Skolebarn med krigstraumer

Alltid redd for at det fæle skal skje igjen

Omaia bor i konfliktherjede Gaza. Hun var 13 år da dette bildet ble tatt i 2017. Her lukker hun øynene og øver seg på å se for seg et trygt sted. Læreren er trent av Flyktninghjelpen og veileder elever som sliter med stress og traumer. Foto: Wissam Nassar

Omaia bor i konfliktherjede Gaza. Hun var 13 år da dette bildet ble tatt i 2017. Her lukker hun øynene og øver seg på å se for seg et trygt sted. Foto: Wissam Nassar

Invester i utdanning

Barn som opplever vold, drap, krig og konflikt, sliter ofte med høyt angst- og stressnivå. Mange har traumemareritt, sover lite om natten og konsentrerer seg dårlig på skolen. Det verste er at de holder alt for seg selv.

– Det blir som en vond spiral, sier professor i pedagogisk psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, Jon-Håkon Schultz.

Hvordan er det å være skolebarn der det er krig? Som i Gaza? I Syria? I Afghanistan? Og hva med Jemen?

Hvordan er det å se eller høre om at mennesker i nabolaget ditt, eller på skolen din, blir skadet eller drept?

Hva gjør det med deg?


– Du kan sammenligne det med angst i en boble. Hvis du ikke stikker hull på den boblen, lever traumemarerittet sitt eget liv og tar næring fra deg, sier Schultz.

For å hjelpe barn som sliter med stress og traumer, har Schultz og Flyktninghjelpen utviklet det psykososiale skoleprogrammet Bedre læring. Formålet er at barna skal finne tilbake til det overskuddet de trenger for å kunne tilegne seg læring på skolen.

«Du kan sammenligne det med angst i en boble. Hvis du ikke stikker hull på den boblen, lever traumemarerittet sitt eget liv og tar næring fra deg.»
Jon-Håkon Schultz

I forbindelse med arbeidet, har han vært på mange reiser i Gaza og andre land i Midtøsten. Han mener det gir håp at Flyktninghjelpen bygger skoler og har et psykososialt program som Bedre læring:

– Ved å gi mennesker på flukt struktur i livet, bygger du noe som er med på å hjelpe dem til å overleve. Men uten dette, blir de sårbare, så utrolig mye mer sårbare: Når familien forvitrer og du heller ikke fungerer på skolen, har du ingenting. Det et det som blir den store forskjellen.

Utdanning forandrer liv. Den forandringen kan du bidra til ved å bli månedlig giver i dag.

Barnetegning

Tegning kan også brukes som terapeutisk virkemiddel (se eksempel på det lenger ned i artikkelen). Denne barnetegningen er fra Gaza i 2015. Foto: Flyktninghjelpen

Tegning kan også brukes som terapeutisk virkemiddel (se eksempel på det lenger ned i artikkelen). Denne barnetegningen er fra Gaza i 2015. Foto: Flyktninghjelpen

Når skolen blir livsviktig

Skole er den viktigste investeringen man kan gjøre for barn på flukt.

– Barnekonvensjonen sier at alle barn har rett til skole og utdanning. Men for barn som har opplevd krig og flukt, blir ikke skole bare et sted for læring. Det handler like mye om de helbredende faktorene; det som skal hjelpe dem tilbake til et liv uten traumer, sier Schultz.

Portrett av Professor Jon-Håkon Schultz

Professor Jon-Håkon Schultz har ledet arbeidet med å utvikle Flyktninghjelpens program som hjelper barn med stress og traumer. I 2020 fikk 62,567 barn hjelp gjennom Bedre læring i Midtøsten. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Professor Jon-Håkon Schultz har ledet arbeidet med å utvikle Flyktninghjelpens program som hjelper barn med stress og traumer. I 2020 fikk 62,567 barn hjelp gjennom Bedre læring i Midtøsten. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

En god skole hjelper barn med å bli kvitt traumene. Derfor blir skolen livsviktig.

Av Flyktninghjelpen lærer barna ulike enkle avslapningsteknikker, slik at de selv kan regulere overveldende følelser. Blant annet gjennom pusteøvelser.

– Det finnes mye forskning på dette: Det er så enkelt som at hvis du tar åtte–ti dype pust, vil du signalisere til urosenteret i hjernen at det ikke er så farlig likevel. Dette forklarer vi til barna, forteller Schultz.

