Portrettintervju

Størst av alt er kjærligheten

Iman Meskini i flyktningleiren Zaatari, Jordan. Foto: Leen Qashu/Flyktninghjelpen.

Iman Meskini i flyktningleiren Zaatari, Jordan. Foto: Leen Qashu/Flyktninghjelpen.

Skuespiller fra «SKAM», Iman Meskini, var på studentutveksling i Jordan i Midtøsten da hun bestemte seg for å gifte seg. Der besøkte hun også Flyktninghjelpen og nå lager hun en podkast for oss.

Hver torsdag fra 14. november slippes en ny episode av vår podkast med Iman Meskini. Du finner den i din foretrukne podkastspiller.

Hver torsdag fra 14. november slippes en ny episode av vår podkast med Iman Meskini. Du finner den i din foretrukne podkastspiller.


Botanisk hage i Oslo, anlagt rundt Tøyen hovedgård i 1814. Her er det elegante alleer og romantiske porter av flettet pil. Busker og drivhus og blomsterbed med tusenvis av planteslag. 

Luften fylles av fuglekvitter og klirring fra kopper og bestikk. I buketten av kafégjester med hvithårede damer og menn i pappa-permisjon, er en ung kvinne med hijab. Hun heter Iman Meskini (22), verdenskjent som Sana i nettserien Skam, produsert av NRK P3.

Etter vielsen ble brudeparet Iman og Mourad fotografert i Botanisk hage i Oslo. Foto: Samir Madad

Etter vielsen ble brudeparet Iman og Mourad fotografert i Botanisk hage i Oslo. Foto: Samir Madad

Etter vielsen ble brudeparet Iman og Mourad fotografert i Botanisk hage i Oslo. Foto: Samir Madad

Etter vielsen ble brudeparet Iman og Mourad fotografert i Botanisk hage i Oslo. Foto: Samir Madad

Etter vielsen ble brudeparet Iman og Mourad fotografert i Botanisk hage i Oslo. Foto: Samir Madad

Etter vielsen ble brudeparet Iman og Mourad fotografert i Botanisk hage i Oslo. Foto: Samir Madad

Hun og Mourad Jarrari (27) stod under en bue av grønne pilegreiner da bildene ble tatt. Selve vielsen, som skjedde i en moské og i Oslo rådhus, var en godt bevart hemmelighet inntil den var overstått en junidag i år. På Instagram skrev Iman en melding som foreløpig har fått 267.786 likes:



Giftemålet ble omtalt av både norsk og utenlandsk presse.

Se hvordan Flyktninghjelpen gir juridisk hjelp, blant annet ekteskapsbevis.

Paret møttes på et arrangement som skal fremme mangfold og integrering, han jobbet der som frivillig.

Var det forelskelse ved første blikk?

– Det var i hvert fall interesse. Han var morsom. Ekstremt morsom. Han hadde vært DJ på VG-Lista og farget håret sitt knall gult,

På den tiden var Iman i Oslo på permisjon fra militæret. Dit hadde hun søkt seg for å kjenne på en fellesskapsfølelse. Med uniformen på er alle er like mye verdt, uansett utseende eller fortid.

Hun forteller at det arabiske språket har åtte ord for «kjærlighet».



– Overskriften vår, «Størst av alt er kjærligheten», henspiller på et sitat fra Bibelen: «Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten». Hva står det om kjærlighet i Koranen?

– Mange ting. Det er selvfølgelig kjærligheten til Gud. Men først og fremst oppfordrer Koranen til nestekjærlighet. Og kjærlighet til jorden, til dyr, til naturen. Til familien. Til mor.

I Skam spiller Iman karakteren Sana Bakkoush. Sana utvikler seg gjennom de fire sesongene av nettserien. Først er hun litt skarp og bestemt, men samtidig støttende. Hun er en som forstår og stiller spørsmål ved vanskelige ting. I fjerde sesong er Sana sint. Hun står mellom to kulturer – og opplever at de rundt henne bare evner å se ulikhetene og ikke likhetene. Hun føler at hun blir sett ned på fordi hun ikke er norsk nok. Samtidig føler hun seg ikke muslimsk nok.

