Forslaget til statsbudsjett for 2026 viser at en stadig mindre andel av bistandspengene går dit de trengs aller mest – til mennesker rammet av sult og nød i noen av verdens mest neglisjerte kriser. Her er fem grep Stortinget kan ta for å styrke budsjettet.
Verden står overfor økt usikkerhet med to pågående sultkatastrofer i Sudan og Gaza og et rekordhøyt antall mennesker på flukt. Totalt trenger over 300 millioner mennesker nødhjelp. Samtidig ser vi dramatiske kutt og omprioriteringer i bistandsbudsjettene til flere giverland, med USA i spissen.
Behovene bør være avgjørende for hvem som får hjelp og når. Som et av verdens rikeste land har Norge en unik mulighet til å ta ledelsen og vise økt solidaritet med noen av verdens mest sårbare mennesker.
Her er fem grep Flyktninghjelpen mener regjeringen og samarbeidspartiene må ta for å sikre støtten til dem som trenger det mest:
1. Verne bistandsprosenten: 56,6 milliarder kroner er satt av til bistand. Dette tilsvarer 1 prosent av bruttonasjonalinntekt, men er en nedgang fra 58 milliarder i 2025. Det er betryggende at bistandsprosenten opprettholdes, men dessverre ser vi at denne prosenten i økende grad blir uthulet og brukt til andre formål enn de mest presserende behovene. Stortinget må sikre at andre tiltak, slik som støtte til klimatilpasning og konsekvenser av klimaendringer, holdes utenom bistandsbudsjettet - som programfestet av AP, MDG, Rødt og KrF.
2. Øke antallet kvoteflyktninger: Norge bør øke antallet mennesker vi tar imot som kvoteflyktninger fra 100 i regjeringens forslag for 2026. Politikerne bør følge anbefalingen fra FNs høykommissær for flyktninger og gjenopprette antallet kvoteflyktninger vi tar imot til minst 3.000 årlig og gradvis øke til 5.000. Kvoteflyktningene er de mest utsatte, som enslige afghanske kvinner, forfulgte minoriteter og rettighetsforkjempere, som er truet der de er. Kvoteflyktningsordningen gir dem muligheten til å komme til Norge på en trygg måte.
3. Øke andelen nødhjelp: I budsjettet foreslås det et reelt kutt på 500 millioner kroner i nødhjelp til flyktninger i resten av verden utenom Ukraina. Denne andelen må økes betydelig slik at vi kan sikre at mennesker som sulter i Gaza og Sudan får nødvendig hjelp, at jordskjelvofre i Afghanistan får tak over hode og familier på flukt i Sahel har tilgang på rent vann. Flyktninghjelpen og andre humanitære aktører har ikke tilstrekkelige midler til å dekke halvparten av de rekordhøye behovene vi står overfor.
4. Flytte flyktningutgifter i Norge ut av bistandsbudsjettet: Om lag 30 prosent av det foreslåtte budsjettet er øremerket til Europa herunder Norge og Ukraina. Flyktninghjelpen mener at kostnader relatert til å ta imot flyktninger i Norge må holdes utenom bistandsprosenten. Flere partier har allerede lovt velgerne at de vil kjempe for dette – de må nå følge opp sine løfter.
5. Prioritere neglisjerte kriser: Om lag en fjerdedel av bistandsbudsjettet er øremerket til Ukraina. Norge må sikre at finansieringen av de humanitære krisene i Ukraina og Gaza ikke går på bekostning av verdens neglisjerte kriser. Nødhjelpsappellene for land som Kamerun, Etiopia og Mosambik er ekstremt underfinansiert og disse krisene havner ofte i skyggen av mer profilerte kriser. Ofrene for disse konfliktene, som ikke får medienes eller politikernes oppmerksomhet, betaler den høyeste prisen for bistandskuttene.
Les uttalelse fra generalsekretær Jan Egeland om statsbudsjettet.