Sang fra vinterland

Mens en gassovn varmer opp kroppene til den syriske flyktningfamilien, beveger sang om lengsel, drømmer og håp hjertene deres. Hver iskalde vintermorgen setter far Karim på radioen for å høre en av araberverdenens store sangstjerner; Fairuz.
Da kvitrer sangfuglen Abu Hamed med av hele sitt lille hjerte.

Fairuz er en av de best kjent og mest populære artistene i den arabiske verden. Foto: NTB/AP Photo/Hussein Malla, File
I flere tiår har nesten alle radiostasjonene i den arabiske verden startet sin morgensending med en Fairuz-sang.
Libanesiske Fairuz (født 1935) har et repertoar som spenner fra klassiske arabiske diktere til moderne lyrikere, kampsanger for Palestina og viser fra borgerkrigen i Libanon. I de siste årene har hun vært bosatt i Paris.

Fairuz er en av de best kjent og mest populære artistene i den arabiske verden. Foto: NTB/AP Photo/Hussein Malla, File
Fairuz er en av de best kjent og mest populære artistene i den arabiske verden. Foto: NTB/AP Photo/Hussein Malla, File
I en brakke i Zaatari flyktningleir sitter en familie på fem i sofaen og snakker om den fantastiske Fairuz.
Det er far Karim (41), mor Maisa (33), de to brødrene Samer (12) og Khaled (9) – og lillesøster Mal Al Sham (6).
Karim er utdannet grafisk designer og dataingeniør fra Universitetet i Damaskus. Før krigen jobbet han i Saudi-Arabia, og familien bodde sammen med ham der. I 2011 var de på ferie i Syria. De ble tvunget på flukt, og har bodd i Zaatari siden 24. februar 2013.
Fugl i bur
I et lite fuglebur oppe under taket, har sangfuglen Abu Hamed bodd siden Karim kjøpte ham på markedet i Zaatari for fire år siden. Abu Hamed elsker også Fairuz.
– Jeg kan rett og slett ikke forklare hvorfor Fairuz er så fantastisk, sier Karim.
Han titter spørrende bort på Maisa, som svarer med et uttrykk av største selvfølgelighet:
– Fordi Fairuz synger om hverdagslige ting, og hun gjør det så vakkert.
“Å fugl”
Det varierer selvfølgelig, men vintermånedene i Jordan ligger temperaturen på rundt 15 pluss grader på dagtid. Om natten kryper den ned mot null.

Zaatari flyktningleir består av sand, brakker og gjerder. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
Folk som bor på den nordlige halvkule vil være vant til langt lavere temperaturer enn dette, men de skal vite at ørkenvinteren består av isende vinder og hamrende regn. Og en rå kulde som liksom kryper seg inn i kroppen og biter seg fast i skjelettet.

Sangfuglen Abu Hamed. Foto: Karim
En av sangene til Fairuz er “Ya Tair” (“Å fugl”). Her er noen strofer:
Å fugl, som flyr til verdens ende, hvis du kunne fortelle de kjære om meg.
Å fugl, som flyr bort med fargene på trærne, det er ingenting igjen, bare venting og tomhet.
(Oversatt av Kristine Grønhaug/Flyktninghjelpen)
Du kan høre Fairuz synge hele sangen her

Zaatari flyktningleir består av sand, brakker og gjerder. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
Zaatari flyktningleir består av sand, brakker og gjerder. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