I Skam spiller Iman karakteren Sana Bakkoush. Sana utvikler seg gjennom de fire sesongene av nettserien. Først er hun litt skarp og bestemt, men samtidig støttende. Hun er en som forstår og stiller spørsmål ved vanskelige ting. I fjerde sesong er Sana sint. Hun står mellom to kulturer – og opplever at de rundt henne bare evner å se ulikhetene og ikke likhetene. Hun føler at hun blir sett ned på fordi hun ikke er norsk nok. Samtidig føler hun seg ikke muslimsk nok.

En dag gikk det opp for Iman at hun nesten ikke husket noe av det arabiske språket hun hadde lært som barn. Derfor begynte hun å studere arabisk på universitetet.

– Da jeg var ett år, flyttet vi fra Norge til Syria fordi mamma studerte arabisk – akkurat som jeg gjør nå. Først bodde vi i hovedstaden Damaskus, senere flyttet vi nærmere grensen til Libanon. Vi hadde et stort hus, med hage, høner og en hane. Jeg gikk på en førskole og brukte skoleuniform. Før hver helg sa lærerne til oss: «Nå må dere gå hjem og kysse foreldrene deres på pannen», og det gjorde vi. Foreldrene mine likte seg så godt i Syria at vi bodde der i fem år.

Syria, 28.desember 2010: Gamlebyen i Aleppo var som tatt ut av «Tusen og en natt»: Basarer, kronglete handlegater fra 1500- og 1600-tallet. Vakre kvartaler for armenske, tyrkiske og kristen-arabiske minoriteter. En moské fra 1090 - og over byen raget et citadell fra 1200-tallet. Gamlebyen stod på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. I 2012 kom borgerkrigen. I dag er Gamlebyen knust. Foto: Petr Louzensky / Shutterstock.com

Aleppo, august 2018: Byen er knust av bomber og dette er det som er igjen av Arabstan skolen. Selv alt er ødelagt, bor det mennesker her som prøver å klare seg så godt de kan.  I Syria arbeider Flyktninghjelpen både for å gi nødhjelp og langsiktig hjelp, som for eksempel skole og utdanning.  Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Syria, 28.desember 2010: Gamlebyen i Aleppo var som tatt ut av «Tusen og en natt»: Basarer, kronglete handlegater fra 1500- og 1600-tallet. Vakre kvartaler for armenske, tyrkiske og kristen-arabiske minoriteter. En moské fra 1090 - og over byen raget et citadell fra 1200-tallet. Gamlebyen stod på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. I 2012 kom borgerkrigen. I dag er Gamlebyen knust. Foto: Petr Louzensky / Shutterstock.com

Aleppo, august 2018: Byen er knust av bomber og dette er det som er igjen av Arabstan skolen. Selv alt er ødelagt, bor det mennesker her som prøver å klare seg så godt de kan.  I Syria arbeider Flyktninghjelpen både for å gi nødhjelp og langsiktig hjelp, som for eksempel skole og utdanning.  Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Første «SKAM» klipp ble postet på NRKs nettside den 22.september 2015. Noen dager tidligere ble en tre år gammel syrisk gutt med kurdisk bakgrunn, Alan Kurdi, funnet død i Bodrum, Tyrkia. Familien hans hadde flyktet fra Syriakrigen og prøvd å krysse grensen fra Tyrkia til Hellas. Gutten druknet i Middelhavet, sammen med sin bror Galib og mor Rehana. På bildet lå han på magen og så ut som han sov. Fotografiet av Alans døde kropp på stranden rystet verden.

På et bibliotek i flyktningleiren Zaatari møter Iman en gruppe jenter i syvende klasse. De forteller henne om Flyktninghjelpens Bedre læring: Et skoleprogram som hjelper barn og unge med traumer. Målet er at også elever med traumer skal kunne tilegne seg kunnskap på skolen. Det er professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Tromsø, Jon-Håkon Schultz, som har ledet arbeidet med å utvikle traumeprogrammet.

–Tiden stod stille da jeg så det bildet. Jeg husker at jeg delte det på sosiale medier. Det var et hint om at nå måtte vi våkne.

Den arabiske våren be slått hardt ned på i Syria, samtidig som IS våknet. Alt dette skjer i landet som du har dine barndomsminner fra?

