9 ting du bør vite om:

Nødhjelp der
krigen raser

Krig og væpnet konflikt har drevet 80 millioner mennesker på flukt. Mange ender opp i konfliktområder uten tilgang til humanitær hjelp, og hvor hjelpeorganisasjonene har begrenset eller ingen tilgang.


Dette har blitt “den nye normalen” for millioner av mennesker rammet av krig og konflikt, og for hjelpearbeidere som forsøker å nå fram med livreddende hjelp.

– Det har dessverre blitt en del av hverdagen vår i de fleste landene vi jobber i. Hjelpearbeidere i konfliktrammede områder møter daglig på utfordringer som hindrer dem i å utføre oppgaven sin, sier Sarah Kilani. Hun leder Flyktninghjelpens arbeid med å nå fram med hjelp til mennesker som befinner seg i de mest utilgjengelige områdene.

I dag jobber Flyktninghjelpen i 27 av de 35 mest utilgjengelige landene i verden, inkludert de fire som topper den negative listen: Syria, Jemen, Libya og Eritrea.

– Det tragiske er at de som har størst behov for hjelp ofte er de som har dårligst tilgang til hjelp, sier Kilani.


Her er ni ting du bør vite om nødhjelp der krigen raser:

#1

Dette er de hardest
rammede landene

Kilde: ACAPS

Kilde: ACAPS

I 60 land rammet av krig og/eller humanitær krise får deler av befolkningen ikke den hjelpen de trenger fordi hjelpeorganisasjonene har begrenset eller ingen tilgang.

Organisasjonen ACAPS, som kartlegger og vurderer humanitære behov verden over, har laget en oversikt over de hardest rammede landene og områdene.

Graden av tilgang på humanitær hjelp avgjøres av to ting: tilgangen den rammede befolkningen har til humanitær hjelp og muligheten hjelpeorganisasjonene har til å nå frem med hjelp.

– Data fra siste halvår 2020 viser at det har blitt langt vanskeligere å få tilgang til og gi humanitær hjelp i Kamerun, Etiopia, Honduras, Libya, Mosambik og Nicaragua, sier Caroline Draveny, som leder support-enheten i ACAPS.

I den siste rapporten har organisasjonen også tatt med hvordan koronapandemien bidrar til å begrense den humanitære hjelpen verden over.

#2

Sivile betaler prisen

JEMEN. Mohammed Abdullah Al Tamerah mistet i september 2016 to av sine døtre, sin mor og to søstre i et flyangrep som la familiens hus i ruiner. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

JEMEN. Mohammed Abdullah Al Tamerah mistet i september 2016 to av sine døtre, sin mor og to søstre i et flyangrep som la familiens hus i ruiner. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

I Syria er Farah og hennes seks barn på flukt fra krigen. Slik beskrev hun situasjonen i Idlib da vi snakket med henne i februar 2020.

Sivilbefolkningen havner ofte i kryssilden mellom stridende parter, som i liten grad respekterer internasjonal rett. Boligområder bombes og sivile bygninger som sykehus og skoler blir militære mål.


«Flyktninghjelpen har gitt humanitær hjelp til mennesker på flukt i 75 år. Aldri har så mange hatt behov for hjelp, og aldri har utfordringen med å få hjelpen frem vært så stor.»
Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen

Noen områder nordvest og nordøst i Syria er helt utilgjengelige for humanitære organisasjoner.



Krigshandlingene i Jemen fører til at store deler av befolkningen nektes adgang til markeder og offentlige tjenester. Samtidig som de skaper store vanskeligheter for hjelpearbeidere.

Jemen
Krigen i Jemen har resultert i en dyp humanitær krise: Over 18.000 sivile har blitt drept mellom mars 2015 og november 2020, nærmere 4,3 millioner mennesker er på flukt, økonomien har kollapset og åtte av ti innbyggere (over 24 millioner) har behov for humanitær hjelp. Samtidig har krigshandlingene avskåret mange fra å få hjelp, og hjelpeorganisasjonene sliter med å få hjelpen frem.

