Tre grunner til at dine månedlige bidrag er livsviktige

SUDAN: Penger fra private givere gjorde at vi kunne starte opp hjelpearbeid i landet og reagere raskt, da krigen i Tigray-provinsen i Etiopia drev tusenvis av mennesker på flukt over grensen til Sudan.

Melat (5) smiler igjen

Da Melat for ett år siden ankom flyktningleiren Um Rakuba i Sudan sammen med moren og tre eldre søsken stod familien bokstavelig talt på bar bakke. De manglet alt.

Takket være våre private givere har Flyktninghjelpen bygget et nytt midlertidig hjem til familien, og Melat er tilbake på skolebenken.

Krigshandlingene har imidlertid satt dype spor i det unge barnesinnet.

Hun savner fortsatt hjemmet, skolen, vennene og læreren hjemme i landsbyen. – Jeg ønsker at jeg kunne dra hjem, men jeg er redd for krigen.

Flyktet for livet

I desember 2020 var det lange køer med nyankomne flyktninger utenfor Flyktninghjelpens kontor i Um Rakuba-leiren. De ventet på å bli registrert, og få beskyttelse inne i leiren. De trengte hjelp til det meste. Tak over hodet, mat, kokeutstyr, vannkanner, tepper og alt det en trenger for å overleve.

Flyktningene kommer fra Tigray-provinsen i det nordlige Etiopia. I november 2020 brøt det ut kamper her, og volden vedvarer. Over 60.000 mennesker, mange av dem familier med barn, har blitt drevet på flukt over grensen til nabolandet Sudan.

Bygget skole

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen besøkte flyktningleiren der Melat bor i desember i fjor.

Lite som skal til

Moren, Fiyori Kidonewaria, har vært bekymret for datteren:

– Hun husker alt, og hun forteller stadig om det hun hørte og så. Men etter at hun begynte på Flyktninghjelpens skole snakker hun sjeldnere om det vonde hun har opplevd, og hun er i ferd med å bli den blide og glade jenta vi lærte å kjenne, sier moren.

– Nå er det godt å se at barn som Melat har fått hjelp og at familien klarer seg. Det er ofte lite som skal til for å gjøre en forskjell, sier Egeland.

En skolepakke med bøker, skrivesaker og ryggsekk koster bare 350 kroner. For Melat betyr dette at hun kan fortsette skolegangen, få en tryggere hverdag og en lysere fremtid.

SØR-SUDAN: Penger fra private givere gjorde at vi kunne satse på ungdom og unge kvinner i områder hvor få eller ingen andre hjelper.

Da Facebook kom til byen

Tenk deg en hverdag uten internett. Facebook var kun noe du hadde hørt om. Du hadde aldri postet noe på Instagram. Vel, det var hverdagen for de fleste i Akobo, før Flyktninghjelpen bestemte seg for å bryte isolasjonen.

– Nå kan vi surfe på internett. Vi kan kommunisere med resten av verden og holde oss oppdatert på hva som skjer. Og ikke minst - mange kan søke på eller skaffe seg utdanning og jobber, sier Nyawech Nyoat Banygach (25). 

En avkrok i et voldsherjet land 

Hun er en av de mange unge kvinnene som benytter seg av tilbudet på ungdomssenteret i Akobo i Sør-Sudan. Flyktninghjelpen har renovert senteret, sørget for raskt internett og tilbyr ungdommene gratis internettbruk.

Dette er et område som huser mange hjemvendte flyktninger og mennesker som er på flukt i eget land. Samtidig er den en avkrok med manglende internett og kommunikasjonsmuligheter. Landsbyen ligger flere dagsreiser fra hovedstaden Juba.

Blant de som sliter mest er de unge. De som ønsker å skaffe seg utdanning og jobb, og som drømmer om et annet liv enn det foreldrene har levd.

For mange unge jenter blir løsningen å gifte seg tidlig.

– Foreldre ser på ekteskap som en vei ut av fattigdom, men mange jenter velger også å gifte seg av egen vilje for å bli mer selvstendige og få anerkjennelse i lokalsamfunnet, forteller Nyawech, som selv ble giftet bort som nittenåring. 

Konflikten i landet har også ført til stor arbeidsledighet, og mange unge føler seg unyttige og overflødige. Noe som igjen gir grobunn for rekruttering til kriminelle eller voldelige grupper. Dårlig veiforbindelse og kommunikasjon gjør det også vanskelig å flytte på seg eller drive handel.

Utdanningssenteret har gitt nytt håp til de unge. Her får de tilgang til internett, de treffer andre ungdommer, de kan utarbeide og utveksle nye ideer, opprette egne grupper, få kontakt med omverdenen og utvide sitt digitale og fysiske nettverk. Det er penger fra private givere som har finansiert prosjektet.

Nye muligheter 

Gatluak Ruot Yiek (26), en av ungdomslederne i Akobo, mener prosjektet vil bidra til bedre og nye utdanningsmuligheter og flere jobber. Det kan også redusere og fjerne grunnlaget for voldshandlinger og ha en stabiliserende effekt på samfunnet.

Han har allerede tatt en rekke kurs, og har blant annet fått et studiebevis fra Universitetet i Arizona, USA.

Prosjektet har også gitt Gatluak muligheten til å ha online kontakt med slektninger og venner som er på flukt.

– Jeg hadde ikke hørt fra broren min, som er flyktning i Sudan, på flere år, men nå har jeg fått muligheten til å gjenopprette kontakten.

Tobarnsmoren Nyawech viser til at prosjektet allerede bærer frukter.

Ungdom som ressurs

Nyawech legger til at hele lokalsamfunnet nyter godt av prosjektet. Innbyggerne har fått øynene opp for at ungdom er en ressurs og kan dele viktig informasjon med resten av lokalsamfunnet.

Nå ønsker hun å innta en ledende rolle og bidra til utvikling av lokalsamfunnet.

– Drømmen er å bli en leder, slik at unge mennesker kan komme seg ut av isolasjonen og at kvinner skal bli hørt og delta i beslutningsprosessene, sier hun.