– Ja, vi fikk sjokk. Det var sykt å tenke på at der har vi bodd. Mamma og pappa hadde til og med bygget et feriehus i Syria. Nå vet vi ikke en gang om det står. Og gjør det det, håper vi virkelig at noen har hatt bruk for det. Vi tenker på alle vennene våre, lever de?

Iman begynte på Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo. Våren 2019 dro hun til Jordan som utvekslingsstudent i fire måneder.

Etter at krigen i Syria brøt ut i 2012 har Jordan tatt imot hundretusener av syrere på flukt. De fleste flyktningene bor i vertssamfunn over hele Jordan. Byen Irbid ligger nord i landet, rundt 70 kilometer fra hovedstaden Amman. Der, på et ungdomssenter, møter Iman Flyktninghjelpens Byna. Vi har siden 2017 samarbeidet med den lokale organisasjonen Ungdom uten grenser. Byna forteller at målet er å hjelpe unge ut av håpløshet og passivitet. Gi dem tilbake troen på seg selv. Ungdom på flukt oppmuntres til å bruke sine ressurser, og de motiveres til å drive med frivillig arbeid. Slik føler de at de er til nytte og lokalsamfunnet styrkes.   

– Det å jobbe med flyktninger er en gammel drøm, og noe jeg ønsker å jobbe med i fremtiden. Da jeg gikk på ungdomsskolen, jobbet jeg som frivillig i Røde Kors. Hver søndag dro vi til asylmottaket i Vestby, og så fant vi på noe for barna som bodde der: Lekte på lekeplassen, dro på kino, bowlet eller tok en tur på stranden.

Les mer om Flyktninghjelpen i Jordan her.

En annen skuespiller i «SKAM», Marlon Langeland, samarbeidet i fjor med Flyktninghjelpen om å lage en serie på Instagram tv, «Marlons Journey». Han reiste ut i verden for å møte jevnaldrende ungdom som var på flukt.

Etter at krigen i Syria brøt ut i 2012 har Jordan tatt imot hundretusener av syrere på flukt. De fleste flyktningene bor i vertssamfunn over hele Jordan. Byen Irbid ligger nord i landet, rundt 70 kilometer fra hovedstaden Amman. Der, på et ungdomssenter, møter Iman Flyktninghjelpens Byna. Vi har siden 2017 samarbeidet med den lokale organisasjonen Ungdom uten grenser. Byna forteller at målet er å hjelpe unge ut av håpløshet og passivitet. Gi dem tilbake troen på seg selv. Ungdom på flukt oppmuntres til å bruke sine ressurser, og de motiveres til å drive med frivillig arbeid. Slik føler de at de er til nytte og lokalsamfunnet styrkes.   

Etter at krigen i Syria brøt ut i 2012 har Jordan tatt imot hundretusener av syrere på flukt. De fleste flyktningene bor i vertssamfunn over hele Jordan. Byen Irbid ligger nord i landet, rundt 70 kilometer fra hovedstaden Amman. Der, på et ungdomssenter, møter Iman Flyktninghjelpens Byna. Vi har siden 2017 samarbeidet med den lokale organisasjonen Ungdom uten grenser. Byna forteller at målet er å hjelpe unge ut av håpløshet og passivitet. Gi dem tilbake troen på seg selv. Ungdom på flukt oppmuntres til å bruke sine ressurser, og de motiveres til å drive med frivillig arbeid. Slik føler de at de er til nytte og lokalsamfunnet styrkes.   

På et bibliotek i flyktningleiren Zaatari møter Iman en gruppe jenter i syvende klasse. De forteller henne om Flyktninghjelpens Bedre læring: Et skoleprogram som hjelper barn og unge med traumer. Målet er at også elever med traumer skal kunne tilegne seg kunnskap på skolen. Det er professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Tromsø, Jon-Håkon Schultz, som har ledet arbeidet med å utvikle traumeprogrammet.

På et bibliotek i flyktningleiren Zaatari møter Iman en gruppe jenter i syvende klasse. De forteller henne om Flyktninghjelpens Bedre læring: Et skoleprogram som hjelper barn og unge med traumer. Målet er at også elever med traumer skal kunne tilegne seg kunnskap på skolen. Det er professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Tromsø, Jon-Håkon Schultz, som har ledet arbeidet med å utvikle traumeprogrammet.