#3

Hjelpearbeidere i skuddlinjen

JEMEN. Landminer og flyangrep setter hjelpearbeidernes liv i fare. På enkelte strekninger sørger vi for at bilene våre er merket med Flyktninghjelpens oransje logo på taket, slik at vi skal være godt synlige fra luften og redusere risikoen for å bli truffet av et flyangrep. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

JEMEN. Landminer og flyangrep setter hjelpearbeidernes liv i fare. På enkelte strekninger sørger vi for at bilene våre er merket med Flyktninghjelpens oransje logo på taket, slik at vi skal være godt synlige fra luften og redusere risikoen for å bli truffet av et flyangrep. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Nødhjelp i krigs- og konfliktrammede områder er krevende og i enkelte tilfeller umulig. I de hardest rammede områdene klarer selv ressurssterke organisasjoner med erfarne medarbeidere kun å nå frem med hjelp til et mindretall av dem som har behov for hjelp.

Væpnede grupper, kontrollposter, flyangrep og andre farer påvirker i stor grad humanitære operasjoner i flere land.

Jemen er et av de landene hvor hjelpearbeidere sliter mest med å få frem hjelpen.


«Når du kjører bil i Jemens konfliktrammede områder, utgjør selv himmelen over deg og veien du kjører på en mulig trussel. Å feste sikkerhetsbeltet kan føles som et lite tiltak sammenlignet med mange andre sikkerhetstiltak som må gjøres.»
Mohamed Abdi, Flyktninghjelpens landdirektør i Jemen

– Når du kjører bil i Jemens konfliktrammede områder, utgjør selv himmelen over deg og veien du kjører på en mulig trussel. Å feste sikkerhetsbeltet kan føles som et lite tiltak sammenlignet med mange andre sikkerhetstiltak som må gjøres, sier Mohamed Abdi, som leder Flyktninghjelpens arbeid i landet.

På enkelte strekninger sørger vi for at bilene våre er merket med Flyktninghjelpens oransje logo på taket, slik at vi skal være godt synlige fra luften og redusere risikoen for å bli truffet i et flyangrep. Men i områder med stor risiko for å bli kidnappet, sørger vi for at bilene ikke er merket.

– Sjåførene må alltid holde seg til hovedveiene eller følge i hjulsporene til andre biler, når vi må ta oss frem i ulendt terreng. Grunnen er ganske enkel: daglig blir biler og mennesker sprengt i fillebiter av landminer og udetonerte bomber, forteller Abdi.

#4

Nødhjelp blir politikk

VENEZUELA. Myndighetene i Venezuela satte i februar 2019 opp containere og blokkerte motorveien på grensen mot Colombia for å hindre at nødhjelp kom inn i landet. Foto: NTB Scanpix/JUAN PABLO BAYONA / AFP

VENEZUELA. Myndighetene i Venezuela satte i februar 2019 opp containere og blokkerte motorveien på grensen mot Colombia for å hindre at nødhjelp kom inn i landet. Foto: NTB Scanpix/JUAN PABLO BAYONA / AFP

De fire ledende prinsippene for humanitært arbeid, medmenneskelighet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet, er grunnlaget for Flyktninghjelpens arbeid og andre hjelpeorganisasjoner verden over.

I tillegg skal internasjonal humanitær rett sikre at krigførende parter gir humanitær tilgang under væpnet konflikt.

Disse prinsippene trues i økende grad. Stater og ikke-statlige væpnede grupper vanskeliggjør hjelpeorganisasjonenes arbeid og hindrer humanitær tilgang .


«Vi ser at statlige og ikke-statlige aktører kan ha en enorm innvirkning på vår evne til å nå mennesker i nød.»
Sarah Kilani, global access manager i Flyktninghjelpen

– Vi ser at statlige og ikke-statlige aktører kan ha en enorm innvirkning på vår evne til å nå mennesker i nød, sier Kilani.

– De kan hindre eller bevisst blokkere tilgang mange steder, gjennom reiserestriksjoner eller omfattende dokumentasjonskrav. Å forsinke eller blokkere administrative prosesser betyr at vi sliter med å få livsviktig hjelp raskt frem.