Barna på sommerskolen i Gaza by gjør øvelser som får dem til å roe seg ned og ta kontroll over egen angst og stress. Bildet er fra juni i år – altså bare dager etter siste tids bombing fra israelske fly. Foto: Flyktninghjelpen

Barna på sommerskolen i Gaza by gjør øvelser som får dem til å roe seg ned og ta kontroll over egen angst og stress. Bildet er fra juni i år – altså bare dager etter siste tids bombing fra israelske fly. Foto: Flyktninghjelpen

– Vi sier at DU kan gjøre noe med dette. Så når vi snakker om virksomhet og metode, er troen og vissheten om at JEG kan påvirke min egen situasjon, veldig viktig. I tillegg er det viktig å forstå at de rundt deg også kan hjelpe: Skolerådgiveren, læreren, foreldrene. Du kan snakke med dem, fortsetter Schultz.

– Og så er det en viktig faktor: Normalisering. Det er ganske rørende når vi ser at barna i gruppen spør hverandre: «Har du også mareritt?»

Schultz forteller at det pleier å bli et godt samhold i gruppen:

– De møtes fire ganger. Men da vet de om hverandre. Ofte går de i samme klasse eller parallellklasse, og kan snakke med hverandre: «Hvordan går det med deg? Har du fått mareritt? Gjør du de øvelsene?».

Invester i utdanning!

Utdanning er den beste investeringen du kan gjøre. Bli månedsgiver i dag, og hjelp oss med å skape en fremtid for barn og unge på flukt!

Nettbrett ble redningen

Syriske Ezzeldeen (11) og familien hans flyktet til Jordan i 2012. Faren hans, Mohammed, forteller:

– Hjembyen vår Daraa var herjet av vold, og for å komme oss i sikkerhet dro vi til Jordan. Livet her i Zaatari flyktningleir er vanskelig. Jeg har ikke funnet arbeid. Pandemien har gjort situasjonen enda verre.

– Det er ytterst viktig at barn lærer seg å lese og skrive. De trenger å få tilgang til kunnskap slik at ingen kan utnytte eller svindle dem, sier Mohammed og titter bort på sønnen, Ezzeldeen, før han fortsetter:

– Mine barns skolegang har vært kaotisk. I en så usikker livssituasjon mister de undervisning og det blir i tillegg vanskelig for dem å konsentrere seg. Men nå får de likevel skolegang – takket være nettbrett fra Flyktninghjelpen.

«Bedre læring-øvelsene gjør at jeg slapper av. Da klarer jeg også å gjøre skolearbeid»
Ezzeldeen (11)

Ezzeldeen får veiledning av læreren via nettbrettet og her gjør han avslapningsøvelser. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

Ezzeldeen får veiledning av læreren via nettbrettet og her gjør han avslapningsøvelser. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

Ezzeldeen er en sjenert gutt. Men når han snakker om skole, lyser han opp:

– Bedre læring-øvelsene gjør at jeg slapper av. Da klarer jeg også å gjøre skolearbeid, forteller han.

– Jeg liker fjernundervisnings-timene, for nå får jeg hjelp til å ta igjen det jeg har gått glipp av. Jeg har bestemt meg for å bli barnelege når jeg blir stor.


Med pandemien får barna enda mer stress
Pandemien har ført til ytterligere stress for barn som allerede sliter etter opplevelser med krig og flukt. Se Flyktninghjelpens prisbelønte film «Stresset» – der også Jon-Håkon Schultz bidrar:


Begravet med drømmene sine

Regionen Gaza i Palestina har blitt lagt i ruiner flere ganger, sist mellom 10. og 20. mai i år. Da ble 260 palestinere drept som følge av israelsk bombing. Israelske myndigheter sier på sin side at 12 sivile ble drept av palestinske raketter i Israel.

Over halvparten av barna i Gaza har traumemareritt
En studie som Jon-Håkon Schultz og hans forskerkolleger gjorde i Gaza i 2020, viser at mareritt ofte ble nevnt av barna. 56 prosent av 300 elever (mellom 10 og 12 år) rapporterterte om tilbakevendende mareritt, med en gjennomsnittlig ukentlig frekvens på 4,20 netter.

På samme måte rapporterte de at 1.093 elever (i alderen 6–17 år) som hadde søkt hjelp for mareritt og søvnforstyrrelser, om at de hadde tilbakevendende traumatiske mareritt i gjennomsnitt 4,57 netter per uke.

