken. Samtidig gjør klimaendringene Mellom-Amerika både tørrere og varmere. Dette gjør det vanskeligere å drive jordbruk på tradisjonelt vis. Klimaendringene er en relativt ny faktor som bidrar til at flere legger ut på den farlige reisen nordover.

En annen inntektskilde som faller på grunn av økt vold er turismen. 

Deportasjonene fra USA gjør også at mange mister pengeoverføringer fra utlandet. Disse utgjorde over 50 prosent av inntektene til 3,5 millioner familier i regionen i 2015. Svært mange må klare seg som best de kan i den uformelle delen av økonomien som gateselgere, hushjelper og enmannsforetak.