DR Kongo: En mor, tre barn og en verden som ser vekk

Zawadi mistet mannen sin og alt hun eide da væpnede menn angrep og plyndret hjemmet deres i Peti, øst i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Etter å ha begravet ham der, tok hun de tre barna med seg og flyktet.

Blikket er fullt av alvor. Barna flokker seg tett rundt henne der hun står foran hytta av kvist og presenninger som nå er boligen deres. De kom hit for en uke siden og ble først innlosjert i en slags hangar sammen med andre familier som er på flukt. Nå har de fått tildelt den lille hytta i det som er en leir for internt fordrevne i Kitshanga, øst i DR Kongo.

Bienvenue på 2 år sitter på Zawadis arm og tygger på en brødbit. Jentene Ciza på fem og Florence på åtte, holder seg tett inntil moren. Zawadi setter seg ned på trebenken utenfor hytta med yngstemann på fanget, og begynner å amme ham.

– Hvordan dagen min har vært? Jeg våknet tidlig og gikk ut for å tigge. Noen ga meg litt grøt og ba meg gå hjem og lage mat til barna mine. I kveld skal jeg ut igjen for å be om mer mat. Sånn er livet mitt. Barna og jeg er sultne hele tiden.

Les mer om verdens mest neglisjerte fluktkriser.

Brutal vold

Fra NRC Flyktninghjelpens kontor i Goma, hovedstaden i Nord-Kivu, går kjøreturen til Kitshanga fire timer nordover på nærmest ufarbare veier, gjennom frodige fjellandskap og skiftende frontlinjer. I luftlinje er avstanden rundt 85 km. Det vakre, grønne landskapet står i sterk kontrast til fortellingene om den brutale volden som gjennomsyrer innbyggernes liv her.

Regntiden, med voldsomme regnskurer og tordenvær gjennom natten, setter spor. Veiene er fulle av gjørme og store vanndammer. Noen steder blokkeres de delvis av veltede trær. Mennesker vi snakker med forteller om vann som lekker inn i husene når det regner som verst om natten. Når dagen er på hell, begynner myggen å surre.

I områdene rundt Kitshanga blir mennesker fortsatt drevet på flukt av vold. Det er ikke lenge siden Zawadi måtte forlate alt.

– Jeg bestemte meg for å flykte med barna. Jeg kan ikke dra tilbake dit.

Væpnede grupper kjemper om ressurser

Zawadis historie er ikke unik. I DR Kongo pågår en av verdens mest langvarige og komplekse kriser. Historiene om brutal vold, overgrep, matmangel og flukt, er mange. Likevel får krisen lite oppmerksomhet internasjonalt.

Landets historie har vært preget av væpnet konflikt siden 1996. Over 200 ulike væpnede grupper kjemper i dag om tilgangen til land og naturressurser. Av disse, holder 120 grupper til i Nord-Kivu. Volden har økt de siste årene, og fattigdom har blitt en del av hverdagen for folk over hele landet.

Mange tvinges til å flykte – ofte flere ganger. Mennesker lever under utrygge forhold uten tilgang til mat, hus, vann eller helsetjenester. Barn kan ikke gå på skolen, familier splittes opp og mennesker utsettes for vold og overgrep. Det er ikke bare en konflikt mellom grupper – det påvirker hver del av vanlige menneskers liv.

En forsømt krise – i over ti år

DR Kongo er det eneste landet som står på NRC Flyktninghjelpens liste over verdens mest neglisjerte fluktkriser hvert eneste år. Ti år med data forteller oss at krisen og behovene i landet er allment anerkjent og forstått. Flukttallene har blitt dokumentert, planer for humanitær bistand og kostandene som følger har blitt nøye beregnet og advarsler er blitt gitt – blant annet i oversikten de neglisjerte krisene – år etter år.

Det som har manglet, er vedvarende finansiering, ansvarlighet og politiske vilje til å ta tak i hva folk trenger og de underliggendeårsakene til volden.

I 2025 så vi en forverring øst i DR Kongo. Kampene intensiverte i provinsene Nord- og Sør-Kivu, noe som tvang familier til å flykte, noen ganger tre eller fire ganger i løpet av et år. I den nordøstlige delen av landet opplevde befolkningen i Ituri-provinsen sammenstøt mellom etniske grupper, væpnede aktører og utenlandske styrker. Landsbyer ble til frontlinjer, skoler ble til brakker, levebrød ble ødelagt, og sivile ble rammet, uten å ha noe trygt sted å søke tilflukt til.