Sangfuglen Abu Hamed. Foto: Karim
Sangfuglen Abu Hamed. Foto: Karim
Cash mot kulde
Jordan, som har ti millioner innbyggere, har ifølge UNHCR (per desember 2021) tatt imot litt over 672.000 syriske flyktninger. Men ikke alle syrere som har flyktet til Jordan er blitt registrert, og derfor er det ikke enighet rundt antallet. Sammenlignet med andre land, sett i forhold til folketallet, er det likevel en svært høy andel flyktninger i Jordan.
Rundt 80 prosent av de syriske flyktningene bor utenfor leirene, og 128.000 bor i leirer – som i Zaatari.
Flyktningene er avhengig av å få hjelp fra myndigheter og hjelpeorganisasjoner. I leiren deles det ut penger, slik at folk selv kan kjøpe det de trenger.
I Zaatari er det en lang hovedgate som er full av små, travle butikker.
Her er bakerier, grønnsaksbutikker, butikker med barneklær, kiosker med brus og godteri, slaktere, sykkelverksteder og brudebutikker. Gaten er oppkalt etter paradegaten i Paris; Champs-Élysées.
Tusen familier per dag
Det er Flyktninghjelpen som har oppgaven med å administrere utdelingen av hjelp til flyktningene i Zaatari. Våre folk består av lokalt ansatte jordanere og frivillige arbeidere blant flyktningene selv.

Flyktninghjelpens ansatte og flyktninger som arbeider som frivillige, deler ut kontanter slik at flyktningene kan kjøpe det de trenger for å klare seg i vinter. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
I leiren er det to distribusjonssentre: Én for matvarer. En annen for utdeling av penger, såpestykker, hygieneartikler, masker og babybleier. Denne distribusjonen skjer over to uker - hvert kvartal. Det kommer rundt tusen mennesker hver dag til senteret for å hente hjelpen.
Lyden av mennesker som venter på hjelp:
Nå som det er vinter, trenger folk penger til å kjøpe gass, slik at brakkene kan varmes opp og maten kan lages. De trenger vinterklær, særlig barna.

I tillegg til kontanter, henter Karim også såpestykker og hygieneartikler på Flyktninghjelpens distribusjonssenter. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
I tillegg må silikon og annet isolasjonsmateriale anskaffes slik at sprekker og hull i de utslitte brakkene kan tettes. Brakkene var ikke laget for å være i bruk over så mange år – hvem skulle ha trodd at krigen ville vare så lenge?

Flyktninghjelpens ansatte og flyktninger som arbeider som frivillige, deler ut kontanter slik at flyktningene kan kjøpe det de trenger for å klare seg i vinter. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
Flyktninghjelpens ansatte og flyktninger som arbeider som frivillige, deler ut kontanter slik at flyktningene kan kjøpe det de trenger for å klare seg i vinter. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

I tillegg til kontanter, henter Karim også såpestykker og hygieneartikler på Flyktninghjelpens distribusjonssenter. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
I tillegg til kontanter, henter Karim også såpestykker og hygieneartikler på Flyktninghjelpens distribusjonssenter. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
Jakke-drømmer
Karin, Maisa og barna planlegger å dra sammen på markedet i Zaatari for å kjøpe nye vinterjakker til barna. Det er lett å skjønne på familien at den dagen det skjer, er en stor dag. Barna har lenge snakket om hvordan de nye jakkene helst skal se ut:
– Min skal være svart og ha skinn rundt hetten, sier Samer.
– Min skal være marineblå med skinn på innsiden, sier Khaled, som nettopp har vært inne på naborommet for å skifte genser – kanskje til ære for fotografen?
– Min skal være rosa, piper Mal Al Sham borte fra fanget til pappa.
Hun holder rundt tøydukken sin, den heter “Sham”. Som også er navnet syrerne bruker på sin hovedstad, Damaskus. Mal Al Sham fikk dukken i gave av pappa da hun hadde klart å få alt riktig på en staveprøve i engelsk.
Mamma Maisa, som drømmer om å bli lærer i arabisk, har heklet en kjole til Sham. Hun forteller:
– Jeg gikk på et skredderkurs i regi av Flyktninghjelpen, og der lærte jeg også å hekle. Jeg lager ullklær som barna bruker når det er kaldt. Ungene vokser og går opp en størrelse hver vinter. Jeg har ikke råd til å kjøpe nytt garn hvert år. I stedet hekler jeg på det gamle plagget, og slik blir det større. Jeg lærer meg nye masker på YouTube, men lager alle mønstrene selv.
Å fugl, du som flyr til verdens ende, hvis du kunne fortelle de kjære om meg.
Jeg sverger ved dine fjær og resten av mine dager,
Jeg sverger ved tistelblomsten og vinden som blåser opp,
Hvis du flyr til dem, blir min kjærlighet uutholdelig.

