– Dette er fluktkriser vi ikke bare har glemt, men som det internasjonale samfunnet aldri har vist tilstrekkelig vilje til å løse. Mange av de fordrevne har flyktet fra sine hjem gjentatte ganger og for hver gang blir de stadig mer sårbare, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.
Mangel på økonomisk støtte til å møte de mest grunnleggende behovene for nødhjelp, lite medieoppmerksomhet og manglende politisk vilje til å løse krisene kjennetegner landene som topper Flyktninghjelpens liste over neglisjerte fluktkriser.
I fjor bidro givere med bare 38 prosent av pengene som FN og humanitære partnere ba om for å møte de aller mest prekære behovene for nødhjelp i Den sentralafrikanske republikk. På tross av løfter om støtte på en giverlandskonferanse i Brussel i november i fjor har pengene uteblitt. Landet innehar også bunnplasseringen på FNs utviklingsindeks.
- Én av fem sentralafrikanere er fordrevet fra hjemmet sitt, men fluktkrisen i Den sentralafrikanske republikk når sjelden mediene, pengene til nødhjelp uteblir og det siste halvåret har volden igjen økt i landet, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.
Etter Den sentralafrikanske republikk og DR Kongo, følger Sudan, Sør-Sudan, Nigeria, Jemen, Palestina, Ukraina, Myanmar og Somalia på Flyktninghjelpens liste.
- Alle de fem øverste fluktkrisene utspiller seg i Afrika, i områder som allerede er preget av ekstrem fattigdom og underutvikling. De som må flykte fra hjemmene sine har som regel ikke ressurser til å reise lenger enn til nærmeste naboland og et stort antall er på flukt i eget land. At disse menneskene ikke når frem til våre egne dørterskler, gir ingen rett til å lukke øynene for de lidelsene som utspiller seg og fratar oss ikke ansvaret for å hjelpe, sier Egeland.
- Økonomisk støtte til mennesker i nød må være basert på behov og ikke våre egeninteresser. I tillegg må vi jobbe for langsiktige politiske løsninger som kan løfte land ut av en negativ spiral med vold, krig og fattigdom, legger han til.
