Sang fra vinterland

I en brakke i Zaatari flyktningleir sitter en familie på fem i sofaen og snakker om den fantastiske Fairuz.

Det er far Karim (41), mor Maisa (33), de to brødrene Samer (12) og Khaled (9) – og lillesøster Mal Al Sham (6).

Karim er utdannet grafisk designer og dataingeniør fra Universitetet i Damaskus. Før krigen jobbet han i Saudi-Arabia, og familien bodde sammen med ham der. I 2011 var de på ferie i Syria. De ble tvunget på flukt, og har bodd i Zaatari siden 24. februar 2013.

Fugl i bur

I et lite fuglebur oppe under taket, har sangfuglen Abu Hamed bodd siden Karim kjøpte ham på markedet i Zaatari for fire år siden. Abu Hamed elsker også Fairuz.

– Jeg kan rett og slett ikke forklare hvorfor Fairuz er så fantastisk, sier Karim.

Han titter spørrende bort på Maisa, som svarer med et uttrykk av største selvfølgelighet:

– Fordi Fairuz synger om hverdagslige ting, og hun gjør det så vakkert.

Cash mot kulde

Jordan, som har ti millioner innbyggere, har ifølge UNHCR (per desember 2021) tatt imot litt over 672.000 syriske flyktninger. Men ikke alle syrere som har flyktet til Jordan er blitt registrert, og derfor er det ikke enighet rundt antallet. Sammenlignet med andre land, sett i forhold til folketallet, er det likevel en svært høy andel flyktninger i Jordan.

Rundt 80 prosent av de syriske flyktningene bor utenfor leirene, og 128.000 bor i leirer – som i Zaatari.

Flyktningene er avhengig av å få hjelp fra myndigheter og hjelpeorganisasjoner. I leiren deles det ut penger, slik at folk selv kan kjøpe det de trenger.

I Zaatari er det en lang hovedgate som er full av små, travle butikker.

Her er bakerier, grønnsaksbutikker, butikker med barneklær, kiosker med brus og godteri, slaktere, sykkelverksteder og brudebutikker. Gaten er oppkalt etter paradegaten i Paris; Champs-Élysées.

Jakke-drømmer

Karin, Maisa og barna planlegger å dra sammen på markedet i Zaatari for å kjøpe nye vinterjakker til barna. Det er lett å skjønne på familien at den dagen det skjer, er en stor dag. Barna har lenge snakket om hvordan de nye jakkene helst skal se ut:

– Min skal være svart og ha skinn rundt hetten, sier Samer.

– Min skal være marineblå med skinn på innsiden, sier Khaled, som nettopp har vært inne på naborommet for å skifte genser – kanskje til ære for fotografen?

– Min skal være rosa, piper Mal Al Sham borte fra fanget til pappa.

Hun holder rundt tøydukken sin, den heter “Sham”. Som også er navnet syrerne bruker på sin hovedstad, Damaskus. Mal Al Sham fikk dukken i gave av pappa da hun hadde klart å få alt riktig på en staveprøve i engelsk.

Mamma Maisa, som drømmer om å bli lærer i arabisk, har heklet en kjole til Sham. Hun forteller:

– Jeg gikk på et skredderkurs i regi av Flyktninghjelpen, og der lærte jeg også å hekle. Jeg lager ullklær som barna bruker når det er kaldt. Ungene vokser og går opp en størrelse hver vinter. Jeg har ikke råd til å kjøpe nytt garn hvert år. I stedet hekler jeg på det gamle plagget, og slik blir det større. Jeg lærer meg nye masker på YouTube, men lager alle mønstrene selv.

Hjelp gjennom årene

Karim forteller:

– Da vi hadde flyktet ble vi registrert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), og sendt hit til Zaatari. Jeg husker at vi fikk den hjelpen vi hadde behov for, det var et telt, kjøkkenutstyr, madrasser, tepper, tørrmat - som bulgur og erter, i tillegg til boksemat.

Han smiler litt, før han fortsetter:

– Men på den tiden var vi egentlig mest opptatt av at vi hadde klart å komme oss i sikkerhet. Veien fra Syria til Jordan var farlig; det var fly, skyting, kaos og skremmende høye lyder. Her i Zaatari følte vi oss trygge.

Den første tiden fikk vi tørrmat hver 14. dag. Etter hvert delte de ut kuponger som vi kunne bruke på markedet. I dag gjøres alt gjennom utdeling av penger. Det gir oss større frihet.

– Hvordan er vintrene her?

– Kulden går i beina dine, det er vanskelig å få den ut av kroppen. Brakken vi bor i er i dårlig stand. Den tåler hverken hete om sommeren eller regn om vinteren. Gatene blir gjørmete når det regner, alt blir skittent. Det blir kaldt. Men vi har en gassovn og vi har varme klær.

– I dag har du hentet vinterhjelp på distribusjonssenteret. Hva skal du kjøpe, i tillegg til barnas varme jakker?

– Jeg fikk 250 jordanske dinarer (omtrent 3.200 NOK eller 353 USD). For dem skal jeg blant annet kjøpe gass. Og plast og silikonskum, for brakken må repareres gjennom hele året.

Abu Hamed kvitrer høyt fra fugleburet.

Maisa serverer arabisk kaffe.

Pappa Karim stryker Khaled over håret, og sier med et lite smil:

– Og så skal vi kjøpe nye vintersko til barna.