Sangfuglen Abu Hamid lever i et bur, men kvitringen hans minner om en annen verden enn Zaatari. Foto: Karim
De “nye” barna
Flyktningleiren Zaatari, som åpnet den 29.juli 2012 for å være tilholdssted for syrere på flukt fra den pågående borgerkrigen i Syria, er blitt et symbol på syreres fordrivelse over hele Midtøsten.
Zaatari ligger i ørkenen, et par timers kjøretur fra hovedstaden Amman. Fra leiren tar det bare 45 minutter å kjøre til den syriske grensen.

Valgmulighetene er ikke store for de syriske flyktningene. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
Leiren ble bygget som en midlertidig flyktningleir. Først bestod den bare av en klynge med telt, Den utviklet seg til å bli en svær, urban bosetning.
Årene har gått.
Og en ny generasjon syrere er blitt født i leiren. Som Khaled og Mal Al Sham.

Her bor det barn som aldri har sett noe annet. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
Dette er barna som aldri har sett noe annet enn Zaatari.

Sangfuglen Abu Hamid lever i et bur, men kvitringen hans minner om en annen verden enn Zaatari. Foto: Karim
Sangfuglen Abu Hamid lever i et bur, men kvitringen hans minner om en annen verden enn Zaatari. Foto: Karim

Valgmulighetene er ikke store for de syriske flyktningene. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
Valgmulighetene er ikke store for de syriske flyktningene. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

Her bor det barn som aldri har sett noe annet. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
Her bor det barn som aldri har sett noe annet. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
Hjelp gjennom årene
Karim forteller:
– Da vi hadde flyktet ble vi registrert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), og sendt hit til Zaatari. Jeg husker at vi fikk den hjelpen vi hadde behov for, det var et telt, kjøkkenutstyr, madrasser, tepper, tørrmat - som bulgur og erter, i tillegg til boksemat.
Han smiler litt, før han fortsetter:
– Men på den tiden var vi egentlig mest opptatt av at vi hadde klart å komme oss i sikkerhet. Veien fra Syria til Jordan var farlig; det var fly, skyting, kaos og skremmende høye lyder. Her i Zaatari følte vi oss trygge.
Den første tiden fikk vi tørrmat hver 14. dag. Etter hvert delte de ut kuponger som vi kunne bruke på markedet. I dag gjøres alt gjennom utdeling av penger. Det gir oss større frihet.
– Hvordan er vintrene her?
– Kulden går i beina dine, det er vanskelig å få den ut av kroppen. Brakken vi bor i er i dårlig stand. Den tåler hverken hete om sommeren eller regn om vinteren. Gatene blir gjørmete når det regner, alt blir skittent. Det blir kaldt. Men vi har en gassovn og vi har varme klær.
– I dag har du hentet vinterhjelp på distribusjonssenteret. Hva skal du kjøpe, i tillegg til barnas varme jakker?
– Jeg fikk 250 jordanske dinarer (omtrent 3.200 NOK eller 353 USD). For dem skal jeg blant annet kjøpe gass. Og plast og silikonskum, for brakken må repareres gjennom hele året.
Abu Hamed kvitrer høyt fra fugleburet.
Maisa serverer arabisk kaffe.
Pappa Karim stryker Khaled over håret, og sier med et lite smil:
– Og så skal vi kjøpe nye vintersko til barna.
Å, fugl,
Ta meg med deg
om så bare for en liten stund,
så kan du ta meg tilbake.
Å fugl, som flyr til verdens ende, hvis du kunne fortelle de kjære om meg.
Å fugl, som flyr bort med fargene på trærne, det er ingenting igjen, bare venting og tomhet.
Å, fugl.

Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

Kristine Grønhaug (tekst) og Beate Simarud (foto)
