Det globale flyktningbildet 2018

Esake (27) har flyktet fra DR Kongo over Albertsjøen til Uganda. Kamper i hjemlandet gjorde at hun til slutt ikke hadde noe annet valg enn å flykte. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Esake (27) har flyktet fra DR Kongo over Albertsjøen til Uganda. Kamper i hjemlandet gjorde at hun til slutt ikke hadde noe annet valg enn å flykte. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Esake (27) har flyktet fra DR Kongo over Albertsjøen til Uganda. Kamper i hjemlandet gjorde at hun til slutt ikke hadde noe annet valg enn å flykte. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

68,500,000

mennesker var på flukt fra forfølgelse og væpnet konflikt ved inngangen til 2018. Dette er en økning på 2,9 millioner sammenliknet med året før. For sjette år på rad stiger totaltallene for mennesker på flukt.


Nok en gang er omfanget av flukt og de humanitære krisene som følger på et historisk høyt nivå. Sett i et globalt perspektiv er det utviklingen i Afrika sør for Sahara og Midtøsten som gir størst grunn til bekymring.

Flyktninger er mennesker på flukt som har krysset en grense til et annet land, mens en internt fordrevet person er på flukt i sitt eget land.

I 2017 tok Tyrkia, Bangladesh, Uganda og Sudan imot flest nye flyktninger. Landene flest mennesker flyktet fra i 2017 var Sør-Sudan, Syria, Myanmar og Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Syria, DR Kongo, Irak og Sør-Sudan hadde det høyeste antallet nye internt fordrevne.

Det store flertallet av mennesker på flukt befinner seg i hjemlandet eller i et like fattig naboland. De fleste som vendte tilbake i 2017 reiste hjem til land med pågående væpnede konflikter eller uløste humanitære kriser. I land som Afghanistan, Nigeria og Somalia opplever mennesker som forsøker å vende hjem å bli fordrevet på nytt.

Trender: flere på flukt i Afrika

Katanika-leiren ligger utenfor Kalemie i DR Kongo og huser om lag 70.000 mennesker som har flyktet fra volden i landet. Det er lite penger til hjelpearbeid i området. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Katanika-leiren ligger utenfor Kalemie i DR Kongo og huser om lag 70.000 mennesker som har flyktet fra volden i landet. Det er lite penger til hjelpearbeid i området. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Katanika-leiren ligger utenfor Kalemie i DR Kongo og huser om lag 70.000 mennesker som har flyktet fra volden i landet. Det er lite penger til hjelpearbeid i området. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Bare i 2017 ble 2,3 millioner mennesker drevet på flukt i og fra DR Kongo. I oktober oppjusterte FN den humanitære situasjonen i landet til en nivå 3-krise, det høyeste krisenivået. Likevel bidro internasjonale givere bare med litt over halvparten av pengene FN og nødhjelpsorganisasjoner mente var nødvendig for å dekke de humanitære behovene.

Et utviklingstrekk i 2017 var at Afrika hadde en kraftig økning både i antall flyktninger og internt fordrevne. Hele 5,5 millioner ble drevet på flukt i eget land på grunn av konflikt og vold bare i 2017, en dobling sammenliknet med året før. I tillegg flyktet 1,5 millioner afrikanere fra hjemlandet sitt i fjor.

De fem første landene på Flyktninghjelpens liste over neglisjerte fluktkriser i 2017 er afrikanske. Slik var det også i fjor. At millioner av mennesker er på flukt i noen av verdens fattigste og mest sårbare stater, har ikke bare enorme humanitære konsekvenser, men hindrer også utvikling i hele regioner.