Barn som har opplevd noe forferdelige tar som regel ikke initiativ til å snakke om de vonde følelsene sine. Men med lærere som er trent til å ta tak i slike problemer, kan barna lære hva de skal gjøre for å hjelpe seg selv. Foto: Wissam Nassar

Barn som har opplevd noe forferdelige tar som regel ikke initiativ til å snakke om de vonde følelsene sine. Men med lærere som er trent til å ta tak i slike problemer, kan barna lære hva de skal gjøre for å hjelpe seg selv. Foto: Wissam Nassar

Den 16. mai i år var det flere luftangrep i gaten Al Wahda i Gaza sentrum. Den dagen ble åtte av barna som Flyktninghjelpen jobbet med, drept sammen med sine familiemedlemmer. Ett av barna var ni år gamle Dana. Foto: Familien Ishkanta/DCIP/Flyktninghjelpen

Den 16. mai i år var det flere luftangrep i gaten Al Wahda i Gaza sentrum. Den dagen ble åtte av barna som Flyktninghjelpen jobbet med, drept sammen med sine familiemedlemmer. Ett av barna var ni år gamle Dana. Foto: Familien Ishkanta/DCIP/Flyktninghjelpen

Et håndskrevet kort til minne om de drepte den 22. juli, ett år etter. Bildet ble tatt ved Oslo Domkirke i 2012. Foto: Jamie Parslow/Samfoto/NTB Scanpix

Et håndskrevet kort til minne om de drepte den 22. juli, ett år etter. Bildet ble tatt ved Oslo Domkirke i 2012. Foto: Jamie Parslow/Samfoto/NTB Scanpix

Blant dem som mistet livet under den blodige konflikten på Gazastripen i mai, var 75 barn; 73 fra Gaza og to fra Israel.

Den 16. mai i år var det flere luftangrep i gaten Al Wahda i Gaza sentrum. Den dagen ble åtte av barna som Flyktninghjelpen jobbet med, drept sammen med sine familiemedlemmer. Ett av barna var ni år gamle Dana. Foto: Familien Ishkanta/DCIP/Flyktninghjelpen

Elleve av de drepte palestinske barna var deltakere på Flyktninghjelpens skoleprogram Bedre læring.

– De er nå borte. De ble drept sammen med familiene sine, begravet med drømmene og marerittene som hjemsøkte dem, sa Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Utdanning forandrer liv. Den forandringen kan du bidra til ved å bli månedlig giver i dag.

22. juli og det å leve i en krigssituasjon

For oss som lever i fred, er det vanskelig å forstå hvordan det er å oppleve krig. Men terrorangrepene i Norge den 22. juli 2011, der 77 mennesker ble drept, ligner på krig.

– Mange av ungdommene som overlevde terroren på Utøya fikk søvnproblemer og mareritt. Prinsippene er de samme, sier Schultz som var en av fagpersonene som bisto norsk ungdom etter terroraksjonen. Han forklarer:

– Det var en situasjon du som ungdom ikke hadde kontroll på, og du trodde du skulle dø. Det er dette som repeteres hele tiden i drømmene. Men det er lettere å jobbe terapeutisk med dem som har et enkeltstående traume enn med dem som opplever flere traumatiske hendelser, som i Gaza.

Et håndskrevet kort til minne om de drepte den 22. juli, ett år etter. Bildet ble tatt ved Oslo Domkirke i 2012. Foto: Jamie Parslow/Samfoto/NTB Scanpix

Det fæle kommer tilbake om natten

– Barn med traumemareritt våkner og er i alarmmodus: Stresshormonene pumpes rundt i blodet, kroppen skjelver, pusten går tungt og fort. Barnet skriker. De tror de skal dø.

En gutt fra Gaza pleier å drømme dette: Soldater skyter på ham. De skyter og skyter. Han roper på hjelp, men ingen kommer. Så endelig, rett før han holder på å dø, er ambulansen der. Redningen. Men den er full av ville hunder som styrter mot ham, og alt håp er ute.

Drømmene kommer fordi barnet har opplevd noe traumatisk. Det er denne hendelsen som kommer tilbake – natt etter natt, forteller Schultz. Og legger til:

– Det er en overveldende følelse av håpløshet, for du får ikke hjelp av noen. Du er helt alene.

Dette er Bedre læring

Flyktninghjelpens psykososiale skoleprogram Bedre læring (Better Learning Program (BLP)) ble etablert i Palestina i 2012. I dag brukes Bedre læring i 20 land.

Programmet har også utviklet seg til å bli ren forskning: Schultz samarbeider med forskere fra både USA og Australia, ved Murdoch Children's Research Institute og University of Philadelphia.

Bedre læring egner seg godt for mennesker som er fordrevet eller på flukt, og for vertssamfunn.

Det er basert på fem prinsipper:

  1. Klare å roe seg ned
  2. En følelse av trygghet og stabilitet
  3. En følelse av å ha kontroll over situasjonen
  4. Koble seg til andre
  5. Få tilbake håpet

Det er delt inn i tre komponenter:

BLP I: Gir generell, klasseromsbasert psykososial tilnærming som er nyttig for alle barn og unge

BLP II: Læring og psykososial støtte gis i en mindre gruppe med elever

BLP III: En spesialisert, klinisk tilnærming rettet mot mareritt, som mange barn erfarer som kroniske symptomer på traumatisk stress

Les mer om Bedre læring her.

