Når fattigdommen dreper

Før krisen levde Lorenza Fond et typisk middelklasseliv sammen med sin mann Herezio. De hadde sikker inntekt og et fint hus. Men, så tok livet en ny vending.

I løpet av femti år har Venezuela gått fra å være verdens største oljeeksportør til å bli et land i dyp krise. Én av ti innbyggere har forlatt landet på grunn av hyperinflasjon, varemangel og politisk og sosial uro.

Dette er historien til de som blir igjen. De som er for syke til å reise. De som mangler penger til reisen. Og de som klamrer seg til det lille de har for å overleve.

Fotograf Ingebjørg Kårstad i Flyktninghjelpen har dokumentert mange humanitære kriser, men møtet med de som er hardest rammet av krisen i Venezuela ble overveldende sterkt.

Og det er de svakeste som rammes hardest. Det er barn, som sulter. Det er barn som mister skolegang. Det er gamle og syke som ikke har råd til livsviktige medisiner. I dag har 2,8 millioner mennesker behov for helsehjelp. Dette har ført til at sykdommer som lett kan behandles, nå får en dødelig utgang.

Bunnløs fattigdom

- Møtet med Lorenza og Herezio var sterkt. De hadde levd et trygt og godt liv og hatt råd til det meste. Nå hadde inflasjonen kastet familien ut i bunnløs fattigdom. Mannen, Herezio, var rammet av kreft, men uten penger til medisiner eller behandling var han dødsdømt.

Også kona Lorenza ble sengeliggende. I desember i fjor ble hun bitt i benet av en hund. Et uskyldig sår utviklet seg til en infeksjon og Lorenza måtte opereres og bli på sykehuset i femten dager. Hun måtte kjøpe absolutt alt hun trengte for behandlingen. Sykehuset hadde ikke engang gasbind.

Dårlige nyheter

Herezio ser over på sin kone som ligger i sengen ved siden av.

- De siste ukene hadde de ligget slik ved siden av hverandre i det brennhete, blåmalte rommet og forsøkt å fordøye de tunge nyhetene om Herezios helse, forteller Kårstad.

Det gikk over to år fra Herezio først gikk til legen til han fikk dommen: kreft. Han oppsøkte legen, fordi han følte noe var galt med det ene benet, men der fikk han beskjed om at det ikke var noe å uroe seg over. Herezio gav seg ikke, og forsøkte å få klarhet i hva som feilet ham. Først i mai i år fikk han beskjeden han fryktet: Det var en ondartet svulst i det høyre benet.

Venter på døden

- Da jeg møtte han var det høyre benet dobbelt så stort som det venstre, og det gjorde tydelig vondt. Han fikk antibiotika for benet, men ingen behandling for kreften. Familien hadde ganske enkelt ikke penger.

Hun snakket sist med Herezio i slutten av mai. Da hadde han en legetime 11. juli.

De unge og friske dro først

Da krisen rammet var det unge menn som først forlot landet for å skape seg en bedre og tryggere fremtid.

- Men nå ser vi at hele familier og kvinner med barn forsøker å komme seg ut av landet. De har minimalt med penger og har behov for beskyttelse. Men det er gjerne de svakeste og de med minst ressurser som blir igjen, forklarer Kårstad, og det er disse hun har ønsket å gi et ansikt og en stemme.

I sorg

Den erfarne fotografen forteller om møtet med familien Urbaneja som nettopp hadde mistet sin lille datter:

- Moren, Joseides Urbaneja (21), var i dyp sorg. Familien på seks var blitt til fem. Hun og mannen hadde mistet sin yngste datter, bare ni måneder gammel.

Problemene startet rett etter at datteren var født, med diaré og oppkast. Hun la ikke på seg og foreldrene tok henne med til legen, men de hadde ikke råd til medisiner.

Om lag 3,7 millioner mennesker lider av underernæring. En undersøkelse fra 2017 viste at 22 prosent av barn under fem år led av kronisk underernæring.