Vumi Mukenia (34) har akkurat født en liten datter. Helt frem til hun fødte, jobbet hun på andres jorder for å tjene penger til mat til sine seks barn. Mannen hennes døde mens hun var gravid. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Vumi Mukenia (34) har akkurat født en liten datter. Helt frem til hun fødte, jobbet hun på andres jorder for å tjene penger til mat til sine seks barn. Mannen hennes døde mens hun var gravid. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Vumi Mukenia (34) har akkurat født en liten datter. Helt frem til hun fødte, jobbet hun på andres jorder for å tjene penger til mat til sine seks barn. Mannen hennes døde mens hun var gravid. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Fastlåst situasjon i Midtøsten

Debaga leir for internt fordrevne i Irak. Video: Flyktninghjelpen

Debaga leir for internt fordrevne i Irak. Video: Flyktninghjelpen

Den negative utviklingen vi så i Midtøsten i 2017, har fortsatt i 2018. 4,5 millioner mennesker ble drevet på flukt i eget land i regionen i 2017. Samtidig fortsatte tallet på flyktninger å ligge på et skremmende høyt nivå.

Konflikten i Syria har nå vart to år lenger enn andre verdenskrig. Mange har mistet livet i beleirede områder, fordi hjelpeorganisasjonene har blitt nektet adgang av stridende parter. Noen steder fikk man frem hjelp, men de sivile fikk ingen beskyttelse mot krigshandlinger.

I Irak er millioner på flukt inne i landet uten mulighet til å vende hjem. De som har returnert mangler ofte helsetjenester, skolegang og vann. I det krigsherjede Jemen trenger 22 millioner mennesker humanitær hjelp og det er nå helt avgjørende å få til politiske avtaler som kan gjøre slutt på både blokaden og krigen.

Den israelsk-palestinske konflikten er mer fastlåst enn noensinne og en politisk løsning synes fjern. På Gazastripen har befolkningen opplevd tre kriger og levd under blokade i elleve år. Dette har ført til en uholdbar livssituasjon. En ny studie fra Flyktninghjelpen viser at seks av ti palestinske barn på Gazastripen opplever traume-mareritt.

Drives på flukt av organisert kriminalitet i Latin-Amerika

Folk står i kø for å få gratis mat på et suppekjøkken i Los Teques i Venezuela. Foto: Meridith Kohut/The New York Times/NTB Scanpix

Folk står i kø for å få gratis mat på et suppekjøkken i Los Teques i Venezuela. Foto: Meridith Kohut/The New York Times/NTB Scanpix

Folk står i kø for å få gratis mat på et suppekjøkken i Los Teques i Venezuela. Foto: Meridith Kohut/The New York Times/NTB Scanpix

I Mellom-Amerika fører organisert kriminalitet og vold til massive fordrivelser i flere land. I hovedsak har dette rammet El Salvador, Guatemala og Honduras, men det er fare for at volden vil spre seg ytterligere. Ved siden av de menneskelige lidelsene er også økonomien hardt rammet. De dypereliggende årsakene til volden og den organiserte kriminalitetens fremvekst må møtes med politiske tiltak.

Politiet ransaker unge menn på jakt etter våpen eller tatoveringer som avslører at de er gjengmedlemmer. Bilde fra San Salvador, som er hovedstaden i El Salvador. Foto: Tomas Munita/The New York Times/NTB Scanpix

Fjorårets lyspunkt, fredsprosessen i Colombia, er under press. Under presidentvalget i juni 2018 vant høyresidens kandidat Iván Duque med 54 prosent av stemmene. Han har kommet med sterk kritikk av fredsavtalen med geriljagruppen FARC og har krevd at den må reforhandles. Valgkampen viste at den colombianske befolkningen er dypt splittet.