Marerittene til 64 elever
En studie fra Gaza tar for seg marerittene til 64 elever med en gjennomsnittsalder på 14 år. Her er noen av resultatene:

*90 prosent opplever at de i mareritt er truet på livet
*24 prosent opplever at også andre personer rundt dem er truet på livet
*16 prosent opplever død eller alvorlige trusler mot familiemedlemmer
*10 prosent opplever at de selv blir drept i løpet av marerittet

De fleste sier at marerittet handler om vold (47 prosent), de ser døde mennesker (45 prosent) eller de befinner seg i direkte krigshandlinger (16 prosent).

Gi flere barn mulighet til å gå på skolen. Støtt vårt arbeid i dag.

Tegningene som endrer liv

– I arbeidet med elevenes mareritt har det i mer enn 50 prosent av sakene blitt benyttet en metode der barna blir utfordret på å forsøke å «endre» marerittet. Det gjøres ved at elevene blir bedt om å tenke ut mulige justeringer og endringer slik at marerittet skal bli «mindre skummelt». Deretter tegner de endringene i en ny tegning. De to tegningene blir gjerne svært like i den forstand at mennesker og gjenstander ofte er på omtrent samme plass som tidligere – men nå i en annen form, sier Schultz.

Eksempelet over forklarer han slik:

Barnet som drømmer blir angrepet av en slange. Han er fanget i en sirkel av døde mennesker.

Slangen er blitt til en elv. De døde menneskene er blitt gjerdet inn og kan ikke komme ut derfra.

Se Flyktninghjelpens prisbelønnede film om å tegne mareritt. Filmen er basert på tegninger laget av barn i Palestina.

Ikke lenger alene

Under samtalene på skolen i Bedre læring-programmet, er lettelsen stor når barnet oppdager at også klassekameratene sliter med stress og mareritt.

Barnet føler seg ikke lenger alene.

«Barn med traumemareritt våkner og er i alarmmodus: Stresshormonene pumpes rundt i blodet, kroppen skjelver, pusten går tungt og fort. Barnet skriker. De tror de skal dø»
Jon-Håkon Schultz

Elevene lærer blant annet å snakke om traumereaksjonene og om hvordan de kan kontrollere angsten gjennom pusteøvelser. Resultatene har vært forbløffende gode: For barn som har gjennomsnittlig fem mareritt i uken, har 70 prosent ikke lenger mareritt eller de har gått ned til bare ett i uken.

I august 2021 skal Omaia begynne på sitt ellevte år på skolen. Men etter de voldsomme hendelsene i Gaza i mai i år, sliter hun med angst og hun har det vanskelig. Hun sitter for det meste inne på rommet sitt - som fikk sprekker i veggen på grunn av bombingen - og hun snakker ikke med noen. Dette bildet er fra 2017. Foto: Wissam Nassar

I august 2021 skal Omaia begynne på sitt ellevte år på skolen. Men etter de voldsomme hendelsene i Gaza i mai i år, sliter hun med angst og hun har det vanskelig. Hun sitter for det meste inne på rommet sitt - som fikk sprekker i veggen på grunn av bombingen - og hun snakker ikke med noen. Dette bildet er fra 2017. Foto: Wissam Nassar

Men hvor lenge kan et traumemareritt leve om man ikke får hjelp?

– Lenge. En studie viser at folk som hadde opplevd andre verdenskrig hadde mareritt regelmessig gjennom 40 år. Alle som for eksempel har hatt krigsseilere i familien vet at de ofte hadde mareritt. Måten man bearbeidet dette på tidligere, var at man egentlig ikke forholdt seg til det. Man aksepterte det bare og prøvde å leve med det så godt man kunne. Og organiserte hverdagen deretter. Hvis for eksempel kona ble sliten av at mannen våknet og skrek om natten, fikk de seg to soverom, sier Schultz.

Invester i MEG – og fremtiden

Barn som har levd med krig og konflikt, har opplevd grusomme hendelser. Derfor plages de i hverdagen.

1 av 4 av verdens barn og unge i skolealder bor i land rammet av krig og kriser.

– For noen vil traumene gå over av seg selv med tiden. Men for mange andre er det ikke slik. Disse barna trenger tiltak for å bli kvitt symptomene. Får de ikke hjelp vil de kanskje plages av dette gjennom hele livet, sier Schultz.

Han legger til:

– Mitt håp er at Flyktninghjelpen kan sørge for at så mange barn som mulig får skolegang.

– Vi vet at det hjelper.

Utdanning forandrer liv. Den forandringen kan du bidra til ved å bli månedlig giver i dag.