Slik skaper vi morgendagens ledere

Skolebarn i Nangarhar, Afghanistan. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

Skolebarn i Nangarhar, Afghanistan. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

Krig skaper kaos. Men hva skjer med de unge som vokser opp i kaoset?

Kanskje guttene vil bli tvunget med i væpnede grupper. Kanskje jentene blir tvunget til å gifte seg. Kanskje vil de bli drept.

Hvordan kan vi sikre at disse ungdommene blir gode voksne, får en jobb, lever lykkelige liv og gjenoppbygger lokalsamfunn og land i fremtiden?

Vi må investere i utdannelse. Fordi utdanning handler ikke bare om å lære. Det handler om trygghet, muligheter, egenverd og utvikling av fremtidshåp. Jeg snakket med Craig Dean, Flyktninghjelpens globale ungdomsspesialist, om hvordan vi kan samarbeide med unge mennesker for å bygge morgendagens ledere.

Invester i morgendagens ledere. Støtt vårt arbeid i dag.

Craig sammen med unge menn som har deltatt i Flyktninghjelpens ungdomsprogram EMPOWER, i Sør-Sudan. Foto: Privat

Craig sammen med unge menn som har deltatt i Flyktninghjelpens ungdomsprogram EMPOWER, i Sør-Sudan. Foto: Privat

Først må vi lytte

Unge blir ofte ekskludert i humanitært arbeid. Dette skyldes blant annet måten unge som lever i konfliktrammede land oppfattes på.

– Folk ser ofte på ungdom i den humanitære verden i sammenheng med kampen mot ekstremisme. De blir sett på og behandlet som en trussel, noe som er latterlig!, sier Craig.

Når unge mennesker vokser opp i kaotiske situasjoner, blir nektet grunnleggende menneskerettigheter og har fått sine verdener snudd på hodet, er det forståelig at de vil ønske å ta ekstreme risikoer som en siste utvei. Men Craig, ekspert på å jobbe med ungdom i humanitære sammenhenger, sier at de unge ikke bør ses på som trusler. De aller fleste, selv når de blir konfrontert med krig og konflikt, ønsker bare å forbedre livene sine, og livene til familiene og lokalsamfunnene sine. . Ungdom er en mulighet, ikke en trussel.

– I Flyktninghjelpens ungdomsteam prøver vi å motarbeide den negative oppfatningen av ungdom som en trussel. Vi bør samarbeide med dem, lytte til dem. Alderen deres gjør at de har spesifikke behov, som er forskjellig fra dem barn og voksne har. I stedet for å snakke med meg burde du snakke med en ung person som har blitt rammet av krise ..., sier Craig.

Hannah mener bestemt på at unge i Kamerun skal kunne ha muligheter som hjelper dem å se en lysere fremtid. Foto: Privat

Amd i Sør-Sudan, der han hadde sitt andre oppdrag som ungdomsarbeider for Flyktninghjelpen. Foto: Privat

Hannah mener bestemt på at unge i Kamerun skal kunne ha muligheter som hjelper dem å se en lysere fremtid. Foto: Privat

Amd i Sør-Sudan, der han hadde sitt andre oppdrag som ungdomsarbeider for Flyktninghjelpen. Foto: Privat

Hannah Etchi er en 27 år gammel humanitær sykepleier og aktivist i Kamerun. Landet hennes står for tiden overfor tre separate humanitære kriser.

Amd Rasho (29) er syrer og jobber for tiden som Flyktninghjelpens utdanningsprogramleder i Sittwe i Myanmar. Han var student ved Universitetet i Aleppo da den arabiske vårens protester i Syria ble dødelige.

Begge har opplevd hvordan det er å være ung og leve i kaos, og begge brenner for å investere i ungdom. De har et unikt perspektiv på hvordan vi skal støtte unge mennesker som har potensial til å gjenoppbygge sine land i fremtiden.

Bygde opp selvtilliten

Amd vokste opp i Aleppo og opplevde den ødeleggende virkningen konflikten hadde på hjembyen hans, og livene til menneskene som bodde der.

– Jeg var i begynnelsen av 20-årene da Syria-konflikten startet. Jeg så ingen muligheter for å kunne fortsette å bo der. Å ta en utdanning ble vanskelig og farlig, spesielt for unge menn, på grunn av utrygghet og vold. Det var derfor jeg ville dra. Jeg begynte å føle meg hjelpeløs, ikke produktiv. Jeg mistet håpet om at ting ville bli bedre, sier han.