Flyktninghjelpen jobber i noen av verdens mest krevende kriser og må være forberedt på at det kan oppstå farlige situasjoner. Derfor holder vi sikkerhetskurs, der Marlon Langeland fra SKAM måtte delta i forbindelse med nettserien «Marlon’s Journey».

Sammen med Flyktninghjelpen dro Marlon på flere reiser, for å møte ungdom på flukt. Her er han i flyktningleiren Mwaka som ligger i Den demokratiske republikken Kongo.

Flyktninghjelpen jobber i noen av verdens mest krevende kriser og må være forberedt på at det kan oppstå farlige situasjoner. Derfor holder vi sikkerhetskurs, der Marlon Langeland fra SKAM måtte delta i forbindelse med nettserien «Marlon’s Journey».

Sammen med Flyktninghjelpen dro Marlon på flere reiser, for å møte ungdom på flukt. Her er han i flyktningleiren Mwaka som ligger i Den demokratiske republikken Kongo.

Iman i Zaatari flyktningleir. Da leiren åpnet i den 29.juli 2012, var den ment som en midlertidig løsning for å huse de syriske flyktningene som snart skulle vende hjem. Flyktninghjelpen var en av de første organisasjonene som begynte å jobbe i Zaatari. Vi hjelper folk med husly, uformell skolegang til barn, yrkesopplæring for ungdom og utdeling av nødhjelp. I juli 2018 er det registrert 78.552 flyktninger i Zaatari, ifølge UNHCR.

Iman i Zaatari flyktningleir. Da leiren åpnet i den 29.juli 2012, var den ment som en midlertidig løsning for å huse de syriske flyktningene som snart skulle vende hjem. Flyktninghjelpen var en av de første organisasjonene som begynte å jobbe i Zaatari. Vi hjelper folk med husly, uformell skolegang til barn, yrkesopplæring for ungdom og utdeling av nødhjelp. I juli 2018 er det registrert 78.552 flyktninger i Zaatari, ifølge UNHCR.

I vår kontaktet Iman Flyktninghjelpen og spurte om hun kunne få bruke sin siste uke av Jordan-oppholdet sammen med oss. Vi inviterte henne blant annet til verdens største leir for syriske flyktninger, Zaatari, der det bor over 77.000 mennesker.

– Leiren er som en liten by, med gater, markeder, butikker. Det gir jo mening, for folk har jo bodd der så lenge. De gifter seg, får barn og går på skole. Barna vet ikke om noe annet liv. Dette er deres verden og alt det de kjenner til. Det minner meg litt om barna jeg ble kjent med på asylmottaket. De visste heller ikke om noe annet.

Iman snakket med flyktningene i Zaatari på syrisk-arabisk. I ettertid husker hun best den sjenerøsiteten hun ble møtt med. Hvor positive, varme og gjestfrie folk var selv om de hadde det vanskelig i livet. Mange følte håpløshet.

Den syriske flyktningen Ghaida’a kom til Zaatari i 2014. På bildet viser hun Iman hvordan man syr et pennal. De to møttes på Flyktninghjelpens ungdomssenter i Zaatari, der Ghaida’a  går på skredderkurs. I Jordan blir yrkesopplæringen i skredderfag gitt til ungdom i flyktningleirene Zaatari og Azraq. Kurset er for gutter og jenter mellom 18 og 23 år.

Den syriske flyktningen Ghaida’a kom til Zaatari i 2014. På bildet viser hun Iman hvordan man syr et pennal. De to møttes på Flyktninghjelpens ungdomssenter i Zaatari, der Ghaida’a  går på skredderkurs. I Jordan blir yrkesopplæringen i skredderfag gitt til ungdom i flyktningleirene Zaatari og Azraq. Kurset er for gutter og jenter mellom 18 og 23 år.

– Men jeg møtte en jente på min egen alder. Hun hadde fått plass på et tre-måneders sy-kurs i regi av Flyktninghjelpen. Jeg ble rørt av gleden hun viste ved å føle seg nyttig. Det å ha noe å fylle hverdagen med er med på å gi flyktningene nytt håp.

Les mer om Flyktninghjelpen, skole og utdanning her.


Iman vil gjerne jobbe for å hjelpe flyktninger i fremtiden.