Politiet ransaker unge menn på jakt etter våpen eller tatoveringer som avslører at de er gjengmedlemmer. Bilde fra San Salvador, som er hovedstaden i El Salvador. Foto: Tomas Munita/The New York Times/NTB Scanpix

Politiet ransaker unge menn på jakt etter våpen eller tatoveringer som avslører at de er gjengmedlemmer. Bilde fra San Salvador, som er hovedstaden i El Salvador. Foto: Tomas Munita/The New York Times/NTB Scanpix

Politiet ransaker unge menn på jakt etter våpen eller tatoveringer som avslører at de er gjengmedlemmer. Bilde fra San Salvador, som er hovedstaden i El Salvador. Foto: Tomas Munita/The New York Times/NTB Scanpix

Europa og USA strammer inn

Flyktninger varmer seg ved ilden på grensen mellom Hellas og Makedonia, nær Idomeni i nord-Hellas. Bilde fra mars 2016. Foto: Valdrin Xhemaj/EPA/NTB Scanpix

Flyktninger varmer seg ved ilden på grensen mellom Hellas og Makedonia, nær Idomeni i nord-Hellas. Bilde fra mars 2016. Foto: Valdrin Xhemaj/EPA/NTB Scanpix

Flyktninger varmer seg ved ilden på grensen mellom Hellas og Makedonia, nær Idomeni i nord-Hellas. Bilde fra mars 2016. Foto: Valdrin Xhemaj/EPA/NTB Scanpix

Avtalen mellom EU og Tyrkia har ført til at langt færre flyktninger og migranter kommer til Hellas. I 2017 kom det under 30.000 via den østlige Middelhavsruten, sammenlignet med over 850.000 i 2015.

Etter at Italia sommeren 2017 inngikk avtaler med den libyske regjeringen og grupper som kontrollerer deler av Libya, falt antallet flyktninger og migranter som dro fra Libya til Italia drastisk.

Tyskland og Frankrike har tatt imot et betydelig antall flyktninger fra Nord-Afrika, men mange rike land nekter å bidra til den globale fordelingen. Motstanden mot å ta imot flyktninger er spesielt stor i Øst-Europa, Japan og blant de arabiske gulflandene.

Også i USA er det en betydelig dreining i mer restriktiv retning. I 2016, Obamas siste år som president, tok USA imot 97.000 kvoteflyktninger. I 2017 fikk kun 33.000 kvoteflyktninger innpass i USA, og tallene ligger an til å bli enda lavere i 2018.

Store behov dekkes ikke

En rohingya-kvinne hjelpes ut av elven Naf, på grensen mellom Myanmar og Bangladesh, i november 2017. Foto: Hannah McKay/Reuters/NTB Scanpix

En rohingya-kvinne hjelpes ut av elven Naf, på grensen mellom Myanmar og Bangladesh, i november 2017. Foto: Hannah McKay/Reuters/NTB Scanpix

Mens politikerne i den rike delen av verden snur kappen etter vinden, øker krisen i konfliktområdene. De faktiske humanitære behovene er langt større enn midlene verdenssamfunnet stiller til rådighet. De siste fire årene ble i gjennomsnitt 60 prosent av de humanitære appellene finansiert. Ti år tilbake, i perioden 2007-2009, var tallet 72 prosent.

Både nasjonale myndigheter og verdenssamfunnet svikter ofte i å beskytte ofrene i konfliktene. En fluktsituasjon rammer spesielt kvinner og barn, men også andre sårbare grupper som eldre og personer med funksjonshemminger. I tillegg rammes mennesker på flukt i økende grad av organiserte kriminelle nettverk som kynisk utnytter personer i en ekstremt sårbar situasjon.

Stadig flere mennesker i verden som lider av alvorlig matmangel og sult, befinner seg i land med væpnet konflikt. Konflikter kan påvirke matsikkerheten direkte, gjennom å fordrive bønder og fiskere og ødelegge matvarelagre og utstyr, eller indirekte, gjennom å rasere veier og markeder.

Den største utfordringen i 2018 vil være å skaffe nok penger til å dekke helt nødvendige behov til et stadig stigende antall mennesker på flukt. Den rike delen av verden må ta på seg et langt større ansvar enn det vi har sett til nå. Å snu den negative trenden med at stadig flere mennesker drives på flukt, må få topp-prioritet blant politikere, både internasjonalt og i konfliktområdene. I en uforutsigbar verden er det viktig at FN får en avgjørende rolle i dette arbeidet.