#5

Kampen mot terror hindrer nødhjelp

JEMEN: Anti-amerikanske demonstrasjoner i Jemen etter at Trump-administrasjonen hadde stemplet Houthi-bevegelsen som terroristorganisasjon. Foto: EPA/YAHYA ARHAB/NTB Scanpix

JEMEN: Anti-amerikanske demonstrasjoner i Jemen etter at Trump-administrasjonen hadde stemplet Houthi-bevegelsen som terroristorganisasjon. Foto: EPA/YAHYA ARHAB/NTB Scanpix

Problemer er ikke alltid begrenset til landene hvor vi jobber. En rapport fra Flyktninghjelpen viser at den internasjonale kampen mot terror begrenser hjelpeorganisasjoners uavhengighet.

– Tiltak mot terrorisme og sanksjoner kan begrense humanitære organisasjoners mulighet til å ha dialog med ikke-statlige væpnede grupper for å forhandle tilgang og kunne gi nødhjelp, sier Kilani.

I januar 2020 kunngjorde den avtroppende amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo at han ville stemple Houthi-bevegelsen (offisielt kalt Ansar Allah), en av de stridende partiene i Jemen, som en terrororganisasjon. Men i februar kunngjorde den nye Biden-administrasjonen at den vil trekke tilbake Trump-administrasjonenes tidligere avgjørelse, noe som ble bifalt av hjelpeorganisasjonene i Jemen.

– Vi ønsker Biden-administrasjonens beslutning velkommen. Hadde stemplingen av Ansar Allah som en terrororganisasjon blitt stående, ville det ført til enorme humanitære konsekvenser, og ville hindret oss i å få mat, drivstoff, medisiner og nødhjelp inn i landet. Dette gir trøst og håp til et hardt prøvet folk, og er et klart budskap fra USA om at landet setter interessene til befolkningen i Jemen i første rekke, sier Mohamad Abdi, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Jemen.

Finn ut mer: Risikovarsel og humanitær innvirkning i Yemen (rapport fra ACAPS).

#6

Hjelpearbeidere blir angrepet

DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK. En soldat fra FNs fredsbevarende styrker bevokter en en matdistribusjon i landsbyen Makunzi Wali. Foto: REUTERS/Baz Ratner/NTB Scanpix

DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK. En soldat fra FNs fredsbevarende styrker bevokter en en matdistribusjon i landsbyen Makunzi Wali. Foto: REUTERS/Baz Ratner/NTB Scanpix

Et økende antall angrep mot hjelpearbeidere gjør det vanskeligere å levere hjelp til de som trenger det mest.

Å gi humanitær hjelp i krigs- og konfliktsoner har alltid vært et farlig og vanskelig arbeid. I løpet av det siste tiåret har antallet drepte hjelpearbeidere tredoblet seg, til over 100 dødsfall per år, ifølge Aid Worker Security Database.

Hjelpearbeidere er heller ikke lenger tilfeldige ofre, men blir i økende grad sett på som mål av stridende parter.

TOPP 5
Syria
var for første gang landet med det høyeste antallet angrep på hjelpearbeidere, etterfulgt av Sør-Sudan, Den demokratiske republikken Kongo, Afghanistan og Den sentralafrikanske republikk. (Tall fra 2019)

#7

Fokuserer på områder
med lettere tilgang

COLOMBIA. Flyktninghjelpen tar i bruk helikoptre for å distribuere nødhjelp til familier i vanskelig tilgjengelige områder. Foto: Marcela Olarte/Flyktninghjelpen

COLOMBIA. Flyktninghjelpen tar i bruk helikoptre for å distribuere nødhjelp til familier i vanskelig tilgjengelige områder. Foto: Marcela Olarte/Flyktninghjelpen

Operasjoner i høyrisiko-områder krever noen vanskelige beslutninger. Hjelpeorganisasjonene må ta hensyn til de humanitære behovene og sikkerheten til dem som trenger hjelp. Samtidig må de ivareta sikkerheten til eget personell, ressurser og omdømme.

– Det har vært en tendens til å konsentrere seg om de lettest tilgjengelige områdene, forklarer Kilani.