Iman vil gjerne jobbe for å hjelpe flyktninger i fremtiden.

Himmelen er blå over Botanisk hage. Imans okergule sjal er knyttet stramt rundt hodet, med den ene enden hengende fritt ned langs siden. Kjolen er lyseblå med blomster på, og den er kneppet igjen i halsen.

– Du var med på å utvikle karakteren Sana. Hva var viktig for deg?

– Vi var enige om at vi ville vise en muslimsk jente som bruker hijab men som ikke er undertrykket. En som er sterk og selvstendig.

«SKAM» er en gigantisk internasjonal suksess som også ble hyllet for å være nyskapende. Serien følger en gruppe ungdommer som går på en videregående skole i Oslo.

Sesong fire var seriens siste og hadde premiere våren 2017. Her er Sana hovedperson, og temaer som tas opp er netthets, religion og det multikulturelle Norge.

Religionsbiten var også viktig for meg å få med. For med mindre man tror selv, er det vanskelig å forklare for andre. Som den følelsen du har når du ber.

– Hva vil du si er forskjellen og likheten mellom deg og Sana?

Likhetene er troen. Det å være en muslimsk jente i et sekulært samfunn. Å balansere tro og religion med et moderne liv. Forskjellene er personligheten, bakgrunnen og klesstilen. Sana bruker svarte og mørke klær, mens jeg liker farger. Sana ble mobbet for den hun er, og hun svarer tilbake med å være sint. Sånn er ikke jeg.

Iman er på besøk på Flyktninghjelpens ungdomssenter for å møte ungdom som får yrkesopplæring. Skredderkurset er delt inn i tre nivåer, og skal til slutt gi elevene så gode ferdigheter at de skal kunne klare å leve av yrket.

Wafaa er 21 år gammel og kommer fra Syria. Sammen med familien har hun nå bodd i Zaatari i syv år. Wafaa går på et videregående kurs i Excel, i regi av  Flyktninghjelpen. Photo: Leen Qashu/Flyktninghjelpen

Wafaa inviterte Iman med hjem for å møte familien. Photo: Leen Qashu/Flyktninghjelpen

Iman er på besøk på Flyktninghjelpens ungdomssenter for å møte ungdom som får yrkesopplæring. Skredderkurset er delt inn i tre nivåer, og skal til slutt gi elevene så gode ferdigheter at de skal kunne klare å leve av yrket.

Da elevene ved Flyktninghjelpens yrkesopplæring i skredderfag skjønte hvem Iman egentlig var, tok det ikke lange tiden før de ba om å få ta en selfie.

Wafaa inviterte Iman med hjem for å møte familien. Photo: Leen Qashu/Flyktninghjelpen

Moren er Imans store forbilde. Hun er fra Østfold, jobber som norsklærer og hjelper folk som sliter med å få arbeid:

– Moren min tok ganske store valg da hun var ung, og har på en måte fortsatt å stå i det i dag, etter så mange år.

Faren er fra Tunisia. Han reiste tidlig ut i verden, bodde noen år i Tyskland. Han kom til Norge og møtte Imans mor som snakker tysk. Iman vokste opp med fire søsken og hun er nest yngst.  

I høst reiser Iman på foredragsturne rundt om i Norge. Foredragene handler om identitet. Om å tørre å være seg selv.

I tillegg holder hun på å lage en podkast for Flyktninghjelpen. Hver torsdag fra den 14.november kan du høre Iman snakke med forskjellige gjester, som forsøker å svare på store og spennende spørsmål knyttet til den globale flyktningsituasjonen.

–Det var altså i Jordan at du bestemte deg for å gifte deg med Mourad?

Hun ler litt:

– Ja, men jeg har alltid visst at jeg skal gifte meg en gang. Jobben har vært å finne den rette. Jeg har kjent gutter før. Men denne gangen var alt helt annerledes. Det føltes så riktig.

En liten vind leker med sjalet. Hun sier:



Iman i Amman, hovedstad og største by i Jordan. Byen ligger på syv koller, rundt 1000 meter over havet. Her bor det omtrent fire millioner mennesker (2017).

Iman i Amman, hovedstad og største by i Jordan. Byen ligger på syv koller, rundt 1000 meter over havet. Her bor det omtrent fire millioner mennesker (2017).