Amd la ut på en skremmende reise gjennom IS-territorium for å nå sikkerhet i Kurdistan, nord i Irak. Det var her at en verden av muligheter åpnet seg, ved hjelp av utdanning.

“Da jeg kom til Irak, visste jeg ikke hva jeg kunne få til. Jeg ante ikke hva jeg var god til.”
Amd

– Da jeg kom til Irak, visste jeg ikke hva jeg kunne få til. Jeg ante ikke hva jeg var god til. Men lærerne var veldig flinke med meg. De prøvde å gi meg en følelse av egenverd, individualitet, og de lyttet til meningene mine. Lærerne ba meg komme frem foran klassen og sa 'Amd, vil du dele dine meninger om det avsnittet?' for eksempel, forteller han.

– Og det var da jeg oppdaget at jeg faktisk var veldig god til å snakke foran store forsamlinger. Det var en ferdighet jeg ikke visste jeg hadde, og det begynte å gi meg selvtillit. Mye selvtillit, faktisk.

Amd brukte sin nyvunne selvsikkerhet og hoppet på muligheten til å søke jobb i humanitær sektor.

– Jobbintervjuet gikk veldig bra, fordi jeg hadde selvtillit. Det hjalp meg til å oppdage enda flere ferdigheter jeg har.

Amd i samtale med en gruppe barn mens han jobbet for Redd Barna i Irak. Da var han 25 år gammel. Foto: Redd Barna

Amd i samtale med en gruppe barn mens han jobbet for Redd Barna i Irak. Da var han 25 år gammel. Foto: Redd Barna

Amd mener vi må anerkjenne det individuelle potensialet som unge mennesker over hele verden har.

– Det irriterer meg at unge mennesker fra noen land bare blir behandlet som tall, og de fra andre land har rettigheter: de kan si sine meninger og kan uttale seg. Når jeg jobber med unge mennesker prøver jeg å myndiggjøre dem mer.

– Det er viktig å jobbe for verdighet og egenverd. Nettopp dette hjalp meg mye. Da jeg ble behandlet som et nummer, sa jeg ikke fra. Men da jeg ble behandlet som individ løste det så mye.

Foto: Alan Ayoubi/Flyktninghjelpen

Foto: Alan Ayoubi/Flyktninghjelpen

IRAK: Ahmad (18) gjennomførte nylig et frisørkurs i regi av Flyktninghjelpen. Etter kurset åpnet han en frisørsalong sammen med en venn. Nå tjener han nok penger til å livnære seg selv, men håper at han i fremtiden kan bistå familien sin også.

Muligheten til å jobbe

Politiske restriksjoner eller mangel på muligheter gjør at flyktninger ikke får jobbet i mange land. Få mennesker klarer å sitte stille uten å gjøre noe for å forbedre situasjonen sin. Hannah Etchi føler dette er noe av det mest ødeleggende for de unge i hjemlandet Kamerun.

– Hvis unge mennesker ikke kan få jobb og ikke har noen til å hjelpe seg, vil de bare vandre rundt i gatene, sier Hannah.

– De fleste ungdommene i Kamerun er arbeidsledige. Den unge generasjonen, vi er fortsatt levende, vi er fortsatt aktive, vi har ferdighetene, men vi har ikke mulighetene. Og det er derfor noen har engasjert seg i konflikten. De prøver å kjempe for tusenvis av unge mennesker som er arbeidsledige, og kriminaliteten fortsetter bare å øke.

Invester i utdanning i dag. Støtt vårt arbeid for mennesker på flukt.

Hannah fant sin retning og ble humanitær sykepleier. Hun jobber nå for en hjelpeorganisasjon som gir helsehjelp til mennesker som bor i utsatte områder.

Foto: Privat

Hannah forteller at arbeidsledigheten i Kamerun ikke bare fører til økt kriminalitet blant unge, men også til tenåringsgraviditeter og depresjon. De negative virkningene av arbeidsledighet kan sees over hele verden. En fersk studie fra the Health Foundation i Storbritannia fant at 43 prosent av arbeidsledige i landet hadde dårlig psykisk helse.

