Når fattigdommen dreper

Venezuela

SYKELEIE: Lorenza Fond pleiet sin dødssyke mann, Herezio. Så ble hun selv sengeliggende. Uten penger til medisiner og legehjelp ble hun liggende å se på at mannen ble svakere for hver dag som gikk. Og 4. juni tok han sitt siste åndedrag.

SYKELEIE: Lorenza Fond pleiet sin dødssyke mann, Herezio. Så ble hun selv sengeliggende. Uten penger til medisiner og legehjelp ble hun liggende å se på at mannen ble svakere for hver dag som gikk. Og 4. juni tok han sitt siste åndedrag.

Før krisen levde Lorenza Fond et typisk middelklasseliv sammen med sin mann Herezio. De hadde sikker inntekt og et fint hus. Men, så tok livet en ny vending.

I løpet av femti år har Venezuela gått fra å være verdens største oljeeksportør til å bli et land i dyp krise. Én av ti innbyggere har forlatt landet på grunn av hyperinflasjon, varemangel og politisk og sosial uro.

Fakta: Fra oljerikdom til bunnløs fattigdom
Oljerikdommene har siden 1920-årene gitt Venezuela en rask økonomisk utvikling, og fra 1928 til 1970 var Venezuela verdens største oljeeksportør. Dette har imidlertid også fortrengt de fleste andre næringer i landet, og gjort det svært sårbart for fall i oljeprisen, slik som det i 2014.
Som følge av oljeprisfall, dårlig styring, politisk konflikt og korrupsjon har Venezuela siden 2015 gjennomgått sin største økonomiske krise noensinne, med kollaps i importen av matvarer, medisiner og andre basisvarer, med enorme sosiale og humanitære konsekvenser, og massiv utvandring. Inflasjonen var i 2018 på over én million prosent. I 2019 er det forventet en inflasjon på 10 millioner. Ved inngangen til dette året trengte en familie nærmere to årslønninger (minimumslønninger) for å dekke én måneds matforbruk. Noe som betyr at selv folk med gode jobber ikke klarer å betale for mat, husvære og helsetjenester, i det som tidligere var et av Sør-Amerikas rikeste land.
Kilde: Store norske leksikon

Dette er historien til de som blir igjen. De som er for syke til å reise. De som mangler penger til reisen. Og de som klamrer seg til det lille de har for å overleve.


Fotograf Ingebjørg Kårstad i Flyktninghjelpen har dokumentert mange humanitære kriser, men møtet med de som er hardest rammet av krisen i Venezuela ble overveldende sterkt.

- Flyktninghjelpen jobber i noen av de mest krigsherjede landene i verden, der uskyldige sivile rammes av flyangrep, veibomber og angrep fra væpnede grupper. Men Venezuela er ikke rammet av krig. Her er det hyperinflasjon og mangel på mat og medisiner som dreper og tvinger folk til å forlate hjemmene.
INGEBJØRG KÅRSTAD (44) fotograf i Flyktninghjelpen.

Og det er de svakeste som rammes hardest. Det er barn, som sulter. Det er barn som mister skolegang. Det er gamle og syke som ikke har råd til livsviktige medisiner. I dag har 2,8 millioner mennesker behov for helsehjelp. Dette har ført til at sykdommer som lett kan behandles, nå får en dødelig utgang.

Bunnløs fattigdom

- Møtet med Lorenza og Herezio var sterkt. De hadde levd et trygt og godt liv og hatt råd til det meste. Nå hadde inflasjonen kastet familien ut i bunnløs fattigdom. Mannen, Herezio, var rammet av kreft, men uten penger til medisiner eller behandling var han dødsdømt.

Også kona Lorenza ble sengeliggende. I desember i fjor ble hun bitt i benet av en hund. Et uskyldig sår utviklet seg til en infeksjon og Lorenza måtte opereres og bli på sykehuset i femten dager. Hun måtte kjøpe absolutt alt hun trengte for behandlingen. Sykehuset hadde ikke engang gasbind.

BITT AV EN HUND: Også Lorenza er sengeliggende. I desember i fjor ble hun bitt i benet av en hund. Et uskyldig sår utviklet seg til en infeksjon og Lorenza måtte opereres og bli på sykehuset i femten dager.

BITT AV EN HUND: Også Lorenza er sengeliggende. I desember i fjor ble hun bitt i benet av en hund. Et uskyldig sår utviklet seg til en infeksjon og Lorenza måtte opereres og bli på sykehuset i femten dager.

BITT AV EN HUND: Også Lorenza er sengeliggende. I desember i fjor ble hun bitt i benet av en hund. Et uskyldig sår utviklet seg til en infeksjon og Lorenza måtte opereres og bli på sykehuset i femten dager.

