En mors kamp for barnas skolegang

Lurexy brukte fem år på å kjempe for en skoleplass for sin eldste datter Jesuanny (10). Hun er fast bestemt på å sørge for at de tre andre barna hennes også får gå på skolen.

Lurexy introduserer oss for barna sine:

– Jesuanny, min eldste, er den hjelpsomme. Så har vi Jesús. Han er den sjenerte. Luisy er den nysgjerrige. Og min yngste, Jeremia. Han er to. Han er den hyperaktive, sier hun smilende, mens hun later som at hun gjesper.

Lurexy og barna bor i utkanten av den colombianske byen Cúcuta, nær grensen til hjemlandet Venezuela. Det lille hjemmet deres er et enkelt plankeskur.

Skuret er sparsommelig innredet. På gulvet er det en dobbeltseng og en madrass. I det ene hjørnet står en liten komfyr, og i det andre en klumpete gammel TV som barna bruker til å se tegneserier.

Familien flyktet til Colombia fordi Lurexy ble lovet jobb, noe som ble stadig vanskeligere å skaffe i Venezuela. Hun måtte finne en måte å forsørge barna sine på.

– Jeg klarte å fullføre videregående. Jeg spesialiserte meg i kjemi, sier Lurexy stolt.

Etter utdannelsen begynte hun å jobbe i byggebransjen, men på grunn av den økonomiske krisen i Venezuela forsvant alle oppdragene.

– Situasjonen vår var veldig vanskelig. Jobbene forsvant. Ingen bygget noe. Vi hadde ikke mat og jeg var gravid med Luisy. Vi måtte komme oss til Colombia, sier hun.

Men livet i Colombia har vært alt annet enn enkelt.

"Læring finnes overalt"

Skolene i Colombia har blitt overfylt etter den enorme tilstrømningen av venezuelanere, og det er svært vanskelig for venezuelanske barn å få skoleplass.

Jesuanny går nå på skolen for første gang på fem år. På grunn av morens standhaftige kamp er hun ikke langt bak sine jevnaldrende skolekamerater

– Jeg er en god mor. Lærdom finnes overalt, og jeg har undervist henne. Hun måtte ta en inntaksprøve da hun begynte på skolen, og hun presterte bra, sier Lurexy.

Lurexy gjør alt hun kan for å sikre at de andre barna hennes ikke kommer på etterskudd mens de ikke går på skolen. De synger sanger for å huske bokstaver og tall, og fargelegger og løser oppgaver i aktivitetsbøker ved kjøkkenbordet.

– Jesuanny hjelper meg med de andre barna. De er snille med hverandre. De to eldste krangler av og til, men de er flinke med de små, sukker Lurexy.

Planen min har hele tiden vært å sørge for at barna mine får utdannelse. De er smarte, akkurat som moren sin, sier Lurexy med et lurt smil.

– Jeg håper bare at de snart kan få gå på en skikkelig skole og formelt starte skolegangen. På den måten kan de begynne å virkeliggjøre drømmene sine.

Takket være finansiering fra LEGO Foundation har veien til skolegang og en utdannelse startet for Luisy og Jesús. De har begynt på et utdanningsprogram i regi av Flyktninghjelpen. Programmet hjelper barn med å ta igjen skolegang de har gått glipp av.

Våre ansatte jobber også for at barna som deltar får plass i den offentlige skolen etter at de har fullført.

Programmet er tilgjengelig for barn opp til 10 år. Aktivitetene fokuserer på å utvikle nysgjerrighet, fantasi og motivasjon.

Maryorli Jaimez (28) er en av Luisy og Jesús sine veiledere.

– Prosjektets metode er å lære gjennom lek. Vi ønsker at barna skal bli utstyrt med verktøyene de trenger til sin første skoledag. Verktøy som tilpasningsevne, orden, motivasjon og så videre, sier hun.

Melding fra en mor

Med Jesuanny på skolen, og Luisy og Jesús på Flyktninghjelpens skoleprogram, ser det lysere ut for familien.

Lurexy ser positivt på fremtiden.

– Mitt budskap til alle kvinner som må forlate hjemmene sine, forlate landene sine, er å alltid holde barna sine godt i hånden, og aldri slippe. Ikke forlat dem, for barna er den beste motivasjonen man som mor kan ha til å komme seg videre.