– I akutte kriser, når behovet for hjelp er størst, har internasjonale hjelpearbeidere ofte blitt evakuert eller gått i «dvale».

Hjelpeprogrammene er også blitt kraftig nedskalert, satt på vent eller avsluttet, og staben er blitt redusert til noen få nøkkelstillinger eller helt suspendert.

De siste ti årene har Flyktninghjelpen arbeidet hardt og systematisk for å unngå dette. Halvparten av de områdene vi operer i dag anses som "vanskelig tilgjengelige".



De siste årene har det også vært en tendens til at hjelpeorganisasjonene så å si jobber fra «bunkere». Trusler og angrep på hjelpearbeidere møtes med å kjøre rundt i bombesikre biler og lage bombesikre kontor omgitt av gjerder og væpnede vakter.

– Dette er en trend Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner jobber hardt for å endre, sier Kilani.

Hun trekker frem et eksempel fra Nigeria: – Å utvikle forhandlingsstrategier og bygge relasjoner med ulike aktører har gjort det mulig for oss å overvinne noen av begrensningene som mange organisasjoner står overfor.

#8

Rammes av koronapandemien

AFGHANISTAN. –Matprisene er doblet. Om ikke koronaviruset tar livet av oss, vil vi dø av sult, sier Shayista Gul (60). Hun bor sammen med familien i en av Kabuls fattige bydeler, som huser mange fordrevne. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

AFGHANISTAN. –Matprisene er doblet. Om ikke koronaviruset tar livet av oss, vil vi dø av sult, sier Shayista Gul (60). Hun bor sammen med familien i en av Kabuls fattige bydeler, som huser mange fordrevne. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

Smittevernstiltak og reiserestriksjoner i forbindelse med pandemien har også en utilsiktet konsekvens.

I tillegg til å forhindre spredning av viruset, forhindrer de også livreddende hjelp fra å nå mennesker som er drevet på flukt. Og de områdene som fra før var de minst tilgjengelige rammes hardest.

– Hvis hjelpearbeidere forhindres fra å gi nødhjelp på grunn av reiserestriksjoner og nedstenging av samfunnet, vil livsviktige forsyninger ta slutt og livslinjen til mange mennesker på flukt vil bli avskåret, sier Kilani.

Flyktninger og internt fordrevne er blant de mest sårbare menneskene i verden og sto allerede overfor flere kriser før Covid-19. Pandemien og ulike regjeringers svar på den har drevet mange mennesker inn i en nedadgående spiral som vil være vanskelig å snu.

I tillegg har enkelte regjeringer og væpnede grupper brukt pandemien for å få økt kontroll over områder og økt støtte i befolkningen. Dette påvirker også tilgang til hjelp og tjenester og hjelpeorganisasjoners mulighet til å nå dem som har behov for hjelp.

#9

Må endre tankesett

TRENING. To deltakere simulerer en trusselsituasjon for å trene på å håndtere ulike trussel-scenarier. Det såkalte HEAT-kurset går over fem dager og består av både teori og praktiske øvelser. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

TRENING. To deltakere simulerer en trusselsituasjon for å trene på å håndtere ulike trussel-scenarier. Det såkalte HEAT-kurset går over fem dager og består av både teori og praktiske øvelser. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen har tatt mål av seg til å bli ledende i arbeidet med å få frem nødhjelp i de mest utilgjengelige områdene i verden, og har de ti siste årene jobbet hardt og systematisk for å bedre og øke kapasiteten.

Sarah Kilani har i dag ansvaret for dette arbeidet. – Vi jobber allerede i 27 av de 35 mest utilgjengelige landene i verden, men det er fortsatt en rekke områder hvor vi kan forbedre oss, og fokuset er hele tiden på hva vi kan gjøre for å gi økt beskyttelse og hjelp i de områdene som er mest utilgjengelige, sier hun.


«Vi endre tankesett fra når skal vi dra til hvordan kan vi bli".
Sarah Kilani

– Men for å klare dette, må vi endre tankesett fra "når skal vi dra" til "hvordan kan vi bli". Dette krever at vi fjerner oss fra «bunkers-jobbing» og finner mer smidige og nyskapende måter å jobbe på.