BITT AV EN HUND: Også Lorenza er sengeliggende. I desember i fjor ble hun bitt i benet av en hund. Et uskyldig sår utviklet seg til en infeksjon og Lorenza måtte opereres og bli på sykehuset i femten dager.

Dårlige nyheter

Herezio ser over på sin kone som ligger i sengen ved siden av.

- De siste ukene hadde de ligget slik ved siden av hverandre i det brennhete, blåmalte rommet og forsøkt å fordøye de tunge nyhetene om Herezios helse, forteller Kårstad.

Det gikk over to år fra Herezio først gikk til legen til han fikk dommen: kreft. Han oppsøkte legen, fordi han følte noe var galt med det ene benet, men der fikk han beskjed om at det ikke var noe å uroe seg over. Herezio gav seg ikke, og forsøkte å få klarhet i hva som feilet ham. Først i mai i år fikk han beskjeden han fryktet: Det var en ondartet svulst i det høyre benet.

SIDE OM SISDE: Herezio ser over på sin kone som ligger i sengen ved siden av. De har ligget slik ved siden av hverandre i det kokvarme, blåmalte rommet de siste ukene og forsøkt å fordøye de tunge nyhetene om Herezios helse.

SIDE OM SISDE: Herezio ser over på sin kone som ligger i sengen ved siden av. De har ligget slik ved siden av hverandre i det kokvarme, blåmalte rommet de siste ukene og forsøkt å fordøye de tunge nyhetene om Herezios helse.

Venter på døden

- Da jeg møtte han var det høyre benet dobbelt så stort som det venstre, og det gjorde tydelig vondt. Han fikk antibiotika for benet, men ingen behandling for kreften. Familien hadde ganske enkelt ikke penger.

Hun snakket sist med Herezio i slutten av mai. Da hadde han en legetime 11. juli.

- Mindre enn en uke senere, 4 juni, fikk jeg vite at Herezio var død. Lorenza var utrøstelig. Med hjelp fra gode naboer og et lite tilskudd fra myndighetene klarte hun å samle sammen nok penger til en verdig begravelse.  

De unge og friske dro først

Da krisen rammet var det unge menn som først forlot landet for å skape seg en bedre og tryggere fremtid.

- Men nå ser vi at hele familier og kvinner med barn forsøker å komme seg ut av landet. De har minimalt med penger og har behov for beskyttelse. Men det er gjerne de svakeste og de med minst ressurser som blir igjen, forklarer Kårstad, og det er disse hun har ønsket å gi et ansikt og en stemme.

I SORG: Joseides sørger over tapet av sin ni måneder gamle datter.

DØDE: Da familien ikke hadde penger til medisiner og legehjelp døde datteren på ni måneder.

I SORG: Joseides sørger over tapet av sin ni måneder gamle datter.

DØDE: Da familien ikke hadde penger til medisiner og legehjelp døde datteren på ni måneder.

I sorg

Den erfarne fotografen forteller om møtet med familien Urbaneja som nettopp hadde mistet sin lille datter:

- Moren, Joseides Urbaneja (21), var i dyp sorg. Familien på seks var blitt til fem. Hun og mannen hadde mistet sin yngste datter, bare ni måneder gammel.

Problemene startet rett etter at datteren var født, med diaré og oppkast. Hun la ikke på seg og foreldrene tok henne med til legen, men de hadde ikke råd til medisiner.

- Joseides viste meg et mobilfoto av den lille, tynne jenta like før hun døde, men aller helst ønsker hun å glemme. Tanken på den døde datteren var ikke til å holde ut.

Om lag 3,7 millioner mennesker lider av underernæring. En undersøkelse fra 2017 viste at 22 prosent av barn under fem år led av kronisk underernæring.

TOMME HYLLER: På dette markedet i Puerto Ordaz har de fleste av selgerne sett seg nødt til å stenge siden nesten ingen kunder lenger har råd til å kjøpe kjøtt.

TOMME HYLLER: På dette markedet i Puerto Ordaz har de fleste av selgerne sett seg nødt til å stenge siden nesten ingen kunder lenger har råd til å kjøpe kjøtt.

VANLIG SYN: Forlatte hus er et vanlig syn i et land hvor hver tiende innbygger har reist utenlands.

VANLIG SYN: Forlatte hus er et vanlig syn i et land hvor hver tiende innbygger har reist utenlands.

BETALER MED VIPS: Vanessa Munoz, 23, (til venstre) er på markedet for å kjøpe brød. Hun betaler med en app på mobilen. De verdiløse pengesedlene er det knapt noen som bruker lenger.

BETALER MED VIPS: Vanessa Munoz, 23, (til venstre) er på markedet for å kjøpe brød. Hun betaler med en app på mobilen. De verdiløse pengesedlene er det knapt noen som bruker lenger.