Du kan gjøre en reell forskjell. Støtt mennesker i neglisjerte kriser. 

Ebola i spredning

Over seks millioner kongolesere er nå på flukt i sitt eget land. Dette er ikke en isolert krise. Konfliktene i DR Kongo henger sammen med globale spørsmål – fra kolonihistorien og frem til dagens etterspørsel etter mineraler som brukes i batterier og mobiltelefoner. DR Kongo er et land rikt på ressurser som ikke kommer befolkningen til gode.

I april 2026 rammet en ny krise: Et nytt utbrudd av ebola, en farlig infeksjonssykdom med høy dødelighet, sprer seg nå øst i landet.

Sannsynligvis har viruset sirkulert blant befolkningen i flere uker uten å bli oppdaget. Begravelser til mennesker som døde av sykdommen, og transporten av kroppene deres, har bidratt til større eksponering. Utviklingen av nye tilfeller de siste ukene tyder på et raskt voksende utbrudd.

Reduserte overvåkingssystemer etter fjorårets drastiske kutt i bistandsbudsjettene globalt har ikke hjulpet på responsen. I årene før 2025 har finansiering fra den amerikanske regjeringen spilt en nøkkelrolle i beredskapen for utbrudd og helsetiltak i frontlinjen i det østlige DR Kongo.

Et godt rykte

NRC Flyktninghjelpen har gjennom 25 operative år i landet opparbeidet seg et rykte som en god og pålitelig humanitær aktør. Den viktigste grunnen til at vi i det hele tatt kommer frem etter den humpete kjøreturen, i tillegg til solide biler håndtert av dyktige sjåfører, er den tilliten vi har hos de ulike gruppene som opererer i området, og hos lokalbefolkningen.

I DR Kongo jobber vi på flere måter som er unike sammenlignet med andre hjelpeorganisasjoner. Dette gjør vi:

Gjennom husly, vann og utdanningsprosjekter bidrar vi med å dekke grunnleggende behov til mennesker på flukt og mennesker som har vendt hjem etter å ha vært på flukt.

Gjennom juridisk hjelp hjelper vi mennesker med å få kontroll over sitt liv. Det betyr i praksis å bistå mennesker med 1) å få tilbake land eller bosteder som de har mistet når de har blitt tvunget på flukt, 2) skaffe identitetspapirer slik at de kan arbeide eller få tilgang til tjenester og 3) å forstå og kreve sine rettigheter.

Gjennom pengestøtte gir vi fleksibilitet og selvbestemmelse: NRC Flyktninghjelpen er en av de ledende aktørene i det som kalles Multipurpose Cash Assistance (MPCA). Det betyr at vi gir penger direkte til mennesker i stedet for ferdige nødhjelpspakker. Det gjør at familier selv kan prioritere mat, husleie, medisin, skoleavgifter eller andre ting.

NRC Flyktninghjelpen er til stede i de mest avgrensede og konfliktutsatte områdene. Øst-Kongo er fullt av områder som er svært vanskelige å nå på grunn av konflikt, dårlige veier og sikkerhetsrisikoer. Vi kommer frem til mennesker som ellers ofte står helt uten hjelp. Dette krever lang tilstedeværelse, lokalt nettverk og høye toleranser for komplekse og risikofylte arbeidsmiljøer.

I områder som Kitshanga foretar vi jevnlig kartlegging av behovene for hjelp blant mennesker som nylig har blitt drevet på flukt, slik som Zawadi og barna hennes.

Håper å se barna vokse opp

I leiren i Kitshanga tør ikke Zawadi håpe på en bedre fremtid.

– Livet vårt her er slik det er fordi vi ikke har noen ting. Men selv om jeg hadde hatt muligheten og midlene til å reise hjem, ville jeg ikke gjort det. Til et sted hvor de finner noen sovende i hjemmet sitt, og de kommer inn og dreper dem! Mange mennesker blir hakket i hjel der. Det er et forferdelig sted.

Det hun ønsker, er å se barna vokse opp, i trygghet.

– Det ville gjort meg så lykkelig. Kan jeg nekte meg selv det? Spesielt siden mannen jeg skulle oppdra dem sammen med ikke lenger er i live. Den dagen jeg ser at barna mine har blitt voksne, kommer jeg til å takke Gud.

Årets TV-aksjon går til NRC Flyktninghjelpen. Sammen skal vi gi over 400.000 mennesker på flukt i DR Kongo, Syria, Gaza, Afghanistan, Tsjad og Sudan et trygt hjem og håp for fremtiden.