– Alle burde få like muligheter. Vi må støtte ungdom. Hvis du gir unge mennesker muligheten til å jobbe, vil det ikke bare minske arbeidsledigheten, det vil også redusere kriminalitet, tidlige dødsfall og uønskede graviditeter.

Foto: Privat

Foto: Privat

Foto: Itunu Kuku/Flyktninghjelpen

Foto: Itunu Kuku/Flyktninghjelpen

DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK (SAR):

– Jeg måtte slutte på skolen da jeg var ni år gammel. Siden da har jeg verken gått på skole eller jobbet. Men nå har jeg fått en karriere innen søm, sier Assania Ali.

Verkstedet ble satt opp for å hjelpe de mange unge i Den sentralafrikanske republikk som manglet jobbmuligheter på grunn av pågående vold og ustabilitet i landet.

– Nå som jeg har lært å sy, vil jeg bli en flink skredder. Den beste skredderen i denne byen!, sier hun.

Tre unge studenter, en kvinne og to menn, ler mens de leser noe på dataskjermen foran dem.

Adau (24), David (22) og Elisah (23) er studenter på Flyktninghjelpens ungdomssenter i Nyumanzi-leiren i Uganda. Unge sørsudanske flyktninger og ugandere har tilgang til nettkurs her, via Arizona State University. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Tre unge studenter, en kvinne og to menn, ler mens de leser noe på dataskjermen foran dem.

Adau (24), David (22) og Elisah (23) er studenter på Flyktningshjelpens ungdomssenter i Nyumanzi-leiren i Uganda. Unge sørsudanske flyktninger og ugandere har tilgang til nettkurs her, via Arizona State University. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Ungdomsarbeidet

Siden 2003 har Flyktninghjelpen jobbet med flere hundre tusen unge mennesker som er på flukt.. Våre utdanningsprogrammer for ungdom er tilpasset ulike aldre og forhold.

Noen steder, hvor unge mennesker har gått glipp av grunnleggende utdanning på grunn av krig og flukt, tilbyr vi timer i blant annet leseferdighet og tallforståelse. Slik kan de ta igjen det de har tapt, og komme seg tilbake inn i de formelle utdanningssystemene.

På steder der ungdom sliter med å finne arbeid, fokuserer vi på yrkesfag som hjelper dem å få tilgang til og trives i arbeidsmarkedet.

Når det for eksempel har vært krig, kan det være et gap i byggemarkedet. Vi lærer opp unge mennesker til å fylle dette gapet slik at de kan gjenoppbygge landene sine murstein for murstein.

Alle våre programmer for ungdom har en komponent for livsferdigheter, som kommunikasjon, teamarbeid, konfliktløsning og helse.

Vi fortsetter å investere i unge menneskers trivsel og oppmuntrer til tiltak de tar for å støtte lokalsamfunnene sine. På steder der det ikke er noen jobber, som Hannah beskriver i Kamerun, bistår vi unge med å etablere egne virksomheter. Vi tilbyr opplæring, ferdigheter og verktøy.

Invester i morgendagens ledere. Støtt vårt arbeid i dag.

Ringvirkninger

Unge mennesker er utrolig tilpasningsdyktige. Når de står overfor en krise, er det ofte de som står i frontlinjen og hjelper samfunnet, men de trenger muligheter. Einstein var flyktning, påpeker Craig:

– Se hva han brakte til verden da han fikk sjansen.
Når du gir en ung person muligheter, gir det ringvirkninger.

– Hvis jeg kunne forandre en persons liv, eller et barns liv, ville det bety alt. Hvis du forandrer den ene personens liv, forandrer det livene til de rundt dem, sier Amd lidenskapelig.

“Nå bruker jeg min personlige erfaring til å støtte barn og unge gjennom min rolle i Flyktninghjelpen.”
Amd

– Jeg har vært til stor nytte for mine brødre, mine søstre, min familie. Nå bruker jeg min personlige erfaring til å støtte barn og unge gjennom min rolle i Flyktninghjelpen. Det handler om å få folk til å innse sitt egenverd, det kan forandre livene deres. Det gleder meg virkelig!

Amd snakker med en gruppe unge mennesker i Myanmar, der han nå bor og arbeider. Foto: Privat

Amd snakker med en gruppe unge mennesker i Myanmar, der han nå bor og arbeider. Foto: Privat

Takk til Craig Dean, Hannah Etchi og Amd Rasho for sjenerøst å dele sine tanker og erfaringer.