INFLASJON: Dette var prisen på tre boller i mai 2019.

INFLASJON: Dette var prisen på tre boller i mai 2019.

SUPPEKJØKKEN: Sabina Florez (59) i full sving på et skolekjøkken i Caracas.

SUPPEKJØKKEN: Sabina Florez (59) i full sving på et skolekjøkken i Caracas.

MUNNER Å METTE: Hengerly (4) og Samatha (3) nyter et gratis måltid på en skole i bydelen Petare i hovedstaden Caracas. Dette er et av prosjektene Flyktninghjelpen støtter i Venezuela.

MUNNER Å METTE: Hengerly (4) og Samatha (3) nyter et gratis måltid på en skole i bydelen Petare i hovedstaden Caracas. Dette er et av prosjektene Flyktninghjelpen støtter i Venezuela.

VANLIG SYN: Forlatte hus er et vanlig syn i et land hvor hver tiende innbygger har reist utenlands.

Én av ti har allerede forlatt landet

Krisen har allerede tvunget mer enn 4,3 millioner mennesker til å forlate landet siden 2015. Dette er over ti prosent av befolkningen. Hvis ingenting gjøres for å bedre den økonomiske situasjonen i landet, risikerer man at over åtte millioner har forlatt hjemlandet ved utgangen av neste år, ifølge en rapport fra Organisasjonen av amerikanske stater (OAS). Det er kun krigsherjede Syria, som kan vise til mer dystre tall.

Hyperinflasjon

INFLASJON: Dette var prisen på tre boller i mai 2019.

Situasjonen i Venezuela forverrer seg raskt. Det Internasjonale Pengefondet (IMF) estimerer en mulig inflasjon på hele ti millioner prosent i 2019. En studie fra ENCOVI i desember 2018 viser at en gjennomsnittsfamilie trenger 23 månedslønninger (minstelønn) for å dekke matutgifter for én måned.

- På markedet i Puerto Ordaz er det kun noen få boder som er åpne, og det er langt mellom kundene, forteller Kårstad.

Raquel Salazar (46) var en av svært få selgere som ennå holder åpent. Noen dager selger hun kun et par brød. Det gir henne 2000 Bolivarer. Dette tilsvarer omlag 0,00003 norske kroner.

Vanessa Munoz (23) kjøpte brød. Som så mange andre, betalte hun med en app på mobilen. De bort imot verdiløse pengesedlene er det knapt noen som bruker lenger.

BETALER MED VIPS: Vanessa Munoz, 23, (til venstre) er på markedet for å kjøpe brød. Hun betaler med en app på mobilen. De verdiløse pengesedlene er det knapt noen som bruker lenger.

Enorme hjelpebehov

FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) har bedt om 223 millioner USD for å sikre 2,6 millioner mennesker tilgang til mat, vann, helsehjelp og beskyttelse ut året. Hjelpen retter seg mot de mest sårbare gruppene, men organisasjonen anslår at så mange som om lag syv millioner mennesker har behov for humanitær hjelp i det kriserammede landet. 

Størst behov er det for hjelp til å skaffe seg medisiner og helsetjenester, mat og rent vann, utdanning og beskyttelse av særlig kvinner og barn.

SUPPEKJØKKEN: Sabina Florez (59) i full sving på et skolekjøkken i Caracas.

- I den fattige bydelen Petare i hovedstaden Caracas traff jeg Sabina Florez (59) som jobbet på et av skolekjøkkene vi støtter. Til tross for at både hun, mannen og datteren hadde betalte jobber, fikk de ikke endene til å møtes, sier Kårstad.

Hun hadde derfor tatt på seg oppgaven med å lage mat til elevene på en skole. Prosjektet drives av en lokal hjelpeorganisasjon med støtte fra Flyktninghjelpen.

Suppekjøkken

Flyktninghjelpen jobber på flere fronter for å hjelpe befolkningen gjennom krisen.

- Vi har etablert sentra som skal bedre beskyttelsen til de som tvinges til å forlate hjemmene sine. Her får de juridisk hjelp og også mat og mulighet til å dusje og vi har organisert aktiviteter for barna Vi har også satt opp suppekjøkken på skoler flere steder rundt om i landet, forteller Kårstad.

MUNNER Å METTE: Hengerly (4) og Samatha (3) nyter et gratis måltid på en skole i bydelen Petare i hovedstaden Caracas. Dette er et av prosjektene Flyktninghjelpen støtter i Venezuela.

Hun understreker at det haster å sette i gang tiltak for de mest sårbare gruppene: syke, gravide, enslige mødre, småbarn, urbefolkningen, eldre og de som er på flukt inne i landet.

Mer enn én million barn går ikke på skole, og over to millioner har behov for hjelp slik at de kan fortsette skolegangen.